Høsten er her, i morgen er det 1. september. Og jeg kjenner at jeg absolutt ikke er klar.

 

Det har vært en spesiell sommer, både værmessig og med alt det andre som har skjedd. Og jeg har lenge kjent på at jeg lengter veldig etter hverdager med trygge og forutsigbare rutiner.

 

Klumpen er forlengst tilbake i barnehagen, storesøsteren prøver å finne seg til rette på ny skole. Overgangen fra ungdomsskole til videregående er jammen stor. Vi har hatt noen runder med sykdom, og i dag sendte jeg – litt under tvil – en 16-åring med rød nese og uten stemme på tre dagers skoletur.

 

Det har skjedd mye som skal fordøyes, både på hjemmefronten og rundt oss ellers. En god vennine mistet moren sin i helgen. Fryktelig trist selv om vi lenge hadde sett hvilken vei det bar. Samtidig har det vært feiringer, gaver og kos. Smakebiter av alt livet har å by på av godt og vondt, ristet sammen til en mix som vel er det LIVET består av. Man kan ikke plukke og velge. Men jeg kjenner at det hadde vært deilig å finne hvilepulsen nå, å synke ned i godstolen med en lydbok eller noe kjekt på TV-en, et strikketøy som går av seg selv – og selvsagt blir kjempefint til slutt – og en rykende kopp te. Men det kommer nok det også.

 

Jeg har blitt “begavet” i det siste, Med GARN, selvsagt. For en stund siden fikk jeg massevis fra snille Berit, og nå i det siste har det dukket opp pakker fra både Tirilltunge og Nena. For noen dager siden fant jeg jammen en pose med garn på trappen også, den hadde Magiske Pinnar lagt der. Kjempegøy, selv om de jeg bor med sukker tungt hver gang.

– ENDA mer, hvor skal du gjøre av alt???

 

Der det finnes hjerterom finnes det garnrom. Så jeg har tømt poser og esker, sortert og ordnet på loftet. Og nå er nesten alt systematisert og ryddet på plass i rollerne mine. Supert med oversikt, og så har jeg så smått begynt å legge planer for hvordan jeg skal angripe materien. Noen rollere renner nesten over. Jeg elsker fargerikt strømpegarn, men jeg har verken “råd” eller tålmodighet til å strikke strømper av det. Nå nå går ikke lokket på kassen mer. Tenker det blir sjal, pulsvarmere, tynne luer +++ av en del. Og så har jeg fryktelig mye blandingsgarn med bomull i. Det rene bomullsgarnet har jeg vært flink til å bruke, men altså ikke blandingsgarnet. Så nå har jeg plukket med meg en haug nøster Brilla og Cotton Viscose som skal få bli skjerf. Fant ut at det gikk greit å mixe dem, og garnene er jo faktisk nydelige med flott glans.

 

 

 

I det rette lyset skinner dette som gull. Og jammen skjulte det seg en liten stjerne inne i nøstet også.  :o)

 

Inspirasjon til dette fant jeg her: http://www.ravelry.com/projects/TinaMorkhoj/halstrklde

Og hun hadde igjen funnet SIN inspirasjon her: http://karen-ditte.blogspot.com/2010/09/bonderv-i-kopi.html

Som igjen hadde funnet inspirasjon et annet sted…

 

Hvordan MIN versjon er strikket skal jeg komme tilbake til når skjerfet er ferdig. Det blir tungt, blankt og ganske så lekkert synes jeg.

 

 

DA er det på tide å begynne på oppvasken og å planlegge middagen. Men humøret er i alle fall litt bedre enn da jeg startet å skrive. Og jeg har fått ny tekopp med tilhørende blåbærte av tenåringen. Så dagen har absolutt potensiale.

 

 

Sender en viruell klem til alle som trenger. Eller forresten, jeg er raus. Klemmer til alle. Ha en deilig dag videre.  :o)

 

 

 

 

 

Traction Man er Klumpens store helt. Vi har lest bøkene så mange ganger at jeg nesten kan dem utenatt. Og Traction Man har verdens tøffeste garderobe, inkludert kamuflasjevest.

 

Jeg hev meg på en uformell Stephen West-along inne på – ja, nettopp – uormelt.net. Han har både kjøpe- og gratismønstre, og jeg valgte ett fra sistnevnte kategori: 

Purl Ridge Scarf  http://www.ravelry.com/patterns/library/purl-ridge-scarf.

 

Garnet jeg brukte var i utgangspunktet helt feil, men man må jo prøve likevel. Originalen er strikket i tykt, glatt spettete ullgarn. Jeg brukte lodden Morella med korte fargeskift. Den som intet våger intet vinner…

 

Jeg la opp 20 masker ekstra og strikket glad og fornøyd i vei på pinne # 4. Det er samme garn som jeg brukte til Hitchhiker, men her oppførte det seg veldig annerledes. Istedenfor å smelte fint sammen dannet fargene uregelmessige flekker. Hmmm…

 

Jeg valgte likevel å strikke videre, og dermed satt jeg igjen med et supert kamuflasje-skjerf. Det ble straks og øyeblikkelig adptert av Klumpen, og endte først som teppe til Woody. Men vi fant ut at det i grunnen passet fint til ytterjakken og de nye gummistøvlene også.  :o)

 

Dette blir et “gå-på-tur-skjerf”, han får ikke bruke skjerf i barnehagen.

 

 

 

 

– Koffor må du ALLTID ta bildar mamma? sukket avkommet litt frustert. Men en pose med smågodt hjalp godt på samarbeidsviljen.

 

 

 

Woody på fanget, Spiderman på T-skjorten Traction Man-skjerfet rundt halsen. Da er vel det viktigste med på bildet.  ;o)

 

 Og nå er jeg klar for nye strikke-eventyr.

 

Ha en god søndag.  o)

Jeg jakter videre på verdens beste tøffelmønster. Og da er dette så langt mitt siste forsøk: http://www.piece-by-piece.net/Knit/ballet_slippers.htm

 

 

 

Første par ble strikket nøyaktig etter oppskriften. En tråd Mor Aase raggegarn + en tråd Silja. Liten rundpinne # 5.5. Superenkle, og kun to tråder å feste til slutt. Ingen sømmer, bare å felle av.

 

Den observante leser ser at også disse har fått marsipanroser. Hvis det finnes sort marsipan da?

 

 

 

 

Tøflene passer perfekt til mine føtter størrelse 38. Ikke HELT perfekt da, siden jeg egentlig trenger ett par i 37 og ett i 39. Men de er heldigvis enkle å regulere.

 

 

 

 

Etter avanserte beregninger, noe med kvadratrøtter og relativitesteorien, kom jeg fram til at 2 riller +/- tilsvarer en skostørrelse. Så disse er akkurat litt for små = størrelse 37. Da gjenstår bare å strikke et par med to EKSTRA riller.

 

Det første paret datt av føttene, derfor fikk de en liten heklekant som oppstramming. Her strikket jeg en ekstra omgang ribb og felte litt stramt av. Det ble bedre.

 

Jeg fikk nesten 3,5 tøfler av nøstet med Silja, men da var det tomt. Så ribbekanten på det siste paret er med svart Babyull.

 

Disse er raske å strikke, krever lite garn, er tykke og varme og ser helt OK ut. Jeg jakter fortsatt på det ultimate mønsteret, men enn så lenge blir det nok flere av disse her ja. Skal prøve å strikke dem i ensfarget garn neste gang, kanskje det blir penere?

 

Det er jammen fredag igjen, og Klumpen er endelig frisk. Så i dag RYDDES det. En hel ukes kjekssmuler, LEGO-klosser, tegnesaker +++ skal  ryddes på plass der det hører hjemme. Og så er det HELG. 

 

Fin fredag.  :o)

 

Mannen min har en venn med tvillingdøtre. Har strikket litt ymse til dem før, men da var de jo bittesmå. Nå nærmer de seg to år.

 

Vanligvis er det ikke noe problem å finne passende gaver på loftet. De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg *kremt* strikker en del til kassene jeg har stående der oppe. Men jeg er vel minst like kjent for å ikke like å lage flere av samme ting. Så tvilling-gaver var det dårlig med.

 

Gavene må gå i posten snart for å nå fram i tide, så da gjaldt det å finne et kjapt mønster. Jordbærluer pleier å være en suksess til småjenter på den størrelsen, og disse er superenkle: http://www.ravelry.com/patterns/library/berry-baby-hat Med dobbel Babyull og pinne # 4.5 gikk det så det suste.

 

 

  

Ett stykk jordbærlue.  :o)

 

 

Jeg liker effekten av det spraglete babygarnet til Gjestal mixet med ensfarget rødt. Men restenøstet jeg hadde holdt bare til EN lue. Og det ble litt kjipt å strikke nummer to helt ensfarget.

 

Langt nede i en roller fant jeg litt blått garn av samme sort. Ett jordbær og ett blåbær kunne jo også bli bra.

 

 

 

 

 

Haha. Akkurat for lite garn. Da er det bare å kjøpe et nytt nøste.

 

 

Jeg har rikelig av Babyull i ulike gulnyanser. Og honninggul + sitrongul sammen ble bra. Så dermed endte dagens produksjon med to citrus-luer. Endelig to like.

 

 

 

 

Da får den røde + den blå bo på loftet enn så lenge. Men de får nok nye eiere snart de også. Jeg har strikket hauger og lass av lignende luer i årenes løp, og de forsvinner vanligvis fort. Utrolig søtt med småbarn med frukt på hodet, hihi.

 

 

 

 

Blir i godt humør av disse her jeg. Synd at ingen av MINE unger vil gå med dem, de er nok for store.

 

 

 

Dette sjalet har jeg siklet på siden mønsteret ble lagt ut på Ravelry: http://www.ravelry.com/patterns/library/hitchhiker

 

Men Hitchhiker er et kjøpemønster, og jeg har ikke noe kort så jeg kan kjøpe ting og tang på nett. Ikke skal jeg ha det heller, det er rikelig med gratisoppskrifter å velge mellom. Og jeg vet at straks jeg hadde hatt et kort i hånden hadde det blitt veldig fristende å kjøpe både garn, mønstre, bøker, strikkepinner, knapper +++. Alt BILLIG selvsagt, men nok billige ting blir fort dyrt. Dessuten har jeg en ung frøken her som også fryktelig gjerne vil at mamma skaffer seg VISA elle PayPal eller helst begge deler. Og hun ønsker seg IKKE garn. Så nei.

 

Jeg strikket derfor glad og fornøyd videre på andre sjal, men sånn innimellom dukket det jo opp Hitchhikere på blogger og skrytesider, og hver gang kjente jeg at jeg fortsatt hadde gruelig lyst til å strikke ett…

 

En grei ting på Ravelry er at mange legger ut underveis-foto. Og det finnes mange gode fotografer som tar tydelige bilder. Så til slutt satte jeg meg ned og begynte å telle masker. Om jeg ikke fikk det helt likt så kunne jeg jo lage min egen variant som lignet. Så da fant jeg fram restegarn og begynte å prøve meg fram.

 

 

 

 

For å si det slik: En av de 2340 som har lagt ut Hitchiker på Ravelry har et bilde av strikketøyet sitt liggende oppå oppskriften. Og jeg dumpet helt tilfeldig innom akkurat den prosjektsiden. Skjebnen? Nok var lesbart til at jeg fikk bekreftet at jeg var på rett vei. Så da var det bare å fortsette, denne gangen med “ordentlig” garn. Og sånn ble resultatet:

 

 

 

 

Garnet heter Morella, et nytt bekjentskap for meg. 70% akryl og 30% mohair, men det kjentes faktisk ikke syntetisk ut i det hele tatt. Nydelig mykt og godt å strikke med. Jeg brukte pinne # 4 og fikk 36 “tenner”. Da var det bare et par meter igjen av det andre nøstet.

Jeg er ikke så fryktelig glad i garn med korte fargeskift, men dette ble faktisk finere strikket opp enn på nøstet. I grunnen er mønsteret genialt til slike garnsorter, så det kommer nok flere. 

 

Tusen takk til Nena/Anne-Lene for både dette garnet og mere til.  :o)

 

 

 

 

Jeg ble kjempefornøyd med sjalet, så dette blir mitt. Men å ta bra bilder av det viste seg å ikke bli så enkelt. Armene mine er visst for korte, sukk. Og på de bildene der sjalet synes rimelig greit har jeg lite flatterende trippelhaker og rare grimaser. Så dessverre, de får dere ikke se.

 

 

 

 

Sjalet kan danderes på utallige måter, jeg har tilbragt litt tid foran speilet i dag, tjihi. Har det faktisk på meg i skrivende stund også, jeg begynner nemlig å bli litt gruggen i halsen. Og det vil vi jo ikke ha noe av, i alle fall ikke etter snart en uke innesperret i heimen med en unge som har magevirus. Har akkurat fjernet et par hekto knuste Mariekjeks og salt potetgull fra sofaen og fra under stuebordet, urk…

 

 

 

Da er det tøfler som står på menyen. Eller kanskje jeg heller skal lage middag?

 

 

Uansett, ha en super onsdag.  :o)

 

Klumpen er småsyk, akkurat sånn at han ikke kan gå ut men er frisk nok til å kjeeeede seg. Så nå har vi vært hjemme siden torsdag kveld. Den unge mannen er dårlig i magen, mammaen begynner å bli smårar i hodet. Aktivitetsnivået er nemlig nokså høyt, lydnivået likeså. Snakketøyet går i ett  – Koffor dèt då???

 

Må innrømme at det blir fristende å ty til TV-en sånn innimellom ja. Nå har vi til og med funnet fram gamle videoer fra loftet. Men så er det slik at avkommet slett ikke liker å se film alene. – Sitt me’ meg mamma! er en grei ordre. Da er det bare å parkere i sofaen.

 

Tullenor bidrar også gjerne til å opprettholde sinnets munterhet – de klarte å klusse det til så hele nabolaget ble uten både summetone og internett i nesten et døgn. Jippi. Ingen nettaviser, ingen bloggsurfing, ingen Ravelry…

 

MEEEN, fruen har strikket. Meter på meter på meter av garn har blitt gjort om til ribbestrikk, to rette og to vrange. Jeg hadde planer om å strikke en Nonstop-trøye til en ung dame på 6 år. Det ble til to. Den første ble rett og slett alt for trang, selv om jeg la opp til størrelse 7-8 år og i tillegg brukte tykkere garn og pinner enn det som stod i oppskriften. Passe irriterende.  

 

 

 

 

Da var det bare å starte på nytt igjen, denne gangen på pinne # 4 og med rosa Kauni. Det ble heldigvis bra. Og mot en liten bestikkelse stilte faktisk Klumpen opp som modell.  *fnis*

 

 

 

 Fotografering i ekspressfart  – Den kløøøøøør!

 

Toppen skal få seg et bad i MILO, og dessuten er mottakeren rimelig tøff når det gjelder ull rett på kroppen. Så det skal nok gå bra.

 

 

Og så var det den for trange toppen da. Jeg hadde strikket alt for langt til å rekke opp igjen. Så etter et par timer i selskap med blant annet sauen Shaun…

 

 

 

 

 

Det dukker nok opp noen som kan bruke denne også. Og garnet var et hyggelig bekjentskap, det lignet veldig på gode, gamle Perlekrepp i tvinningen. Jeg brukte akkurat to nøster og har to igjen. Så hvis jeg finner overskudd til å strikke enda en har jeg fine gaver til to søte tvillingjenter. Neste år burde de være passe, så da har jeg litt tid på meg heldigvis.

 

 

Da venter video med Ole Brumm og et sjal i rillestrikk…

 

 

Ha en fin ny uke!

Jeg har mye rart liggende på loftet. Og noe blir alltid liggende igjen når jeg raider rollerne på jakt etter garn til neste prosjekt. Båndgarn er vel nesten like utdatert som pelsgarn. Men plutselig kom et lite hvitt nøste trillende, og under det fant jeg et stort opprekksnøste i sart babyrosa. Sistnevnte passet supert til marsipanrosene på settet i forrige innlegg.

 

Da rosene var heklet ble garnet liggende på stuebordet. Der lå også en rundpinne # 5. Og så skjedde det som ofte skjer når det finnes garn & pinner i nærheten; jeg begynte å strikke.

 

Først tenkte jeg at dette bare ble tull, men etterhvert som det vokste begynte det å se mer og mer OK ut. Det spagetti-aktige garnet hadde tung og fin fall, og det så ut til å kunne ble et brukbart stort sjal også.

 

 



Skikkelig cowgirl-skjerf dette her.  :o)

 

Da det hvite garnet tok slutt gikk jeg over til å strikke hullrader i rosa. Fikk brukt opp så og si alt, jeg har kanskje nok rosa igjen til en liten marsipanrose.

 

 



 

Njaaaaneiii, litt for babyaktige farger til meg.

 

 

 

 

Kanskje en fiks rosett kan hjelpe?

 

Hmmmm…

 

 




Her ble jammen fargene nesten riktige.

 

 



Gemalen og Klumpen drar snart for å besøke svigerfamilien, og jeg hadde *kremt* lovet å strikke noen smågaver de kunne ta med seg. Blant annet en haug tøfler. *kremt igjen*

 

Vel, nå får i alle fall en ung dame på 5 år nytt sjal, skal bare hekle en mer barnevennlig rosett til å lukke det med først.

 

 

Nå er det onsdag og klestørkevær ute, så da får jeg vel tusle en tur ned i vaskekjelleren da.

 

 Ha en god dag du også.  :o)

 

Jeg ble fristet til en kjapp samstrikk inne på Uformelt, og resultatet ble denne jakken:

http://www.purlbee.com/little-baby-sweater/ 

 

 



 

Det var ingen ferdige prosjekter inne på Ravelry, så her pløyet vi ny grunn. Og mønsteret var jo litt artig konstruert da. At jeg ikke har noen baby å gi den til er en uviktig bagatell. Det dukker nok opp en før eller senere.

 

Oppskriften var til størrelse 0-6 mndr, og den skulle strikkes på pinne # 3,25. Jeg har ikke pinner med kvarte numre, og siden jeg strikker stramt går jeg vanligvis opp til # 3.5. Det gjorde jeg nå også. Resultatet ble DIGERT. Ser at de fleste andre som strikker denne også får store plagg, så sjekk strikkefastheten hvis du vil lage en sånn.

 

 



 

Jeg brukte 2 nøster mørk blå og ett nøste lilla Milk & Honey fra Vikinggarn. Av restene fikk jeg akkurat nok til en liten lue i velkjent modell.  :o)

 

Garnvalget var nok ikke perfekt, for det var umulig å feste trådene pent. Det stikker ut små “barberkoster” uansett hva jeg gjør, til og med der jeg har heklet inn endene. Sukk. Men fargene er jo fine da. De minner om blåbær med melk – melken får sånn farge når man moser bærene med sukkeret. Mmmmm…

 

 

 

 

Det regnet plutselig da jeg skulle ut og ta bilder, så da ble det fotografering i trappen istedenfor. Gummistøvler har vi rikelig av.

 

Settet ble litt stort til Dukkeba, jeg tipper det passer en 1 1/2-åring. Og så dukker det visst opp marsipanroser over alt for tiden, tjihi…

 

 

Ha en god mandag i regnet.  :o)

Jeg jakter på det ultimate masseproduksjons-tøffelmønsteret. Det skal være godt på foten, se pent ut, være lett å tilpasse i størrelse, fungere som TV-strikk og ikke bli kjedelig når jeg har strikket et halvt dusin par eller så. Ser for meg at det skal bli neste smågave til alle de rundt meg som drukner i luer og pulsvarmere. *’kremt*

 

Første mønster ut ble dette: http://www.ravelry.com/patterns/library/plain-or-flowery-slippers  Gratismønster til pinne #4, og det krever bare 1 1/2 nøste raggegarn. To par av tre nøster med andre ord, eller supre restegarnsspisere.

 

Dagens lille sjokk kom da jeg åpnet rolleren med raggegarn. Den var bunnskrapet. Jeg har visst vært for flink til å slanke garnlageret akkurat her, og så har ikke REMA1000 hatt kampanje på Mor Aase raggegarn i år. Slemmingene.

 

LITT garn klarte jeg heldigvis å skrape sammen; et helt nøste og to smårester av nettopp Mor Aase ble forvandlet til disse:

 

 



 

De endret mottaker inne på Ravelry underveis i prosessen. Disse ble slett ikke “gifts” likevel, jeg tenker at jeg tar dem selv jeg, hehe…

 

 



 

Fotograferingen bød på visse problemer. Vi har en utrolig kosesyk nabokatt, og straks jeg prøvde å sette meg ned i trappen for å ta tøflene på var pus parat. Med den digre buskete halen halvveis oppe i bihulene mine snuste han sånn passe interessert på fottøyet.

 

 



 

– Mjauuu, får jeg ikke sitte på fanget???

 

 

Pus er diger og blytung, og han koser med klørne ute, så neitakk. Har fortsatt arr fra forrige gang jeg ikke reiste meg opp fort nok.

 

 

 

 

Tøflene ble reddet før han fant ut at det kanskje kunne være interessant å smake. For de luktet jo litt sau.

 

 

Det blir nok ikke dette mønsteret jeg går for. De ble fine, og de sitter godt på foten. Men det var for mye telling og smådill til å strikke foran TV, og så er det alt for mange sømmer på dem. Jeg er som kjent ikke særlig glad i monteringsarbeid.

 

 



Marsipanroser derimot kommer jeg nok tl å lage mange av. De er superkjappe, og så er er de jo pene også. Det finnes flere oppskrifter på nettet og i bøker, men jeg laget min egen variant. Her er den i all sin enkelhet:

 

Legg opp 16 lm, hekl 3 staver i den 4. lm fra nålen. Fortsett å hekle 3 staver i hver lm, i den siste hekler du i tillegg 1 fm og 1 lm. Da har du en fin korketrekker som formes til en rose og nestes sammen med et par sting før den sys på. Det hele tar mindre enn 10 minutter, og det går ikke med mange meterne med garn heller.

 

I dag er det sol her, men det er et tydelig drag av høst i luften. I natt var det skikkelig kaldt, brrr. Tenker jeg får kle meg godt og teste ut neste tøffel-kanidat i hagen.

 

Ha en super torsdag.  :o)

Nytt sjal etter nok et mønster som jeg bare MÅTTE prøve. Og ja, det ble visst lysegrønt dette her også.

http://www.ravelry.com/patterns/library/garden-view-shawlette

 

 

Det ferdigblokkete resultatet ble slett ikke så verst, og jeg dro sjalet med meg ut i hagen for å ta bilder. Resultatet ble kjeeedelig:

 

 

 

 

Den rosa skjorteblusen har visst ikke hilst på strykejernet på en stund.  *kremt*

 

 

Sjal er så mye finere med noen inni. Og frøken Dings var hjemme og våken. Hmmm….

 

 

– Lyst på et modelloppdrag?

 

– Ka får eg for DET då? Modellar tjenar jo masse pengar.

 

– La meg omformulere: Eg trengar en modell, å så må noen ta oppvasken.

 

 

 

 

Straks MYE bedre. Og oppvasken venter fortsatt. Den blir det nok mor sjøl som må ta.

 

 




Garnet er LIMA som jeg fikk av en Hemmelig Uvenn for lenge siden. Lin, bomull og viskose, 204 meter/50 gram. Dobbelt garn og pinne # 5. Og jeg brukte ca 125 gram, så de 200 yardene oppgitt i oppskriften er alt for lite. Rosetten er heklet av en liten rest arvegarn i sart gul bomull. Alt kommer til nytte før eller senere.  *fornøyd*

 

Du finner oppskrift på blomsten her: http://www.ravelry.com/projects/counterpoint/garden-view-shawlette-2

 

 

 

 

Sommerfuglene kommer fra et ark med jukse-tatoveringer som frøkna fikk da hun var 5. Det er flere samlere i familien…

 

 



Fotoseansen ble avsluttet innendørs da både modell og fotograf frøs seg ihjel ute, brrrr. Her kom jammen et utvalg av strikkebøkene mine med på bildet også.  ;o)

 

 

– Det va faktisk ikkje så ille likevel, konkluderte den unge damen. -Strikkar du itt te meg òg? Men eg vil ikkje ha sånnt hardt garn, eg vil ha ull.

 

Du verden, tenk det.

 

– Ja, å så i en a’n farge selvfølgelig. Å kanskje itt a’nt mønster. Og blomsten va i grunnen fin, men eg vil ikkje ha’an altså.

 

 

Selvsagt. Det skulle bare mangle.  *mumle*

 

 

Da er det onsdag, klesvasken vaier i vinden og livet er i grunnen bra det. Ha det fint!