
Til tross for en rundpinne som røk er ponchoen min endelig ferdig!
Jeg prøvde å lime pinnen med superlim, det holdt akkurat til jeg hadde fått alle maskene innpå igjen… 😦
Heldigvis strikket jeg meeeget forsiktig, så jeg mistet ikke så mange masker denne gangen.
Det gjenstod bare noen cm før ponchoen var ferdig, og nå var jeg litt lei av hele spetakkelet. Så ved hjelp av 3 ermepinner #7 og en haug hårstrikk(!) kom jeg i mål: Jeg festet et hårstrikk på ene enden av pinnen, strikket så mange masker jeg fikk plass til og festet et nytt strikk på den andre enden. Gjentok prosessen med neste pinne. Og med litt hjelp av den ødelagte pinnen fikk jeg strikket de resterende omgangene. Det tok hele ettermiddagen og kvelden, men det gikk!
Nå gjenstår bare å feste tråder og å dampe ponchoen. Dvs dampingen kan det være jeg dropper. Synes faktisk det ble litt fint med rullekant nederst.
Ponchoen er deilig å ha på, lun og god. Og den ble akkurat sånn som jeg håpet! Det var ikke så lett å se hvordan den kom til å bli mens den var på den trange pinnen, så det var jo litt spennende. Ponchoen er varm sjokoladebrun med glitrende kobbertråd i. Fargen kom ikke så godt fram på bildet, og kobbertråden synes ikke i det hele tatt.
Datteren min vil også ha poncho, så det blir nok en til snart. Heldigvis ikke like stor!