Da er det andre juniparet også ferdig, strikket i Babyull på pinne #3.

Raske og morsomme å strikke, men jeg savner tommelen. Synes liksom det er lenge siden jeg sluttet med å bare lage hull i siden……

Jeg plukket opp masker langs oppleggskanten og strikket dem sammen fra vrangen.
Mønsteret ble jo morsomt på baksiden også.  :o)

I oppskriften stod det at 16 fargete mønsterstriper på pinne #2,5 skulle passe rundt hånden. Jeg strikket 20 slike striper på pinne #3, og likevel er de litt stramme rundt overarmen.

Jeg "arvet" to poser deilig åttitallsgarn på onsdag. Deriblant fant jeg noen nøster akryl/viscose-blanding i en fin blåfarge. Garnet var mykt og godt å ta i, ikke knirkete som akryl ofte er. Så da fant jeg ut at jeg ville prøve å strikke en liten genser av det. Jeg startet i går ettemiddag og festet trådene for et par timer siden.  Og her er den:

Litt Cobblestone-inspirert men strikket på min egen måte. Jeg strikker konsekvent raglangensre ovenfra og ned, det er mye enklere å regulere størrelsen da + at det er lett å forlenge bol og ermer senere.

Genseren min har fått en liten vrangbord med rullekant i halsen. Bærestykket er strikket etter samme prinsipp som alle raglangenserne mine, men jeg økte 16 masker jevnt fordelt på hver 4. omgang. (= annenhver rille) Og så har jeg laget rillestrikkete striper i sidene på bolen. Jeg strikket IKKE forkortede rekker etter bærestykket, så da fikk jeg ikke den fine overgangen som originalen har. Men genseren ser helt OK ut på likevel.

Aner ikke hvor garnet kommer fra, men teksten på bandolæret er i alle fall fransk.  Oppgitt pinnestørrelse var #3-4,5. Jeg brukte #4,5 og kunne nok ha brukt tykkere pinner enn det også.

Ganet var faktisk behagelig å strikke med, og genseren ble myk og lett. Nå skal den få seg en tur i vaskemaskinen, det er en stund siden 80-tallet…..

Da er to junipar ferdige.  :o)

Siden mønsteret er så luftig og sommerlig prøvde jeg først med bomullsgarn. Det ble fryktelig slaskete og stygt, så da måtte jeg finne fram ullgarnet.

De helt hvite er strikket i dobbel Babyull på pinne #4 og de ublekete er strikket i Safir på pinne #4,5. Begge parene har fått en liten heklet picotkant rundt mansjetten.

Disse skal snart ut på reise.   :o)

Paret i Babyull ble litt trange til meg, de passet bedre til Frøken Trettenåring.

Her finner du mønsteret: http://www.purlbee.com/pretty-lace-handwarmers/2008/3/22/pretty-lace-hand-warmers-the-pattern.html

Og her er linken til bloggen med alle pulsvarmerne i: http://pulsvarmeralong.blogspot.com/

Den siste uken har vært noe av det tøffeste jeg har opplevd. Alt skjedde på en gang, hele uken har gått i ett uten pusterom. Alt det praktiske som skulle ordnes i forbindelse med begravelsen kom samtidig med avslutning i både Klumpens barnepark og på Storesøsters skole. Parken legges ned, så der var det avslutningsfest for store og små på torsdag. Storesøster skulle ta farvel med lærer og klassekamerater etter 7 år på barneskolen. Og så var det foreldremøte på ungdomsskolen der hun skal begynne. Masse praktisk som skulle ordnes, beskjeder og informasjon som skulle både overbringes og mottas og selvsagt var det  mange følelser oppi det hele. Fredagen kuliminerte det hele med skoleavslutning om morgenen, deretter begravelse og sammenkomst her hjemme. Nesten helt uvirkelig.

Men så var plutselig alt over. Alt det jeg hadde gruet meg til var bak meg, og jeg henger fortsatt sammen. Jeg har klart det jeg måtte klare. Det er en liten seier i det.

I dag våknet jeg til første dag i sommerferien. Vi har ikke kunnet planlegge noe pga pappas sykdom, men nå kan vi faktisk reise hvis vi vil. Vi må planlegge ferie jo! Og til høsten starter Klumpen i ny park og Storesøster på ny skole. Nytt og spennende for begge to (og for mammaen også!) Ny start på mange ting.

Pappa er borte, det endrer seg ikke. Men etterhvert som sorgen blekner kommer forhåpentligvis alle de gode minnene tilbake. Jeg tror det.

Det ER faktisk god terapi i et håndarbeid. Den siste uken har vært tung, og jeg har vært sliten og lei meg. Men når kvelden kom og det ble stille i huset  var det  vanskelig å finne roen, og da  var det godt å ha noe å henge fingrene i. Dermed ble det både Garnmysterium og junilue.

Jeg hadde tenkt å lage personlige gaver både til Klumpens parktanter og Storesøsters lærer. Det fikk de.  :o)

Trettenåringen valgte ut et sjal til lærerinnen sin og så kjøpte vi en fin nål til. Og parktantene fikk noe de sikkert kommer til å trenge til høsten igjen. To nye vennskapsugler ble det også en sen kveld.

   http://www.headhuggers.org/patterns/kpatt18.htm

Da er junilue #2 også ferdig. Jeg har bare strikket den ene nå, den andre laget jeg til Gullklumpen for lenge siden.

Den oransje luen er altså junilue-bidraget, strikket i favorittgarnet mitt for tiden.  :o)
I bakgrunnen skimtes neste prosjekt.

Det er ikke så lett med billedredigering, jeg prøvde  å fikse fargene på dette bildet. Siden det var umulig å få dem riktige begynte jeg å leke litt:

Plutselig hadde jeg MANGE luer!  *fnis*  Ikke alle fargene ble like fristende da……

Jeg brukte gratisversjonen av www.photoshop.com/express Ikke det mest avanserte da, men det er jo ikke jeg heller.

Her kommer mitt bidrag. Det har vært ferdig en stund, men jeg fikk ikke sydd på reimen før i dag.

Siden vesken min ble ensfarget valgte jeg å markere alle "sømmene" med kjedesting i brunt + at jeg heklet rundt  kantene. Blomsten er brodert på frihånd med kjedesting.

En runde på 60 grader holdt i massevis; vesken krympet til ca 1/3 og ble tykk og stiv. Jeg kjenne det godt i fingrene etter å ha sydd på reimen….

Reimen ble veldig stiv, jeg vurderer å lage en ny. Får se hvordan den er i bruk først.

Her finner du designeren bak vesken: http://www.nonipatterns.com/collections.php 
Hun lager utrolig mye fint!

Og her er originalen:

Litt snodig, for "Mysterie-veskene" ble speilvendt av denne.

Dette var et morsomt mysterium, gøy at spenningen varte helt til den siste delen kom.

Tusen takk til Liv-Toril!

Takk til alle dere som skrev hilsener og gode ord i det forrige innlegget mitt. Slikt varmer.  

Det er 5 dager siden pappa døde, men det føles mye lengre. Verden begynner sakte men sikkert å falle på plass igjen og vi finner tilbake til hverdagen.

Pappa døde hjemme og han lå her et døgn før han ble hentet. Jeg trodde det skulle være skremmende, men det føltes godt og riktig. Det var her han hørte til og her han ville være. Hagen bugner av blomster nå, og jeg plukket hvite, duftende prestegårdsroser til ham som han fikk med seg.

Vi har begynt å rydde ut av rommet hans – den tomme sengen, oksygenpumpen, alt det som hører til når noen ligger alvorlig syk. Det føltes så  vondt og rart å gå inn der og se den nakne sengen, pyjamasen på krakken, medisinglassene og vannflasken på nattbordet. Og hva sier man til en liten gutt som forvirret løper rundt og leter etter morfar?

Dagene går på et vis, med småbarn i huset blir det aldri rolig. Klumpen krever sitt og holder høyt tempo fra han står opp til han legger seg. Dessuten er det mye praktisk som må ordnes. Men om kveldene har det blitt stille i huset. Da har det vært godt å ha noe å henge fingrene i. Garnmysteriet mitt er ferdigtovet, det var et akkurat passende prosjekt nå i helgen. Jeg har vært litt på nettet også, men jeg er ikke i humør til å være sælig aktiv.

Livet går videre, det må det.

 

Du sovnet stille inn i dag, i det samme huset og i det samme rommet der du ble født for 81 år siden. Det ble et langt liv pappa, og bortsett fra det siste året tror jeg det var et godt liv.

Vi visste denne dagen ville komme. De siste månedene har vært lange og tunge. Du har kjempet en hard kamp som du ikke kunne vinne. Og jeg har sett min store, sterke, trygge pappa bli redusert til nesten ingenting. Jeg har sett deg kjempe for hvert åndedrag, jeg har sett at du har vært redd og at du har hatt det vondt. Nå er det over.

Du sov da jeg gikk for å hente Klumpen i barneparken. Da jeg kom tilbake var det over. Du hadde sovnet inn med mamma ved siden av deg. – "Mosse sover." sa Klumpen.
Ja vennen, mosse sover nå.

Takk pappa.

I am a Snapdragon What Flower Are You?

"Mischief is your middle name, but your first is friend. You are quite the prankster that loves to make other people laugh."


Tja, var dette helt meg tro?   *søker selvinnsikt*

Ellers så plaskregner det her i dag, og det har det visst tenkt å fortsette med.  Bare 13 grader ute, brrrrr! Nesten så jeg trenger varmen fra det etterhvert enorme Garnmysteriet i fanget. Jeg tilbrakte tydeligvis årets sommer innendørs med sykt barn. Jaja….

Klumpen er fortsatt syk. Søndag var endelig feberen borte, og vi pustet lettet ut. Om kvelden kom utslettet. Hele ungen var rødprikkete! En kjapp telefon til legevakten (de var veldig hyggelige og hjelpsomme faktisk!) kom vi fram til at han nok hadde fått "Den fjerde barnesykdom". Det var typisk med flere dager med høy feber, og så får de utslett når feberen er over. Vi fikk beskjed om at han ikke var smittsom og kunne gå ut hvis han ellers var i fin form. Det er han ikke, han har fortsatt ørebetennelse og surklehoste. Så da får vi holde oss inne noen dager til. Sukk.

Da blir det Postmann Pat-filmer for Klumpen og sofa-strikking for meg. (Jeg skal SITTE i sofaen altså, ikke strikke en sofa. Tror jeg. Mysteriet er vel på størrelse med en toseter snart, hihi!)

Modellen min likte visst IKKE å bli iført strikket telt…..