Jeg strikker fortsatt på Vivid. Og etterhvert som rutene blir ferdige, melder tusenkroners-spørsmålet seg: 

 

MÅ man blokke hver rute individuelt før sammensying?

 

Når teppet skal vaskes senere, må det jo blokkes på nytt. Og da er det sydd sammen. Kjenner at lysten til å blokke 54 ruter hver for seg er minimal.

 

En spørrerunde på Ravelry gav akkurat det svaret jeg IKKE ville ha. Jeg må nok pent blokke rutene først for å få er pent resultat. Sukk hjerte. Så da var det bare å finne den enkleste og mest praktiske metoden. Jeg fikk tips om dette blokkebretettet: 

http://www.hosjette.no/shop/product/blokkeplate?tm=&sm=tilbehor/blokking 

 

Dessverre har nettbutikken ferie til midt i august, og jeg trenger noe NÅ, helst i går. Så da ble det en enklere løsning.

 

 

 

 

Jeg klippet ut et kvadrat i papp, la lappene oppå og nålet dem fast i hjørnene og langs tre av sidene. Lirket ut pappen, og nålet den siste siden fast.

 

 

Ellers er dagens lærdom: Ting VOKSER når de blir blokket.

 

Jeg hadde hentet ned et liggeunderlag fra loftet, og dandert 24 lapper pent utover. Etter vask fikk jeg plass til halvparten. Så nå er Klumpens seng dekorert med de 12 siste. Satser på at de blir tørre før han skal legge seg, ellers blir det spikermatte.

 

 

 

 

Det gikk med uhorvelige mengder med knappenåler, måtte låne en ekstra eske fra mamma. Så heretter blokker jeg 12 om gangen, det er akkurat passe.

 

 

 

 

Vi har sommer i Bergen, og 26 grader i stuen. Varmt! Men ting tørker i alle fall fort, hihi.

 

 

Nyt solen og resten av søndagen! 

Det går unna med Østlandsgarnet mitt! Håper ikke det er på tilbud fordi det skal gå ut, for det er et godt garn til mellomtykke gensere. Sistemann ferdig er en rød Marius i størrelse XS. 

 

 

 

512 gram på pinne #3 og 3.5. Jeg oppdaget til min store skrekk at det røde farget kraftig av da jeg brukte jo restene til prøvelapp på Vivid-teppet. Så da var gode råd dyre! Løsningen ble å fylle en stor balje med kaldt vann og en god dæsj eddik. Puttet genseren forsiktig nedi, og det gikk heldigvis bra. Den slapp ikke farge i det hele tatt, og det hvite forble hvitt. Genseren duftet eddik lenge etterpå, men det forsvant heldigvis med grundig lufting. 

 

Vaskemaskinen min nekter fortsatt å sentrifugere. Dvs, den sentrifugerer på slutten av vaskeprogrammene. Men den nekter å jobbe når jeg stiller den inn på kun sentrifugering. Kjempeirriterende, for det tar jo mye lengre tid å få strikkeplaggene tørre nå. Klemmer ut mest mulig vann i et badehåndkle, men det blir ikke like effektivt. 

 

 

 

 

Linsepusen kom selvsagt luskende da han så hva jeg holdt på med. Han har hatt en frustrerende sommer i år, katter er ikke så glade i regn. Men i dag koste han seg i solen.

 

 

 

 

– Mjau! Husk å ta bilde fra den beste siden min. 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/15-11-marius-genser-rund-sal-2

 

Dette ble den siste røde genseren, jeg fikk ikke tak i mer garn. Men jeg har fortsatt igjen en god del blått og koksgrått. Så da må jeg bare finne ut hva jeg skal strikke av det.

 

 

Ha en fin fredag!

I går plaskregnet det. I morgen er det også meldt øs-pøs. Og det blir visst lenge til sommeren titter innom igjen. Men i dag har vi sol!

 

 

 

 

Regnet og de lave teperaturene hadde tatt knekken på de fleste blomstene vi plantet. Men trioen i kroken hadde klart seg. 

 

 

 

 

Gressløken og den marokkanske mynten stortrives visst, de vokser nesten ut av bedet.

 

 

 

 

Samme med den spanske margeritten.

 

 

 

 

Og ugresset, sukk. Det er overgrodd overalt. 

 

 

 

 

Så den ene fine dagen i juli ble tilbragt med å luke. Litt usikker på om det var et smart valg, men det trengtes i alle fall. 

 

I morgen er det nok strikkevær igjen, men i dag jubler jeg for bringebærtorner i fingrene, skitt under neglene, og rød nese. 

 

 

Ha en fin sommerdag du også, uansett vær.  :o)

 

 

Genseren jeg hadde mest lyst til å stappe lengst inn i skapet, har fått en ny sjanse. Den ser ikke fullt så pingvin-aktig ut på niesen. Men hun har visst (så merkelig, hehe) nok slike gensre nå. Den passer fint til datteren også, men hun vil ikke ha den. (- Den er stiv, og den kløøør!) Så da får jeg vel beholde den selv, da. Den er supervarm, og fungerer fint under regntøyet. 

 

 

 

 

Fry Frysepinne kommer nok til å bo i denne til vinteren. Den ser bedre ut når jeg har kommet meg litt etter skuffelsen. Og så får jeg strikke en ny, stor kosegenser. Jeg har i alle fall nok garn!  ;o)

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/vegurinn-beygir-inn-a-mean-gangandi

 

 

 

 

Så da får jeg vise fram Dropar med modell inni også.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/dropar

 

Ny oppdagelse når det gjelder strikkeboken: Det står ikke i alle oppskriftene om det er herre- eller damestørrelser. På noen av plaggene er det åpenbart, men andre er uni-sex. Og dette er tydeligvis HERRE-størrelse S.  Den ble derfor litt stor, men er varm og god. Og det er jo godt denne sommeren. 11 grader ute, brrr!

 

 

Men det er en ny uke, og den blir akkurat så god som vi gjør den selv. 

 

God mandag!

 

 

 

 

Eller vent nå litt, det er jo fortsatt juli. Lett å ta feil i farten. 

 

 

 

 

Utsikten fra kjøkkenvinduet mitt. Tett, lydløst regn av typen som gjør deg gjennomvåt på sekunder. Og aldri stopper. 

 

Men livet er ikke så ille hvis det verste man har å klage over er været. Og på den andre siden av vinduet ser det staks litt bedre ut.

 

 

 

 

Varm te, og et nytt teppeprosjekt. Og så fant jeg Jorids Votteboka på tilbud til 149 kroner. Den fikk bli med hjem.  :o)

 

 

 

5 lapper er ferdige, den sjette er på pinnene. Nå begynner mønsteret å sitte i fingrene, så da kan jeg faktisk se på TV samtidig. 

 

Jeg bruker Østlandsgarn og pinne #4.5. Litt irriterende at det går med 26-27 gram per rute, det hadde vært greit å få to av et nøste. Men jeg tover sammen endene, og passer på at de kommer i den rillestrikkete kanten. Da synes det nesten ikke. 

 

 

 

 

Her er første rute blokket og klar. Den var 24 cm da jeg tok ut nålene, men har trukket seg litt sammen, Så nå måler den ca 23 cm.

 

 

God søndag til deg som titter innom!  :o)

 

 

 

Denne hadde jeg glemt å blogge! Siste islandsgenseren til niesen, Ár trésins. Størrelse S, og 616 gram Lopi på pinne #4.5 og 6. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/ar-tresins-design-41-2

 

 

 

 

Jeg synes det ble litt liten kontrast mellom det grå og det brune, men hun likte den sånn. Og det er jo det viktigste. Vi ble enige om å kutte ut mønsterborden nederst på bol og ermer, fordi hun bare hadde ett nøste brunt. Oppskriften sa to nøster. Men jeg endte opp med å bruke drøyt et halvt nøste, og det var masse igjen av både det hvite og det grå også. Og da hadde jeg forlenget bolen i tillegg. 

 

 

 

 

Konklusjon: Det var oppgitt alt for mye garn til samtlige oppskrifter jeg har strikket fra denne boken. Sånn at jeg satt igjen med flere 100-gramsnøster, og det er jo ganske voldsomt! Et godt tips er å sjekke hvor mye garn andre har brukt, før man setter i gang. Ravelry er gull verd!

 

Ellers er genserne generelt korte i bolen, og trange i halsen. Så det kan være lurt å legge til litt på lengden, og å sjekke om det faktisk er mulig å få hodet gjennom halsringningen. Jeg kuttet ut den siste felleomgangen på alle sammen. 

 

 

Blir det flere islandsgensere? Tja, det kan hende. Men nå er det noe helt annet på pinnene mine. Man må ha litt variasjon.  :o)

 

 

God helg! 

 

 

Kjempeskuffelse!

 

Jeg strikket ferdig genseren, og ble mye mer fornøyd med stripene denne gangen. 

Skylte den opp, og skulle bare sentrifugere ut vannet før jeg la den til tørk. Da jeg kom tilbake til vaskemaskinen, var den i full gang med et vaskeprogram, selv om den var innstilt på kun sentrifugering. Jeg dobbeltsjekker ALLTID at jeg har satt på riktig program. Slo av maskinen, satte den på sentrifugering en gang til (genserern var dryppvåt), og det samme skjedde. Den fylte inn vann, og startet å vaske. Måtte låne mammas vaskemaskin for å få sentrifugert genseren, men da var skaden alt skjedd. Så nå har jeg en tykk, tovet brynje. Og en vaskemaskin som har blitt koko.

 

Måtte gå en lang tur for å få ut litt damp etterpå. Og trøsteshoppet et kilo Østlandsgarn. Men jeg oppnådde i alle fall det som var målet, å bruke opp masse restegarn. Og noen får en VELDIG tykk og varm genser som nesten ikke klør. Så aldri så galt, tovingen gjorde garnet mykere.

 

 

 

 

Jeg tok den på meg mens den fortsatt var fuktig, i håp om at den skulle forme seg etter kroppen. Føler meg litt som Pingu her, det er så vidt jeg kan bevege armene. 

 

Hele herligheten veier 698 gram, og er strikket på pinne #4.5 og 6. 

 

 

Etter mye prøving og feiling, opprekking og om-igjen-strikking ble det faktisk en genser av restegarnet mitt. Her er den nyvasket, og ligger til tørk. 

 

 

 

 

Jeg prøvde å overbevise meg selv om at den lilla stripen var helt grei. Men nei, det var den jo ikke. Den var stygg!

 

 

 

 

Så da ble det gjort kort prosess: Genseren ble halshugget. Jeg hadde nok gjort det enklere for meg selv hvis jeg hadde gjort dette FØR vask, for garnet tovet seg sammen. Men av kom den, og så var det bare å strikke oppover igjen. Litt plundrete å skifte retning pga maskene som løftes løst av, men det meste kan jukses til. 

 

 

Fortsettelse følger!  

Veien blir til mens du går. (Og Google Translate er min venn.  ;o)

 

 

 

 

Min tredje islandsgenser i Lopi-garn ligger til tørk. Den får dere se senere. Men jeg tok en tur på loftet og rasket sammen alt jeg fant av både Lopi og Lettlopi. Dumpet det i sofaen, og begynte å legge planer. Noen nøster ble plukket vekk, andre lagt til. Til slutt satt jeg igjen med en haug som kunne bli til noe. 

 

 

 

 

Her går det etter prøve-og-feile-metoden. Strikke, rekke opp, strikke, rekke opp igjen. Men noe begynner å ta form. 

 

Ellers må jeg si at det visst ikke var hukommelsen min det var noe feil med likevel. Alt VAR mye bedre under krigen. Og Lopi-garnet var mykere før i tiden. Disse årgangsnøstene er jevnere spunnet, mindre stikkete, og inneholder mye mindre rusk og rask enn de nye. Det jeg strikker blir jevnere og penere.

 

Har populariteten til islandsgarnet fått dem til å gå på akkord med kvaliteten? Synd i så fall. Men nå bruker jeg opp restene, og så blir det nok ikke kjøpt mer islandsk ull på en stund.

 

 

Da strikker jeg videre, mens den forrige genseren tørker. Selv om jeg sentrifugerer dem, tar det omtrent et døgn før de er skikkelig tørre. Bra man er tålmodig, hihi.

 

 

Ha en fin søndagskveld! 

 

 

Noen ganger får jeg litt dilla på et mønster. Så da ble det nok en Aftur, også denne i Østlandsgarn. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/aftur-9

 

 

 

Det regner stort sett hele tiden, så da ble det innendørsbilder. 

 

Genseren er klar rød, en farge som er håpløs å fotografere. Mønsteret er strikket i koksgrått, varm gul, brent oransje og limegrønt. Det øverste bildet er nok nærmest riktig fargegjengivelse. 

 

Jeg brukte pinne #3.5 og 4, og genseren veier 558 gram.

 

 

 

Samme størrelse som den forrige. Litt usikker på hvem som skal få denne. For jeg har visst *kremt* 5 håndstrikkete, røde ullgensre i skapet fra før. Så kaaanskje behovet for flere ikke er så veldig påtrengende. 

 

 

Det er jammen stille i bloggverdenen nå, veldig få som titter innom for tiden. Så jeg tror jeg setter ned tempoet til feriemodus, jeg også. Strikker stort sett på store prosjekter, så da er det ikke så ofte noe blir ferdig. Men det kommer nok et innlegg i ny og ne likevel. 

 

 

Nyt sommeren!