Pinneguri er utrolig flink med strikkepinnene, jeg har mange ganger beundret de nydelige mønsterstrikkete babyteppene og sjalene hennes. Og for ikke å snakke om de flotte sokkene da. Forseggjorte i lekre farger og på tynne pinner. Og nå har hun designet en ribbestrikket barnegenser som hun deler med oss andre. Du finner den her under gratismønstre: http://pinnehobby.blogspot.com/ Og her finner du den på Ravelry: http://www.ravelry.com/patterns/library/barnegenseren-ikke-helt-ribba

 

Oppskriften går opp til størrelse 4 år. Og jeg har vel tidligere nevnt at 5-åringen min er av den laaange sorten. Han ligger rett under gjennomsnittshøyden for 8-åringer og er i tillegg ekstra lang i ryggen. Og tynn som en sild. Så da er det fint å kunne “skreddersy” strikkeplaggene.

 

Pinne # 2.5 er ikke helt min greie. Og dessuten avslørte et dypdykk i rollerne med Babyull og tynt strømpegarn at det var dårlig med flere nøster i samme farge. Så da plukket jeg heller med meg en pose Superwash Ullgarn fra Trysil Garn. En påbegynt genser til meg selv måtte bøte med livet, den hadde nok uansett aldri blitt fullført.  

 

Jeg tok utgangspunkt i Nonstop-trøyen og fant ut at størrelse 2 år på pinne # 3.5 burde bli passe. Strikket bolen like lang, dvs 37 cm før delene ble satt sammen. Samme lengde på ermene. Og det funket bra det.  :o)

  

 

 

 

Dette ble en “man tager hvad man haver“-genser; jeg brukte en lysere gråfarge på bolen enn på ermene. Rett og slett fordi det ikke var nok av noen av dem. Striper er usansett tingen – man ser at arbeidet vokser og så forsvinner restegarn og oddenøster som en røyk.

 

Jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke – nesten. Droppet fingerhullet, og så endret jeg litt på raglanfellingen. Jeg lot  vrangmaskene på sidene av fletten “spise” maskene som skulle felles. Jeg laget ikke noen forhøyning bak på skulderstykket heller, det ble ikke pent med stripemønsteret. Fortsatte bare til jeg hadde 108 masker igjen og felte så løst av i vrangbordstrikk.

 

 

 

 

Genseren sitter som en skudd, super under regntøy og parkdress. I følge Klumpe KLØØØR den, men det sier han om det meste. Tenker den ender i barnehagen, og med en tynn langermet ulltrøye under går det nok bra. Den er såpass vid i halsen at det ikke blir hudkontakt der heller.

 

Klaffen bak var en smart detalj. Den hindrer at det blir glipe når han bøyer seg. Og genseren kunne ikke vært så mye sidere foran.  Å starte omgangen midt bak er ikke noe sjakktrekk når man strikker striper. Akkurat der kortsluttet visst øverste etasje litt. Og da jeg kom på det orket jeg ikke å rekke opp igjen. Men det er jo en enkelt sak å flytte fargeskiftene til den ene siden da. Neste gang.

 

Genseren er vel ikke det peneste jeg har laget, men det viktigste er uansett at den ble et greit brukspagg.  Og så får jeg endelig lokket på rolleren med superwashgarn. Da er nestemann ut kassen med strømpegarn. Jeg tror rett og slett at det får bli noen par tynne ullsokker til samme krabaten. “Ullsokkene” jeg fant  butikken inneholdt hele 25% ull. Jippi… Det går forhåpentlig raskt unna med flerfarget garn og enkel ribbestrikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette sjalet har jeg rett og slett glemt å blogge…

 

 

 

 

I følge prosjektsiden min på Ravelry var det ferdig 23. august. Men så klarte jeg ikke å bestemme meg for om jeg skulle blokke det eller ikke.

 

Mens jeg tenkte nøye over den problemstillingen forsvant sjalet i en haug med klær på soverommet. Og ble først gjenfunnet da jeg tømte Klumpens seng for ting som ikke hørte hjemme der. Det var jo greit at han har et sted å sove når han kom hjem, kremt…  Imens hadde jeg verdens beste blokkematte.  :o)

 

Sånn så sjalet ut ublokket:

 

 

 

 

 

Jeg liker strukturen rillene gir, men sjalet var temmelig lite. Og så bølget den elastiske avfellingskanten seg.

 

Etter å ha brukt nærmere en time på å spenne ut sjalet med en million knappenåler gav jeg opp. Det er bortimot umulig å blokke en rett kant pent på den måten. Blokkestenger har herved rykket kraftig oppover på ønskelisten. Så jeg dro i sjalet for å få det bredere og hengte det pent til tørk brettet dobbelt langs midten. Det funket sånn noenlunde, kanten bølger litt fortsatt.

 

 

 

 

Mamma har en tendens til å dukke opp på feil/rett tidspunkt, alt etter hvordan man ser det. Og nei, hun synger ikke. *fnis*

 

Mønsteret heter Romney Kerchief og er designet av Jared Flood/Brookly Tweed. Det er et kjøpemønster, men pussig nok ligger det gratis på bloggen hans. Det er uansett ikke så avansert da.

http://www.ravelry.com/patterns/library/romney-kerchief 

 

Garnet er Kauni, jeg brukte ca 300 meter. Pinne # 5. Og fargene er – selvsagt – mye finere i virkeligheten. Synd at den beste strikke-årstiden faller sammen med perioden for dårlige blitzbilder. Jaja, sånn er det.

 

 

Da var det jammen lørdag i dag også.  :o)

 

 

God helg!

Mitt første forsøk på å strikke Smurfas smUGGS ble ikke helt vellykket. Jeg fikk ikke kjedemaskekant rundt sålen + at en del andre småting ble litt forskjellige. Så da la jeg dem til side og startet på nytt med grått garn. Tenkte at jeg bare fikk rekke opp igjen og bruke det hvite garnet til noe annet.

 

Men så var det det at jeg hadde strikket begge skoene samtidig, og jeg hadde kommet såpass langt at bare den øverste kanten manglet. Kanskje de kunne brukes til noe likevel?

 

Det kunne de. Jeg strikket vrangbord rett opp og pyntet med heklekanter og silkeblomster. Og etter litt blokking ble de slett ikke så verst.   :o)

 

 

 

 

De ser litt snodige ut når det ikke er føtter nedi. Ribbestrikken trekker seg sammen og får heklekanten til å stå ut som en vifte. Her trengs det en fotmodell…

 

 

 

 

Klumpen hjelper gjerne til.

 

 

 

 

Sånn ja.

 

 

 

 

Dette ble jo fint?

 

 

 

 

Eller kanskje heller sånn?

 

 

Njaaa, litt vel tynne bein på den tuppen. Men Dukkeba er muligens ledig for oppdrag?

 

 

 

 

Hun hadde visst litt for kraftige legger. Men ellers passet de fint.

 

 

Nå har helgefreden senket seg i heimen. Jeg har vært overbevist om at det er LØRDAG siden jeg stod opp, så da blir jo helgen ekstra lang også, hihi. Klumpen venter med barnehage til mandag, han var kjempetrøtt etter to dager på reisefot. Så nå har vi vært på biblioteket og lånt nye filmer. Og en fornøyd femåring har hoppet i søledammer og vasset i alle “elvefarene” som striregnet har gravd ut i veien. Enn så lenge er det visst gøy med øs-pøs.

 

 

Da er det “Staj Wajs” på TV og middag som neste punkt på programmet.   :o)

Da er gutta på tur hjemme igjen. Brune og fine, i motsetning til oss som er i ferd med å utvikle svømmehud og gjeller…

 

Klumpen har fått på seg den nye Nonstop-trøyen, og jeg som trodde at den skulle gå langt nedover stumpen. Sånn ser den ut uten innhold:

 

 

 

 

Størrelse 7-8 år med noen ekstra cm i lengden.

  

 

 

 

Haha. Den går bare såvidt nedenfor bukselinningen. Han må jammen ha vokst på 3 uker. Heretter blir det størrelse 10 år i lengden. Heldigvis trekker han ikke så mye i bredden da.

 

 

 

 

– Skjer det noe spennende der ute tro?

 

Da er LEGO-en spredd utover hele gulvet igjen og vaskemaskinen jobber for fult. Egentlig kjekt at alt er tilbake til normalen.

 

Ha en fin fredag.   :o)

 

Jeg sparte Angora Tweed-garnet fra uvennpakken helt til slutt. Gikk og beundret de fine nøstene og hadde nesten ikke råd til å bruke dem. Garnet så jo så deilig mykt og godt ut, nesten litt for luksøriøst til mitt bruk. Men til slutt var det ingen vei utenom. Og da jeg så at Bittamis fine votter skulle strikkes på pinne # 4 tenkte jeg at dette jo måtte være den rette matchen.

 

 

 

Vottene er ferdige, og bihulene mine er pottetette. Fysj som det garnet støvet. *host*

Tørt og ekkelt å strikke med var det også, omtrent som dårlig spunnet bomullsgarn. Synes sluttresultatetet ble ujevnt og klumpete. Og som selve kronen på verket – vottene KLØØØR. Mulig det bare er jeg som er sær da, for jeg blir gal av alpakka rett mot huden også, mens jeg fint tåler det meste av ren ull.

 

 

 

Tenkte i utgangspunktet at disse skulle bli gave, men nå er jeg litt usikker. Skal skylle dem opp først og se om de blir bedre. Fargen er jo fin da.

 

 

 

“Heldige” meg har ca 100 gram garn igjen fordelt på 3 farger. Dette blir nok gøy.  *atschooo*

 

Bittas vottemønster er veldig pent, så jeg prøver meg kanskje igjen med et annet garn. Og hvis du også har lyst på et par så legger hun ut mønsteret så snart alle teststrikkerne er ferdige. Så da er det bare å følge med.  :o)

Det går unna med uvenngarnet mitt.  :o)

 

Tre nøster Lerke har blitt et nytt antrekk til Dukkeba.

 

 

 

 

smUGGS’ene passer faktisk også, eller de er vel en smule for store da. Jeg var visst litt grundig med blokkingen.

 

 

 

 

Det gikk med nøyaktig ett nøste til den lille ribbestrikkete luen. Den er så elastisk at den sikkert kan brukes i flere år hvis man starter med oppbrett som her.

 

Dusken er laget av et lite hvitt restenøste fra loftet. Ren ull, tror det er Safir.

 

 

 

 

Toppen heter Jemen-vest og finnes her: http://hjertego.blogspot.com/2011/09/jemen-vest-rundstrikket.html#comments  Det gikk med nøyaktig 2 nøster, bare noen små stumper igjen. Men jeg strikket den litt større enn originalen da. Eller rettere sagt, jeg måtte ha flere omganger/pinner for å få de riktige målene. Sikkert fordi jeg brukte tynnere garn og i tillegg strikker stramt.

 

Siden jeg ikke hadde nok garn i en farge strikket jeg striper. Det gikk greit på selve bolen, men det ble mange tråder å feste på bærestykkene, og ikke så fint i sidene der jeg byttet farge. Så jeg anbefaler ensfarget bærestykke. Heklet picotkanter rundt ermene for å pynte litt, men det var ikke nok til halskanten.

 

 

Vi setter nedbørsrekord på vestlandet for tiden. Jippi… Men jeg blir i alle fall flink til å utnytte de små pausene da. En halvtime opplett var nok til å få knipset noen bilder. For innendørsfotografering er og blir en begredelig affære. Så Dukkeba ble nok litt våt i stumpen, man det får hun tåle, hihi.

 

Det ble TO vester mens jeg først var i farten.

 

 

 

 

Her har jeg brukt Juvel fra idena.

 

Synes formen er så grei på disse små plaggene, og ribbestrikken gjør at de passer lenge. Størrelse 0-6 månder er supert, den starter som lang tunika/vest og ender opp som en liten undertrøye. Lette å strikke er de også, det er kombinasjonen av riller og ribbestrikk som gir dem fasong.

 

 

 

På den ene siden må ribbestrikken midt på bærestykket starte og slutte med 2 vrange, ellers stemmer det ikke. Jeg valgte å ha den siden som bakside.

 

 

Nå trommer regnet mot ruten igjen, så da er det vel bare å hive på nytt tevann og finne fram strikkepinnene.

 

 

Happy knitting.  :o)

http://www.fashionmefabulous.com/2008/12/project-design-cozy-winter-hats.html

 

– Jeg vil ha DEN GULE på toppen, opplyste tenåringen.

 

Underforstått: – Strikk den til meg. NÅ.

 

Jeg har søkt og lett etter både designeren og luen på nettet uten hell. Det finnes en aspasia på Ravelry, men hun har 0 prosjekter å vise fram. Så da var det bare å sette seg ned for å studere bildet nærmere.

 

Jeg valgte dobbel tråd Dale Babyull, samme fargekombo som på citrusluene jeg strikket. Og så startet jeg med 96 masker i god Arne & Carlos-tradisjon.  :o)

 

 

 

 

 

Dette var jo strengt tatt ikke så vanskelig da, bare store ruter i glattstrikk med glattsiden annenhver gang på retten og på vrangen. Snurp sammen i toppen og sy på en knapp trukket med en rillestrikket lapp. Isi pisi.

 

Luen fikk riktig form. Men så var det størrelsen da. For modellen på bildet over her er IKKE 16-åringen.

 

 

 

 

Jepp. Det er Dukkeba.

 

112 masker på pinne # 4.5 ble baggy til dukken men en stramtsittende lue til tenåringen. Vil tro den passer perfekt til en 2-3-åring. Så jeg må nok øke kraftig ut etter vrangborden på neste forsøk. Men ellers ble den visst godkjent. Nesten.

 

– Njaaa, litt for lys gulfarge, mente frøkna.

– Men gult er kult for tiden, så du blir nok kvitt den.

 

Jaja. På’n igjen.

 

 

Og så må jeg bare vise fram dagens lille grøss:

 

 

 

 

Denne lille “sjarmøren” satt og koste seg i solen under meisebollen. H*n var så opptatt med å spise at jeg kom nær nok til å ta på den. Men det turde jeg ikke. Skal si den fikk farten opp da den endelig så meg.

 

Nabolaget kryr av katter, og vi har et par skikkelige jegere som snoker rundt her. Så den blir nok ikke gammel hvis den er såpass uforsiktig. Bortsett fra halen var den jo fin da, nydelig pels og små sorte perleøyne. Men ikke akkurat noe man vil ha rundt huset.

 

Nå ser jeg at den svarte nabokatten har inntatt stilingen i hagen, så da er det nok duket for et lite drama. Urk…

 

 

Petticoat Socks ble ferdige til slutt, jeg strikket på dem innimellom andre prosjekter. Selv om jeg likte mønsteret blir det neppe flere. De er ikke særlig elastiske, og alle miniflettene var tunge å strikke.

 

 

 

 

Jeg endte opp med størrelse 39, og det var i grunnen greit. For jeg har visst en del sokker fra før. Så disse blir gave til en som bruker akkurat den størrelsen.

 

 

 

Det er lov å bruke selvlysende tights når man er regnfast og alene hjemme. Så det så. *fnis* Men i dag kom endelig solen. Og i følge værmeldingen blir det opplett i morgen også. Ikke verst.  :o)

 

Nå er hagmøblene flyttet inn i skuret, jeg har luket ugress og ryddet litt rundt i hagen. Og vaskemaskinen surrer og går med runde nummer to. Det blir soltørket sengetøy i kveld. Lykke. Noen plommer har jeg reddet også, men de smakte ikke noe godt. Vasne og sure. Jaja. Jeg har fortsatt syltetøy igjen fra i fjor.

 

Ha en fin fredag du også.

Jeg har vært teststrikker igjen.  :o)

 

 

 

 

Smurfa står for mønsteret, tror kanskje det har påvirket navnevalget litt, hihi.  ;o)

 

Det er jammen litt arbeid å lage oppskrift, artig å være med på prosessen. Og disse ble jo slett ikke så verst til slutt. *fornøyd*

 

 

 

 

Her er de stoppet ut med en plastpose i hver sko. Skal dusje dem med vann og la dem tørke slik. Men bilder først, solen tittet jammen fram igjen.  :o)

 

Jeg brukte Safir og pinne # 3.5, det ble bare en bitteliten rest igjen av nøstet.

 

 

 

 

Synes sålen fikk så fin form. Og kanten rundt lager en markert overgang til selve skoen.

 

 

Det var visst dagens ANDRE oppdatering det. Og regne gjør det fortsatt. Men nå har jeg startet på en SOLSKINNSLUE, så får vi se om det hjelper.

Jeg er absolutt ingen morgenfugl, i alle fall ikke frivillig. Men i dag våknet jeg til SOL. Helt fantastisk når det har regnet så mye og så lenge at jeg nesten hadde glemt at det fantes alternativer.

 

Klokken hadde såvidt passert åtte da damen dro med seg nyblokket sjal og fotoapparat ut i hagen. Jeg måtte jo utnytte den fantastiske LYSET.

 

 

 

 

Jeg glemte helt at det i grunnen blir best bilder når det er overskyet, fargen på sjalet ble feil her. Men pyttsann.

 

Det var skarp, klar høstluft ute, nokså kaldt og rått etter en fuktig natt. Men utover dagen tror jeg det blir bra. Kanskje må jeg ta en siste inspeksjonsrunde for å se om jeg finner en og annen spiselig plomme også. Klarer ikke helt å gi opp håpet.

 

 

 

 

Jeg liker fortsatt dette mønsteret. Enkelt og pent. 

 

 

 

 

Og så ble det en enkel stripelue av de siste garnrestene. Her gikk absolutt alt med, jeg måtte “låne” en trådstump fra sjalet for å fullføre fellingen. Luen er strikket fra toppen og ned uten mønster.

 

 

 

 

Holder på med flere nye prosjekter, men i dag tror jeg de skal få hvile litt. Jeg vil UT og få frisk luft i lungene.

 

 

Måtte leke litt med lyset når jeg først var i gang.  :o)

 

 

 

 

Motlys gjennom gardinene.

 

 

 

 

Og taket vårt er i grunnen fint det.  ;o)  Originalt fra 1927 faktisk, like gammelt som huset.

 

 

Ha en vakker høstdag.  :o)

 

 

 

                        ***********************************************************

 

 

Buhuu, det begynte Å REGNE i det jeg trykket “publiser”, og nå er himmelen helt grå over huset.

 

Men jeg fikk i alle fall en god start på dagen da, de gyldne morgentimene var fine uansett.