Og da tenker jeg ikke på gresskaret, det er bare med fordi det passet til fargene.

Dette innlegget burde vel komme med en advarsel: Høyt akrylinnhold, ikke egnet lesning for sarte sjeler. :o)
Jeg har rett og slett brukt opp alle restene mine av ullgarn. Det er bare igjen noen smånøster av diverse merker i hvitt + noen farger som ikke passer sammen. De får ligge på vent til det kommer nye rester. I mellomtiden kaster jeg meg over de andre garnkvalitetene. Jeg har en full roller med akryl, for det meste Mam'sell. Et helt OK garn å strikke med, og det finnes i mange fine farger.
Vel, noe av akrylgarnet har altså endt opp som luer. Skikkelige retroluer, og da må jo akryl være helt riktig! Husker gensre som slo gnister når jeg dro dem over hodet og fikk håret til å stå rett opp, hehe!
Har prøvd disse luene på, og det gikk greit. 90-talls-akryl er nok et par hakk bedre enn den fra 70-tallet. Ingen hårreisende opplevelse med andre ord.

Jeg har brukt vanlig rund felling på disse luene siden akryl er fullstendig ublokkbart. Så da måtte jeg forlate Turn-a-Square for en stund. Luen med oransje i fikk en liten tutt på toppen, lett inspirert av gresskaret. Begge luene er litt vide og posete.
Har du sett alle de rare luene som vandrer rundt (vel, med folk inni da) i gatene for tiden? Jeg har fått luestudering som ny hobby, ganske så fascinerende. Mye rart, mye stygt og veldig lite håndstrikk. Det er LANGT mellom hver gang jeg ser en hjemmelaget lue. Akryl, og da snakker vi om kvaliteter som får Mam'sellen min til å framstå som luksusgarn, er desidert den mest utbredte fiberen. Jeg gremmes!
Det er år og dag siden disse nøstene havnet i mitt eie, og jeg kjøper ikke syntetisk garn mer. Men jeg kommer nok til å bruke opp det jeg har. Akryl og bomull synes jeg er en god blanding, det holder formen mye bedre og er mykere enn ren bomull. Så faren er absolutt til stede for flere innlegg med skummelt innhold. Pass opp!