Vi hår fått ny nettleverandør, og det har ikke gått helt knirkefritt for seg. Faktisk har vi vært utestengt fra Den Store Verdensveven siden fredag formiddag. Nå er vi endelig på nett igjen, men ikke trådløst så langt, til diverse yngre familiemedlemmers store fortvilelse. Kun surfing på denne pc-en som er forsynt med navlestreng rett til dingsen i veggen. (Jada, den har sikkert et navn. Modem?) Nix mer I-pod med fjesbok i sengen, hehe.
Det som skremmer MEG litt er hvor mye jeg har fått gjort i helgen. Husarbeid, hagarbeid, strikking, TV-titting… Jammen ble jeg ikke sittende med spøtet og se på en dokumentar på NRK om dypvannsfisk. Sært.
Men så var det pilespissene mine da. De strikkete. For nå er begge sjalene ferdige og blokket og vel så det. Se bare her:

Det hvite er strikket av Rauma tretrådsgarn, to bunter à 100 gram. Vellagret garn med andre ord, det selges kun i 50-gramsnøster nå. Frøken Dings valgte garnet, og jeg var ikke helt overbevist om det ble bra før det var ferdig blokket. Men det ble mye luftigere etter nærkontakt med først Milo og så spisse knappenåler. Ikke noe sommersjal kanskje, men noen sommer ser det jo uansett ikke ut som vi får i år likevel. Jaja, vi har jo litt sol og temperaturer som innimellom nærmer seg 20-tallet. Enn så lenge.

Og så var det det grønne. 100 gram Milk & Honey fra Vikinggarn. Skikkelig sigegarn, men akkurat her var det nesten en fordel. Sjalet vokste veldig i blokkingen, og nå er det lett og luftig.

Fint som halstørkle også.

Siste rest av garnet ble hekleblomster med nål på baksiden. Jeg fikk bare noen meter igjen av ullgarnet også nemlig. Strikket 3 ekstra rapporter før kantborden. (En rapport er på 12 pinner hvis noen lurer. Og de pinnene er laaange på slutten.) Begynner å tro at jeg er nokså god på å beregne garnmengde, så jeg går vel på en skikkelig smell snart er jeg redd…

Stort og godt sjal og surmulende fotomodell. *fnis* Ikke noen tenåringsdrøm dette her visst.
Til de som skrøt av sjalet i forrige innlegg: Det var verken meg eller mitt sjal altså, det var et bilde lånt fra oppskriften. Det kom visst ikke klart nok fram.
Men snart kommer noe som VIRKELIG er meg:

Jeg har "arvet" igjen. Tenkte å kalle bildet "Vase uten blomster". *kunstnerisk*
Moren til venninnen min ville kaste en pose med diverse smårester. De ble reddet i siste sekund; – "Mimouna kan SIKKERT bruke det til noe. " Ja, kan hun det tro? Følg med, følg med! Og ha en fin tirsdag så lenge! :o)