Litt for enhver smak i dag med andre ord.  :o)

Jeg fikk en hyggelig forespørsel om å strikke et par presentmuddar, og de skulle ha samme farge som Nugatti. 
http://stickfrossa.blogspot.com/2008/06/presentmuddar.html

Vel, ingen av mine nøster hadde riktig brunfarge, så da måtte jeg på handletur. Å besøke alle byens garnbutikker med ALIBI (jeg måtte jo kjøpe garn siden det var en bestilling) var egentlig ganske kjekt det. Nå har jeg temmelig god oversikt over hva som selges hvor. For en som vanligvis velger prosjekter etter hvilket garn som finnes på loftet var det interessant å skulle gå på jakt etter noe helt spesielt. Sjokoladebrunt garn passende til pinne # 3,5 viste seg da også å ikke være det enkleste å oppdrive. Jeg fant mørkebrunt, lysebrunt, brunmelert, gråbrunt, rødbrunt…. Røros Lammeull fra Husfliden var en god kanidat, det hadde nok fungert bra dobbelt. Men valget falt til slutt på Extra Merino fra Schachenmayr. Kjempemykt og deilig å strikke med.

Her ligger visst begge med sømmen opp. Jaja…. 

          

Ikke så verst fargelikhet eller?  :o)

Så var det isen da. For i dag var det et tynt lag is oppå alle dammene på fotballbanen ved barneparken. Klumpen er vant til at dammer er fy, han pleier likevel å klare å hoppe i et par på vei forbi. Kjekt å fylle støvlene FØR vi kommer i parken, haha. I dag ble han litt forvirret da vi stanset og han FIKK LOV til å hoppe. Men det tok ikke lang tid før han skjønte hva det gikk i. Tynn, sprø is som knuste under støvlene med en spennende lyd. Og fine, glatte, gjennomsiktige isflak som smeltet og ble borte mellom fingrene. Husker selv hvor gøy slikt var da jeg var liten. Og så må jeg lære meg å ta med kamera i vesken. Gikk glipp av noen fine bilder der ja. Neste gang!

Til slutt noe for spesielt interesserte: Klumpen har laget sin første hodefoting!

Modellerkittet, som også begynner å få visse fellestrekk med ovenfor nevnte smørepålegg, er fortsatt veldig populært. Og i går produserte avkommet dette:

Hode med øyne, munn og hår. Og to føtter.   
Det siste er altså en SLANGE hvis noen lurte…… ;o)

Han koser seg skikkelig med å forme i plastisk materiale, ruller, klemmer, former og setter sammen. Ekstra artig siden han fortsatt er på rable-hull-i-papiret-stadiet med tegning. Det ble produsert flere små kunstverk, men de forsvant igjen fortere enn jeg klarte å knipse.

Da ønsker jeg alle en god helg og en god vinterferie til de som starter på den nå.  :o)

Under snøen ventet disse. Det trøstesløse tunge regnet hjalp dem opp og fram. Så var det kanskje ikke så ille likevel.

Og inne spretter bittesmå grønne blader ut på nakne kvister.

Livet var der hele tiden det, også da vinteren var på det mørkeste og kaldeste. Det kommer nok fortsatt frostnetter, men våren vinner alltid til slutt.

Og da passer det kanskje å endelig blogge februarpulsvarmerne.

Tykt, mykt ullgarn i en sart lillafarge og på strømpepinner # 4. Fargen ble riktigst på bildet med hånd inni.

   

Pulsvarmerne mine ble kortere enn i oppskriften, jeg gikk rett og slett tom for garn. Men jeg synes i grunnen de ble lange nok. Den lille tråden er alt som er igjen av nøstet. Og så synes jeg de ble finest opp-ned, ser i visningstråden at jeg ikke er alene om det.

Link til mønsteret: http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=108&d_id=4&lang=no
Og her er alle bidragene: http://pulsvarmeralong.blogspot.com/

Nå er vi klare for mars og første vårmåned!  :o)

Det er mandag, ny uke og nye muligheter. :o)

Etter flere dager med trøstesløst regn var det godt å våkne opp til dette:

De mørke skyene revnet og forsvant, og vi har hatt flere solgløtt. Mildt oppholdsvær er det jammen også. Akkurat nå er jeg alene hjemme, deilig! Har fått unna masse husarbeid, bare litt småplukk igjen før jeg skal hente Klumpen. Utrolig hvordan været påvirker humøret.

Tror jeg skal finne fram garn & pinner til februarpulsvarmerne før jeg går. Ser at flere syntes de ble trange, så da går jeg for strømpepinner # 4. Satser på å strikke rundt, montering frister ikke. Og så skal jeg prøve HW-pinnene en gang til, jeg gir meg ikke SÅ lett. Kanskje de er greie til tofarget mønsterstrikk?

Takk for oppmuntring etter forrige innlegg. Jeg var nok litt frustrert da jeg skrev det, men sånt går heldigvis fort over.

Ha en fin mandag!  :o)

Mulig det er været, men jeg har liksom mistet piffen litt. Ingenting frister, verken å strikke ferdig det jeg holder på med eller å begynne på noe nytt. Jeg la opp til et enkelt sjal i rillestrikk, satser på å bruke opp resten av Mini Butterfly'en min. Plankekjøring på pinne
# 3,5, men da GJØR jeg i alle fall noe.

Fikk spørsmål om å vise noen av 80-tallsherlighetene mine, så vær så god :o)

For de som tenker ÆSJ! så selges samme garn fortsatt under navnet Kitten Mohair. 10% av ullen er byttet ut med mohair, eller er det identisk. Ikke mitt favorittgarn, så nå skal det brukes opp. Det blir OK sjal.

Jeg er fortsatt ikke ferdig med februarpulsvarmerne. Her om kvelden fant jeg fram garn og de fine nye Harmony Woods-strikkepinnene mine. Var nesten litt andektig da jeg forsiktig tok dem ut av pakken; vakre, glattpolerte og ubrukte. Klumpen hadde dradd til drømmeland og herr Sette-seg-på strikketøy var ute, så det var ingen potensielle pinneknekkende farer som lurte.

Første forsøk ble ikke bra. Jeg strikker vanligvis veldig stramt, faktisk såpass stramt at de fleste metallpinnene mine er buet. Siden jeg var redd for å knekke pinnene prøvde jeg å strikke løsere, med det resultatet at det ble fryktelig ujevnt. Spesielt å strikke 3 masker sammen var håpløst. Det ble slaskete og stygt. :o( Dermed var det bare å rekke opp og finne et annet garn. Loddent denne gangen, da syntes foråpentligvis ikke ujevnhetene så godt. Jeg følte meg nesten som en nybegynner der jeg satt og fomlet, og pinnene knaket faretruende hver gang jeg prøvde å stramme fellingene. Til slutt ble forsøk # 2 også rekket opp igjen og pinnene puttet pent tilbake i posen sin. Konklusjonen var trist: Knekkbare pinner fungerer bare ikke for meg. Følte at jeg strikket med spagetti, ble stresset og anspent i skuldrene. Mulig de tåler litt mer før de knekker, men jeg våget ikke å teste grensene.

Neida, jeg kokte dem ikke. Tror ikke de hadde smakt noe godt heller. Jeg prøver nok igjen senere, kanskje de fungere bedre til vanlig glattstrikk eller til vrangborder. Men jeg er åpenbart en metallpinnestrikker. Sukk. Ble fakisk litt skuffet og lei meg. Får være glad for at jeg ikke kastet meg på bambuspinnebølgen da den kom. Det hadde vel gått enda verre. Sukk igjen. Får lage et stilleben av HW-pinnene sammen med de fine nøstene jeg ikke har råd til å bruke. Det kan bli en flott dekorasjon! 

Pinnen i sjalet  er min anbsolutte favoritt. Tror det er Addi ellet PT, har hatt den lenge. Utrolig god å strikke med.

Å ja, halsen fra forrige innlegg har flyttet. En venninne som er plaget med stiv nakke og vonde skuldre adopterte den på flekken, og det var jammen en perfekt match! Helt riktig farge, og på henne så den faktisk fin ut. Sånt er kjekt!  :o)

 

Februarmønsteret heter Pudorosa og finnes her: http://librarianknits.blogspot.com/2007/07/pudorosa-pattern.html  Karna har oversatt det til norsk for oss som er med på alongen.

Da er februarhalsen min endelig ferdig. Dvs den var egentlig ferdig dagen etter at mønsteret ble lagt ut. Men så var det blokking og knapper da….

Jeg brukte Mini Butterfly (forgjengeren til Kitten Mohair) og pinne # 3,5. Ikke helt ideelt garnvalg, mønsteret ble litt borte i all loddenheten. Dessuten klør det.  :o(  Dermed mistet jeg motivasjonen til siste finish.

Vel vel, halsen  ble vasket til slutt, fikk en dose Milo tøymykner og ble spent opp til blokking. Jammen fant jeg 12 fine små brunsvarte knapper også.

-"Skal du bruke DE knappene til den der?" spurte Frøken Kritisk.

Ja, det hadde jeg i grunnen tenkt. Passet de ikke bra da?

-" Du kan jo ikke bruke de FINE knappene til….eh….den greien der!"

Neivel nei. Da ble det avklipte skjorteknapper fra mammas syskrin da. Nøyde meg med 6 stykker.

Jeg har sett mange fine utgaver av denne halsen rundt på andre blogger, så det er ikke mønsteret det er noe feil med. Men den var rett og slett ikke "meg", så da tror jeg det blir med denne ene.

Her  http://www.123hjemmeside.no/toril/18535546 kommer bilder av alle halsene etterhvert, ta gjerne en tur inn for å kikke. :o)

"Med livet som innsats" hadde jeg tenkt å ha som tittel på dagens innlegg. Vinter med sol og snø er en flyktig greie her i Bergen, og det VAR virkelig med livet som innsats at jeg stavret meg avgårde til barneparken med Klumpen i vogn. Det var vekselvis hålkeføre, svart asfalt med et skummelt såpeglatt og nesten usynlig islag oppå og dype innsjøer med duvende gråbrune snøklump-isfjell. Uten vognen som "gåstol" hadde jeg nok vært våt lengre opp enn til knærne….

På vei til parken går vi forbi både en barne- og en videregående skole. Noen ganger kommer vi midt oppi "saueflokken" med tenåringer, et ganske interessant fenomen. De går ofte tre i bredden, alle selvsagt enten med mobiltelefon eller I-pod, (heter det ikke det tro?) helt i sin egen verden. Å ende opp i motsatt gangretning av denne bølingen er drepen, for å riskikere øyenkontakt med motgående er visst livsfarlig. Så både jeg og Klumpen har omtrent blitt trampet ned eller presset inn i murkanter og gjærder mer enn en gang. De ser alltid like forskrekket ut når de bumper inn i oss. Og la meg ikke STARTE med å kommentere påkledningen. Jenter med cmtykke lag brunkrem, bleket høysåtehår, svære dunjakker og sjal og så tynne, gjennomsiktige tights og bittesmå tøysko – i MINUSGRADER! Og jeg har sett flere Bjørn Borg-boxere enn jeg orker å tenke på. Det må da være fryktelig ubehagelig å gå med bukselinningen nedenfor rumpen? (Jada. Jeg vet at jeg er en gammel tante.)

Vi endte opp midt i flokken i dag også. Heldigvis skulle vi i samme retning. Jeg begynner å kjenne igjen mange av dem nå, noen tar samme buss som oss. Men i dag føltes alt litt annerledes. Muligens var det innbillning, og sikkert var det fordi de strevde med å holde seg på beina, men de virket litt stillere enn vanlig.

Torsdag var elevene på denne skolen på tur til Rundemannen. (Et av byfjellene for de som ikke er lokalkjente) Der oppe fikk en av førsteklassingene hjertestans og døde mellom hendene på medelevere og lærere. Han var 16 år gammel. http://www.bt.no/lokalt/bergen/article791775.ece

Man dør ikke når man er 16 år! Livet har nettopp begynt, man har hodet fullt av allt mulig, men IKKE døden. Jeg har selv vært 16 år og gått på samme skole.  Lærere, tentamener, klassekamerater, kjærester, fester, klær, sminke, sport, ferier, sommerjobb, russebil ++++ Det er så utrolig mye som skjer hele tiden og så mye som SKAL skje. Planer, bekymringer, forventninger, drømmer. I bakhodet mitt summer Alphaville og "Forever young", minne fra min egen gymnastid. Det er jo det man tror i den alderen, at man skal leve evig.

Jeg vet ikke hvem denne gutten var. Merket at jeg kikket litt på ansikter og lurte på hvem det var som manglet. Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen av "min flokk" kjente ham eller hadde noe nært forhold til ham. Hittil hadde han vært en i mengden, men nå var han borte, sammen med alt han måtte ha hatt av framtidsplaner. Brått, brutalt og tilsynelatende meningsløst. Noen av "mine" tenåringer var kanskje der da han falt om? Hva gjør en slik opplevelse med et ungt menneske? Får de et nytt perspektiv på liv og død, endrer de seg på noe vis? Eller skrur de bare opp lyden på I-poden og fortsetter i akkurat samme spor? Jeg vet ikke det heller. Det er sikkert like mange ulike reaksjoner som det er tenåringer. Saueflokken er bare på utsiden, inni er de individer.

"Med livet som innsats" fikk en dobbel betydning i dag. Vi lever jo med livet som innsats hele tiden. Og livet er skjørt. Veldig skjørt. Det finnes ingen garantier. Men vi er her i alle fall her og nå. Så ta godt vare på deg selv og de du er glad i. Og stopp opp et øyeblikk og kjenn på at du lever.

Ha en god mandag.

Da er disse to endelig helt ferdige.

http://anjasworld.wordpress.com/2009/01/21/neckwarmer-triangle/

Av mangel på villige modeller måtte mor trekke opp dobbelthakene og posere selv.

Gammelrosa høyhalset genser var muligens ikke helt riktig tilbehør da….

Minisjalene kan festet på flere måter, her er det fritt fram for å eksperimentere. Og så syntes jeg det var litt fint med knapper på.  :o)

Lena la ut forklaring på hvordan hun heklet kant på sitt sjal. Selvfølgelig var pc-en opptatt da jeg trengte den, så jeg heklet etter hukommelsen. Ikke helt likt akkurat, men det ble jo OK likevel synes jeg.

       

Før og etter massiv damping. (Bildene blir større hvis du trykker på dem) Det grønne buet seg veldig fint og er min klare favoritt.

Jeg har strikket et sjal i ull også, men det er jeg ikke fornøyd med.  Jeg brukte pinne # 4,5, så det ble litt større enn disse to. Det ble faktisk litt FOR stort – det ble klumpete både rundt halsen og å dra gjennom knapphullet. Og så ble "halen" som henger ned veldig lang. Så da går jeg for pinne # 4 og fast bomullsgarn neste gang også.

Bokstavelig talt, hehe. Noen husker kanskje hva som skjedde med den forrige votten?  http://mimounashobby.sprayblogg.no/1228234669_den_grnne_votten.html Vel, nå har den enslige votten fått ny partner. Ikke samme innfarging av garnet ser jeg, men et par dager i barneparken ordner nok akkurat det problemet. (hvis det kan kalles et problem da)

Til minne om votten som ble spist stiller Shauleene som hånd…eh….KLAUmodell.

Petunia http://petuniablogg.blogspot.com/ har en flott blogg. Hun skriver morsomt og tar fantastiske bilder. Hun er også flink til å finne artige saker & ting på nettet. Denne linken fant jeg hos henne: http://www.photofunia.com/ Og da måtte jeg jo bare leke litt.  :o)

Mange andre artige bilder å leke med, men nå kan dere få prøve selv!  ;o)

Neida, Shaun og Shauleene ( http://mimounashobby.sprayblogg.no/1227101298_shaun__shauleene.html ) har ikke nedkommet. Og det er nok for tidlig for ordentlige lam også.  Men LAMBI derimot….  *snufs*

Det går unna store mengder av disse rullene for tiden, og det er IKKE fordi noen er dårlige i magen. Huset har vært så fullt av ymse basillusker i det siste at vi vel egentlig burde ha vært satt i karantene. Det hostes, nyses, snufses og diverse annet som ikke egner seg på trykk. Så slike pene små ruller står spredt utover alle steder. Det har faktisk hendt mer enn en gang at noen har strandet papirløse på det lille rommet med hjerte på døren, hehe.

           =>          

Selv hadde jeg en nær-døden-Lambi-opplevelse nylig: Jeg tok et skikklig magadrag med munnen for å få tømt bihulene, og dermed løsnet en flik av papiret og forsvant langt ned i halsen. Gjett om det limte seg fast og gikk i oppløsning? *kvelningsfornemmelser*

I dag er faktisk BEGGE ungene ute av huset, jippi! Klumpen har nesten gått på veggene av å være hjemme, så det var en fornøyd gutt som jaget sin mor ut porten i barneparken. (Moren var rimelig fornøyd hun også altså!) Så nå har jeg funnet roen i sofaen, utrolig deilig å ha det stille rundt seg en stakket stund. Må visst ta unna litt husarbeid, men først blogging og kakao.  :o)

Det vakre fåret har jeg lånt hos mamma. Han har ekte stålull på hodet, hihi! Og verdens mest fårete uttrykk i fjeset.

Den lilla saken er Darkside Cowl, en oppskrift jeg også fant hos Lena. http://perlemor.blogspot.com/ Den er strikket i tredobbelt Ullteppegarn på pinne # 4,5. Mønsteret finner du her: http://nibblingalong.typepad.com/darkside%20cowl.pdf

Da kaller pliktene, så jeg går for å ta oppvasken. :o)

Ha en fin fredag! 

Stripey II er ferdig!  :o)

Fargene er egentlig marine- og mellomblå, ikke så skarpe som på bildet.

Jeg gikk litt lei av denne luen, og ingen her hjemme likte mønsteret. Derfor plukket jeg med meg noen akrylnøster fra loftet – mellomblått LIDL-garn og dobbel tråd marineblå Mam'selle. Pinne # 4. Mam'sellen ble visst en del tykkere enn det andre, men det gav i grunnen en helt OK effekt. Faktisk ble hele luen bedre enn forventet. Den er akkurat passe stor, og fellingen på toppen ble jo veldig artig.

Får se om noen adopterer den etterhvert. Den er veldig tykk, myk og kløfri. Egentlig liker jeg Mam'selle, og akryl er greit nok til sitt bruk. Oppdaget at den nye KJØPEluen Klumpen fikk i gave også var 100% akryl, da ble jeg litt overrasket. Det var jo et kjent (og dyrt) merke kjøpt i en sportsforretning.

Ellers er jeg hjemme med to unger i dag. Barneparken er stengt; det var minus 10 grader der i morges, brrrr! Storeklumpen er syk IGJEN, dvs hun ble kjempedårlig av antibiotikakuren hun fikk. Så nå venter vi på ny medisin. Sukk.

LEGO er tingen for unge menn som kjeder seg.

Mammaen husket raskt hvorfor denne posen ble ryddet på loftet. Det er LEGO overalt nå! Sukk…..

Så våknet heldigvis pasienten, og to leker bedre enn en. To nye hus ble resultatet.  :o)

(Da gjenstår det bare å lure dem til å bygge noe av den halve trillonen klosser som fortsatt ligger utover halve stuegolvet….)

Jeg nevnte visst snø også:

Søndag var det glitrende skaresnø og SOL. Så da måtte jeg teste ut hva kameraet mitt klarte å fange. Ikke verdens bester bilde, men men.

Ikke ofte vi har slikt vær her i Bergen, nydelig og veldig kaldt.  :o)