Jeg har fått nye pulsvarmere!  :o)

http://www.kurrajonghandcrafts.com/Patterns/Bronte%27s%20Mitts.pdf

Siden jeg fortsatt bare har to hender er Gullklumpen modell her. De passer bedre til meg.

Joda, det ble absolutt bedre uten den picot-avfellingen. Nå ligger de pent uten å rulle.
Fargen får jeg ikke riktig uansett hva jeg gjør, den er litt varmere enn på bildet.

Her så de helt tragisk ut, og jeg trodde hele prosjektet ble en gedigen fiasko. Blitz og lampelys hjalp jo IKKE på inntrykket heller….

Å gi opp ligger ikke helt for meg. Og jeg likte både fargen og hullmønsteret. Derfor pillet jeg opp picotfellingene. Jeg felte av på nytt igjen nokså stramt, de ble mer enn vide nok likevel. Vurderte å hekle en liten picotkant rundt men droppet det. Nå ser de ut som noe jeg faktisk kan finne på å bruke!  :o)

De ligner ikke så mye på pulsvarmerne i oppskriften, selv om den eneste endringen jeg har gjort er å felle annerledes. Jaja, jeg er fornøyd likevel jeg.

Her finner du alle bidragene til -alongen: http://pulsvarmeralong.blogspot.com/

    Nytt par i pulsvarmeralongen!

Jeg har strikket begge to, men jeg er litt i tvil om jeg er fornøyd.

Garnet er jeg veldig fornøyd med, det er en tråd Ullteppegarn og en tråd av noe tynt jeg tror er silkeull. Fargen er nydelig melert, det kommer desverre ikke fram på bildet.

Det jeg ikke liker er at kantene ruller seg. Pulsvarmerne er ettersittende, men den siste blonden både oppe og nede har litt trompetform. Dessuten er den øverste blonden såpass lang at den uansett blir brettet når man bøyer  fingrene. Tommelen ble også for vid ytterst.

Jeg tror jeg tar opp igjen picotfellingene og feller av vanlig, gjerne litt stramt. Håper de blir mer brukervennlige da.

Vil noen vennligst komme hit og sy på de dumme øynene og værhårene før jeg blir sprø!

Tråkletråder til tross – det blir skeivt! Vræl!

Hvem sin idiotiske ide var det å strikke TRE Hello Kitty-luer tro?  Min???  Ups…..

De bør helst bli ferdige i dag også. Mumle……

http://frkbadegakk.blogspot.com/2008/01/kabelvanteoppskriftmock-cable.html

Seint ute denne måneden, men her er de altså!

Egentlig var det bortkastet å strikke fletter med dette garnet, for de ble nesten usynlige. *mumle* Men de ER der altså!

Ellers har jeg som vanlig jukset litt. Jeg hadde ett nøste + litt rester, så jeg startet fra toppen og strikket nedover. Strikket begge vantene samtidig og laget tomler med den andre enden av det hele nøstet før jeg strikket videre. Dermed ble de like lange, og jeg fikk ca 1/2 cm garn igjen etter at trådene var festet.

Siden jeg strikket feil vei gikk det ikke å sette maskene på et tråd og legge opp nye, da hadde jo opp-plukkingen av nye masker kommet på framsiden av tommelen. Derfor strikket jeg heller inn en tråd. Siden maskene på forsiden ble en halv maske forskjøvet valgte jeg å strikke hele tommelen i ribbestrikk.

Jeg er flink til å lage ekstraarbeid for meg selv, ikke sant?  :o)

Uansett, jeg fikk brukt opp alt garnet mitt, de ble varme og gode og de skal snart flytte til en som trenger et par sånne.

Mission acomplished!

Da har mitt foreløpig siste Noe Noa-skjerf endelig fått blomster. Det er heklet av Cotton Silk Look fra Idena.

Denne pusen har heldigvis ikke klør, for det var fryktelig lett å dra ut den blanke viscosetråden.

Skjerfet får ny eier i løpet av dagen regner jeg med.  :o)

Noen som har sett denne luemodellen før?

Tenkte meg det ja. Men fargene er i alle fall litt mer maskuline denne gangen. Det er Gullklumpen som har valgt dem ut etter at jeg hadde strikket to helt FEILE luer (i følge henne) til mottakeren. DISSE fargene skulle han ha. Javel da. Mamma hører og adlyder.

Jeg skal ikke klage mer fordi jeg har dårlig kamera og ikke noe utstilingshode for luene mine. Man får gjøre det beste ut av det man har. Dessuten har jeg sett mange  spennende og lekre bilder tatt av bloggere med noenlunde samme utgangspunkt. Kreativ tenkning er tingen! 

Man tager altså det man haver: Et noenlunde ryddig kjøkkenbord med vindu over = dagslys.

Luen danderes nonchalant på bordet men med den morsomme fellingen i fokus. Et voila!  (eller tja?)

Vel, her ble i alle fall fargen noenlunde riktig da. Så får jeg øve mer på fotograferingen. Men nå må jeg strikke!

Ha en fortreffelig fin helg!

Jeg var på handletur med Gullklumpen i går. Frøkna trengte nye klær, (igjen!) ikke akkurat det morsomste å shoppe med mor på slep. Men fortsatt er det min lommebok som tømmes, så da krever jeg medbestemmelsesrett!

Vi fant en fin jakke på H&M, dagstilbud til halv pris til og med. Lykken varte til vi kom til kassen – laaang kø, kun en ekspeditør til å betjene den og ingen andre ansatte i sikte. For sikkerhets skyld var den enslige ekspeditøren type hankjønn, en ung mann med trang T-skjorte og svulmende biceps. Min erfaring (å ja, jeg har fordommer også!) er at jo bedre slike ekspeditør-spirer  tar seg ut jo mindre effektive er de. Her tok jeg skammelig feil! Han fikk køen unna  i rekordfart uten å virke der minste stresset eller hektisk og hadde vennlige smil på lager både til den han ekspederte og til oss lengre bak i køen. Vips var vi utenfor butikken igjen med jakken pent brettet i en pose og litt forvirrede smil rundt munnen. 
– "Mamma, HAN var flink!" utbrøt Gullklumpen. -"SÅ du hvordan  han brettet den jakken?"  Ja, jeg så. Imponert, virkelig imponert.

I dag var jeg på handletur igjen. Utenfor blomsterbutikken stod en palle med kjempefine og kjempeSTORE Erica-lyng til 3 for 50 kroner. Slikt plukker økonomiske husmødre selvsagt med seg.

Jeg satte fangsten pent på disken og smilte til den unge damen som stod der.

– "Fant du de der på pallen?

– "Ja, det var de til 50 kroner for 3". Jeg smiler fortsatt fornøyd.

Hun måler meg med blikket før hun gauler til en annen "blomsterdame" på andre siden av lokalet: -"Sant det e'kje disse så koster 50 kroner?"

Svaret er et blidt -"Joda, er de ikke store og fine denne gangen?"

Uten å verdige meg et blikk stapper hun de tre lyngplantene i en pose. 50-lappen jeg rekker fram stirrer hun derimot på.

-"Det koster ENogfemti kroner. Posen koster en krone!"

Jeg må sette fra meg alle varene mine for å rote fram lommeboken igjen fra min temmelig innholdsrike veske. Hun tar imot de ENogfemti kronene uten et smil.

Det er mulig hun hadde en dårlig dag. Hun gjorde i alle fall ikke min dag bedre. Skal ikke si hva jeg et øyeblikk vurderte å gjøre med de fine lyngplantene….

Utrolig hvordan slike små møter med andre mennesker påvirker oss selv lenge etter at de er over. Kjenner fortsatt jeg er irritert og tenker på hva jeg kunne ha sagt eller gjort for å sette dumme damen litt på plass. Vel, det toget er gått. Men det blir ikke den butikken jeg går i neste gang jeg skal ha blomster som kanskje til og med koster mer enn 50 kroner.

Men kanskje kan jeg spandere et smil på noen jeg møter eller åpne døren for noen med tunge poser. Det skal jo så lite til for å gi noen en litt bedre dag.

Håper DU får en fin dag i dag! 

Sipusa er en utrolig kreativ dame med en kjempespennende og underholdende blogg. Se bare her: http://sipusa.neuro.no/  Hun hadde funnet noen nøster Flamingo fra Solberg Garn  på Fretex og forelsket seg i garnet. Bare synd at det gikk ut av produksjon for 15 år siden….

Vel, her i huset finnes det mye rart på loftet. Så nå har mine flamingoer flydd videre til et nytt og bedre hjem der de forhåpentligvis endelig får bli til noe mer enn bare nøster.  Foreløpig har de blitt til et tårn:

(Jeg lånte bildet fra bloggen din, Sipusa.)

Og disse kjekke nøstene dumpet ned i min postkasse i dag:

Ull og alpakka, kjempedeilig!

Mønstre fikk jeg jammen også med. De må studeres litt senere, nå er jeg egentlig husmor mens Klumpen er i parken…..

Dette var kjekt, omplassering av nøster er veldig morsomt. Tusen takk Sipusa!

Nå løper jeg for å finne støvsuger og mopp, pliktene kaller! 

Ingen som trodde på den? Hmmm…..

To nye bidrag til landskampen i alle fall.  :o)

Helt enkle i Cotton Big Sport, tykt bomull/akrylgarn som strikkes på pinne #7.

Mamma rydder. Det er helt utrolig hva som skjuler seg i kasser og poser rundt omkring i kriker og kroker i et gammelt hus. En del av tingene hun finner ble lagret av besteforeldrene mine før foreldrene mine overtok huset i 1966.  Den gangen var jeg bare en kul på mammas mage….

Noe er litt trist, slik som når alle pappas klær blir vasket og pakket ned for å sendes avgårde. Men forhåpentligvis ender de hos noen som trenger dem. Og så er det kjekke oppdagelser, for noen ganger finner man ting man hadde glemt eller trodde at var blitt borte.  

Denne genseren hadde forlengst gått i glemmeboken. Jeg strikket den vel på 80-tallet en gang.  :o)

 

Sort og lilla er vel moderne igjen? Men fy så stramt jeg strikket! Den gangen hadde jeg visst ikke lært at det er lurt å bruke tykkere pinner enn oppgitt når man ikke klarer å få riktig strikkefasthet.

Genseren er kjempetykk, kort og vid i bolen. Den fungerer for tiden som sofakrok-genser for fru Frysepinne.  *fnis*

Neste gjensyn ble veldig gledelig. Mamma hadde fisken min! *hopp & sprett!*

Denne er i sølv og ble til da jeg gikk på gullsmedlinjen en gang for frytktelig lenge siden. Masse arbeid og småplukk, den er leddet slik at den kan "svømme".

Inni er den hul, fisken er nemlig en saltbøsse. Hodet kan skrus av. Saltet kommer ut av neseborene. Fiffig, ikke sant?  *fnis*

Lille, blåøyde fisken min og detaljer fra genseren. Den trenger visst en omgang pussing ja.

Dette var virkelig kjekt, for jeg trodde denne var borte-vekk for lenge siden. Hadde nemlig en ex som fant stor glede i å gi bort mine ting uten å spørre meg, så nesten alt jeg laget forsvant. Hurra for mamma som reddet fisken!

Spent på om det dukker opp flere ting. Rene skattejakten jo!