Det har gått noen spennende og interessante diskusjoner inne på HobbyBoden i det siste, blant annet denne om "trendgarn" : http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=39893&highlight=snobb (Tror du må være innlogget for å lese.) Dessuten er det veldig artig å være med på hemmelig-uvenn-produktkonkurransen på samme forum. http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=37613&highlight=uvenn Begge disse trådene engasjerer åpenbart mange. Og man gjør seg jo noen tanker etterhvert. For her er det to ytterligheter: Garn som er så eksklusivt og vanskelig tilgjengelig at man må ha bekjentskaper for overhode å få tak i det og så garn som ingen vil være bekjent av å eie. Hvor befinner jeg og mitt garn oss på denne skalaen tro?
Nydelig håndfarget Wolmeise. Ikke så lett å få tak i.
( Bildet er lånt herfra: http://flickr.com/photos/strickwerk/2232706484/ )
Jeg er nok absolutt ingen garnsnobb. Jeg LIKER fint garn, men blir det for dyrt og eksklusivt får jeg prestasjonsangst og strikkesperre. Jeg gidder heller ikke å jakte på godbiter som koster en kvart dagslønn. Er nok mer man-tager-hvad-man-haver-typen. Halv pris (som på det tidligere mye omtalte opphørssalget hos DONNA DESIGN) kan få meg til å gå fra konseptene og hamstre, men har jeg BRUKT noen av de dyrebare nøstene jeg kjøpte? Kremt…. I ettertid ser jeg jo at jeg skulle ha rasket med meg de vanlige trauste garnsortene og ikke lassevis med alpakka og annen luksus. Vel, da har jeg lært noe og kan bruke nyervervet selvinnsikt ved neste anledning. Og så får jeg mote meg opp til å sprette det første alpakkanøstet.
For ikke så veldig lenge siden hadde jeg litt hobbytørke og fant ingenting jeg hadde lyst til å lage. Så meldte jeg meg på Hemmelig Uvenn, sendte avgårde en pakke med garn og fikk MASSE tilbake. Og vips var produksjonen i full gang igjen, til tider med dobbeltskift. Om jeg ikke er den som lager det beste uvenn-produktet så er jeg nok den som har laget mest. Og jeg koser meg! Jeg eksperimenterer og prøver meg fram, og blir det ikke perfekt så pyttsann. Hadde jeg ødelagt et dyrt nøste hadde jeg nok blitt lei meg, men her er det ikke så farlig. Blir resultatet ille nok kan jeg jo vinne hele konkurransen! *glis*
Deilig syntetisk pelsgarn!
Mye av garnet som har endt opp som uvenn-garn har faktisk vært populært i en ikke alt for fjern fortid. Pelsgarn var jo for eksempel STORT det, men nå vil ingen være ved at de eier eller bruker det. Samme med mohairgarn. Registrerer at traust norsk raggegarn heller ikke er noe kult å eie eller å bruke. Vel, jeg er nok ikke kul, for jeg syns det var mye bra garn i pakken min jeg. Det gjelder bare å finne de rette prosjektene. Og DA er vi på min banehalvdel!
-"Du er nok ikke kunstnertypen du, du er mer…. håndverker. sa en av lærerne til meg da jeg gikk på Kunst & Håndverkslinjen. Det var neppe ment som et kompliment, og akkurat der og da ble jeg faktisk litt lei meg. Men det stemmer jo. Jeg ER en god håndverker, i alle fall innen mitt "fag" som er strikking. Jeg har solide kunnskaper om materialer, redskaper og teknikker, jeg leser engelske oppskrifter ute å blunke, jeg kan regne om strikkefasthet og kopiere ut fra et bilde, jeg kan lage egne mønstre osv. Jeg har også rimelig bra oversikt over hva som er i tiden av både garn og modeller. Og jeg synes det er en utrolig spennende verden som har åpnet seg med Ravelry. Jeg er en av dem som forsyner meg grovt med inspirasjon og mønstre, men jeg bruker garn som er lett tilgjengelig og ikke nødvendigvis så fryktelig eksklusivt. Men kunstner er jeg nok ikke. Funksjon er for viktig for meg, ting må kunne brukes.
Håndverkeren i meg ser etter mulighetene i materialet jeg har framfor meg. Hvordan kan jeg få fram det beste i det? Hva kan det bli som faktisk fungerer og kan brukes? Jeg har nok laget ting som har vært både stygge og upraktiske, men det har ikke vært med vilje. Reglene for hva som er stygt og fint har også endret seg med tiden. Pastellgul pusegenser i syntetmohair har jo vært ultramoderne i sin tid det også.
Forstår godt at man kan føle seg som en unge i en godtebutikk med alt det lekre garnet som plutselig bare en en korttransaksjon unna. Og har man lyst (og råd) er det jo bare å plukke fra øverste hylle. Jeg husker fortsatt følelsen første gang jeg så flerfarget garn på den lokale garnbutikken. Verden har snurret rundt noen ganger siden det!
Jeg opplever det ikke som snobbete å kjøpe dyrt "designergarn". Men det jeg synes er litt trist er når noen strikker nydelige ting og nesten unnskylder seg fordi de "bare" har brukt garn fra Gjesdal. Det er vel knapt andre enn meg som tør å legge ut noe strikket i akryl eller 80-tallsmohair på skryteveggen, kjenner at jeg gjør det nesten på f av og til.
For meg er et vellykket prosjekt noe som fungerer i bruk. Luen av restegarn og den tykke grå strikkejakken i akryl/ull som Klumpen har brukt hver dag hele vinteren er for meg særdeles vellykkede prosjekter. Det nydelige, florlette hullmønstersjalet som ligger ubrukt i skapet er en fiasko. For andre ville nok sjalet være mest verd.
Jakken har fått knapper og luen øreklaffer siden bildene ble tatt.
Jeg tok en test en gang – hvilken type garn er du? Jeg ble dishcloth cotton. Egentlig ikke så dumt selv om det ikke er så spennende. Jeg liker best å lage praktiske bruksting. Og så er jeg en produsent. Jeg liker å strikke masse, og jeg liker at det går fort! Jeg er nok mer produktorientert enn prosessorientert også. Andre kan kose seg med å strikke nydelige hentesett i tynn babyull og etter mønster. Slikt får jeg magesår av. Tynne pinner + å kopiere noe som andre har laget er absolutt ikke meg. Jeg beundrer veldig de som strikker store, flotte plagg på tynne pinner og med sytrådtynt garn. Men jeg kommer aldri til å gjøre det selv. Har ikke tålmodigheten som skal til selv om det strikketekniske nok er godt innenfor det jeg mestrer. Jeg er en brukstingstrikker som av og til gir meg i kast med mer avanserte prosjekter fordi jeg blir fascinert av en ny teknikk. Men jeg ender alltid opp tilbake til det trauste og praktiske. Og da velger jeg garn deretter. Hadde jeg syntes det var lykken å bruke en måned på å strikke et spindelvevstynt lacesjal i silke/kasjmir hadde jeg brukt tid til å velge det perfekte garnet og også betalt det det kostet. Men kasjmirgenser til Klumpen blir nok ikke aktelt. Med mitt garnforbruk måtte jeg ranet en bank for å finansiere forbruket hvis jeg bare skulle velge eksklsive garnsorter. Så da er det bra at det faktisk finnes rimelige alternativer. Og gensere i Smart fungerer helt utmerket til en aktiv krabat som skitner seg ut igjen fortere en jeg rekker å vaske.
Etter all filosoferingen gir jeg meg i kast med neste uvenngarnprodukt. Kos deg med det du liker å holde på med du også! Og har du lest alt dette synes jeg at du fortjener en belønning. Så løp og kjøp noe du virkelig har lyst på! (Men kredittkortnummeret mitt får du ikke altså! Ikke garnet mitt heller!)
Mimounas Hobbyblogg 