Linse-pusen fra i sommer er her fortsatt.
Etter mange forsøk på å finne eierne (legge ut bilder på Facebook, følge med på savnetmeldinger i avisen/på nett) gav vi omsider opp. Det finnes åpenbart MANGE svarte katter med hvitt bryst der ute, for vi fant to etterlysninger etter katter som lignet. Men dessverre var det feil pus begge gangene. “Vår” pus er tante, men er ikke chippet. Så der brast det siste håpet.
Å levere en katt til omplassering om sommeren er rimelig håpløst, så vi fant ut at han fikk bli her til skolen startet igjen. Men så var høsten så mild, og beslutning(svegring)en ble endret til at han kunne bli her så lenge det var varmt nok til at han kunne sove ute. Pus hadde nemlig forlengst flyttet inn i sykkelskuret.
Så kom den første frostnatten. Pus endte opp på et teppe i yttergangen, og sovnet søtt. Nå måtte vi bestemme oss. Skulle pus få bli her eller ikke? Fordi to (eller egentlig en og en halv, siden tenåringen har blitt student) i huset har pelsdyrallergi er en innekatt uaktuelt. Og det virket litt slemt å bare la pus være i gangen eller ute. Så vi bestemte oss for å låne et kattebur og levere ham til dyrebeskyttelsen.
Etter en realitetssjekk med en katteglad venninne endte vi likevel opp som katte-eiere. Pus er en utpreget utekatt som trives best når han kan komme og gå fritt. Her har han en stor hage som han “eier”, flere steder å gå inn når været blir for ille, og matskål + teppe innendørs. Store, voksne hankatter er ikke lette å få omplassert, så sjansen er relativt stor for at han hadde fått noen uker/måneder i bur og så blitt avlivet. At han er småsær og klorer/biter når han blir skremt gjør det ikke bedre. En kort rådslagning endte opp med at vi ikke klarte å sende ham avgårde til en såpass usikker framtid. Så nå står kattseng og ormekur på handlelisten. Sånn kan det gå.
Klumpen er overlykkelig, det har vært noen kvelder med snørr og tårer fordi pus ikke skulle få bli boende her. Hovedpersonen selv tar det hele med knusende ro. Han har vært her siden påske, og har nok aldri vært i tvil om hvor han hørte til.
Klumpen (tju)lånte kameraet mitt, så han er fotograf i dette innlegget. Motivene er tak, vegger, fryktelig nære nærbilder av nesebor mm. Og noen relativt greie kattebilder. Her kommer et lite utvalg:
Vi har ikke stoler eller bokhylle i gangen altså, pus jobber seg stadig innover i huset. Med det resultat at støvsugeren har fått svingt seg, og tenåringen har gått med rennende nese. Vi må nok bli litt strengere (og flinkere til å lukke dører) hvis dette samboerskapet skal fungere. Dessuten liker pus garn! Jeg kan ikke strikke når han er i nærheten, for da stikker han av med nøstet. Ikke bra!
Nå tror jeg at jeg får lese meg opp på kattepsykologi, for der er der temmelig blankt. Har vokst opp med hund, og katter er jo helt annerledes. Bare det å tyde kroppsspråket er litt gresk for øyeblikket. Men vi finner vel ut av ting etterhvert.
Ha en fin ny uke!
Mimounas Hobbyblogg 