Det har blitt noen lange netter med hoste. Ser ikke ut som om den vil gi seg, men takket være noen små hvite Kodein-tabletter får jeg i alle fall noen timers søvn innimellom. Oppdaget at det faktisk var et morfinpreparat, så da er det ikke så rart at jeg ikke kunne strikke lace, hehe. Men nå har jeg begrenset dem til “sovemedisin”, blir helt pottetett i brystet når hosterefleksen forsvinner.

Det finnes heldigvis enkle strikkeprosjekter da. Denne heter Lettstrikka babylue og er en Nøstebarn-oppskrift. Det ble tre stykker mens jeg først var i farten.

Pinne # 2.5 og 3, størrelse 6 mndr.De ble litt store til Dukkeba.

Tynn alpakka med picotkant, hekleblomst og perle. Fargen er egentlig mer gammelrosa.

 Samme type garn, men uten pynt. Kanskje okergul kan passe til en liten gutt?

Her har jeg brukt en rest strømpegarn i bomull/ull. Jeg prøvde å strikke rundt siden jeg ikke likte så godt at det ble en søm midt bak. Rillestrikket kant og resten i glattstrikk. Jeg felte på hver 4. omgang for at den ikke skulle bli så lang og spiss. Heklekant og snorer i Fabel.

Rillestrikk er nok best til denne luen, det gir bedre elastisistet og passform.

Flere luer er under produksjon, det er jo det jeg liker best å strikke.

Og så dagens lille quiss:  Hva er det vi dyrker i vinduskarmen?

A: Rips

B: Kirsebær

C: Tomater

Det er opprinnelig min verre halvdel som er gartneren, men han ble så SUR da han så resultatet av ukers vanning og gjødsling at han ville kaste hele planten. Så nå er den min, hihi.

Og nei, det er ikke Aerosmith. Jeg går rundt og nynner på Egners “Dyrene i Afrika” i dag. Det kan muligens ha noe med dette å gjøre:

– Ka è det, mamma???

– OJ, den va’ laaang.

Jepp, det var den. 55 cm før bladmønsteret, glemte å måle hel lengde. For nå svømmer den i vaskemaskinen. 85 gram Kauni på pinne # 5.5 blir forhåpentligvis en deilig varm hals til meg når den er lett tovet. Litt småskummelt akkurat nå, for jeg har ny vaskemaskin + at jeg aldri har tovet Kauni før. Håper finvask på 30 grader blir bra.

Mønsteret finner du her: http://www.ravelry.com/patterns/library/herlig-hals

Og mens jeg venter på at vaskemaskinen skal gjøre seg ferdig nynner jeg videre:

Og nede i sjiraffenland, der var det sorg i valsen
For åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen
Oja oja ahaha, oja oja ahaha
For åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen

Men da kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller
Og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller
Oja oja ahaha, oja oja ahaha
Og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller

MIN hostesaft hjalp i alle fall, i natt har jeg sovet. Deilig. Så da satser jeg på at den dumme bronkitten snart går over også.

Ha en god lørdag alle sammen.  :o)

Det ble jammen lenge stille fra min kant. I alle fall på bloggfronten. Ellers er jeg visst nokså bråkete, hevder opptil flere familiemedlemmer. Ørebetennelsen gikk nemlig over i bronkitt. En bakteriell infeksjon ble avløst av et virus. Festelig å få i både pose og sekk. Så etter å ha holdt resten av familien våken med hostingen min i litt for mange netter ble jeg jaget avgårde til legen.

Å ta medisin med varseltrekant på tom mage var ingen genistrek. Å prøve å strikke lace etterpå var om mulig enda mindre vellykket. Så da tror jeg at jeg tar kvelden og parkerer foran barne-TV sammen med Klumpen. Tipper vi har samme leggetid i dag, satser på at det blir litt søvn til slutt. På alle sammen.

Og med et bilde av en som nok føler seg enda verre enn meg, og fordi jeg er så slem at jeg LO godt da jeg så det, ønsker jeg alle god helg. Kommer sterkere tilbake snart håper jeg. Kan jo ikke være dårligere enn Steven Tyler, hehe.

Bildet er tjulånt herfra: http://www.kjendis.no/2011/10/28/kjendis/musikk/steven_tyler/aerosmith/18800132/

Fikk nesten litt respekt for fyren nå, han har i alle fall selvironi.

Dette gjelder nok mest de som bor i Bergensområdet da. Men det er plass til flere deltakere på julemessen i Kringlebotn. Legger like godt inn hele invitasjonen jeg:

Invitasjon til julemarked!

Genseren er ferdig. Og den forsvant ut døren før jeg rakk å ta bilde. Kjempekjekt, for vi har rikelig med ubrukte strikkeplagg av typen likar-ikkje og den-kløøøør. Denne genseren hadde absolutt potensiale til å ende i sistnevnte kategori, for Finull er langt i fra verdens mykeste garn før vask. Men jeg rakk altså ikke å vaske den. Og den er fortsatt populær etter en dag i barnehagen. Den ligger faktisk klar ved sengen, for i morgen skal den være med på lavvo-overnatting. Sammen med nyinnkjøpt hodelykt og min gamle dunsovepose. Det blir nok spennende.  :o)

Dette blir ingen skolestart-genser. Den passer akkurat nå faktisk. Ikke lang på ermene engang. Derimot har det blitt en TROLLGENSER. Jeg rappet frekt og freidig Blåfugls beskrivelse jeg. Så nå kan Klumpen stolt fortelle at han har genser med troll på magen. Og de er så store at de har vinduer på SINE mager. Bare se hvor bittesmå grantrærne blir der de står.

Nå får nok de som våger å antyde at det er JENTER med kjoler passene sine påskrevet tenker jeg, hihi. Og takk til Blåfugl for redningsplanken.

Sånn blir altså en genser seende ut når man ikke har verken oppskriften eller mer garn. Kun det røde er UFO-garn, alt det andre har jeg funnet fram fra garn-rollerne mine. Trollene er turkise, og gul- og grønnfargene er ikke like. Men det funker bra likevel synes jeg. Absolutt ikke perfekt, men et helt OK bruksplagg i glade farger. Man tager hvad man haver.

Halsen ble litt vid, så kanskje jeg tar den opp igjen og strikker den litt tettere. Eller kanskje ikke. I grunnen greit å unngå hudkontakt og potensiell kløing.

Nå ser det ut som om det ordner seg med oppskriften også, blir gøy å se hvordan den EGENTLIG skulle ha sett ut.

Da er det visst tid for å pakke sekken til morgendagens ekspedisjon. Som jeg ikke får være med på. Lille gutten min begynner å bli stor.

Det ble visst en liten uplanlagt bloggepause herfra igjen. Det har vært høstferie, og så ble jeg syk. Min første ørebetennelse siden jeg tok mandlene som 5-åring faktisk. AU. Så nå knaskes det antibiotika. Eller rettere sagt, tabbeluttene svelges med litt banan delt opp i små biter. For jeg kan verken gape eller tygge. Ett eller annet i kjeven trykker på det vonde i øret når jeg prøver å åpne munnen. Jaja, det er mye næring i most banan. Og jeg kan jo fortsatt drikke te. Og så kan jeg strikke, selv om produktiviteten ikke er helt på topp.

Siste par Klumpen-sokker i denne omgangen. En rest Viking Frøya + noe turkis strømpegarn jeg ikke er helt sikker på hva er. Frøya-garnet har så fine farger, men det er litt for glatt å strikke med etter min smak, og dessuten deler tråden seg veldig lett. Men sokkene ble bra de. :o)

Søndagsmiddag hos min søster resulterte i bestilling på kanintøfler. Så da ble disse til.

Skikkelige duskehale-kaniner, strikket i raggegarn på pinne # 4. Grunnmønsteret er herfra: http://www.ravelry.com/patterns/library/plain-or-flowery-slippers 

På jakt etter restegarn på loftet fant jeg en UFO fra slutten av 90-tallet. Genseren var opprinnelig var tiltenkt tenåringen, men nå passer den forhåpentligvis til Klumpen.

Strekmennene – det er IKKE damer, bare ikke prøv å antyde det en engang – var så morsomme at jeg ikke fikk meg til å rekke opp igjen.

Det var verken mønster eller garn i posen, bare det påbegynte strikketøyet med pinne i. Etter litt detektivarbeid har jeg funnet ut at det er et Dale-mønster, men jeg vet ikke fra hvilket hefte. Og så har det visst vært trykket i et ukeblad som skolestart-genser. Det hadde vært gøy å vite hvordan denne egentlig skal se ut, så hvis noen kjenner den igjen så blir jeg glad for tips. Nå strikker jeg bare ferdig i striper, bruker opp masse rester av tynt ullgarn. Er godt i gang, håper den blir brukbar.

Vi var heldige med været i høstferien, det var flere dager med opplett og faktisk litt sol også. Men nå er nattefrosten her, brrr. Enda en god grunn til å la strikkepinnene gå varme. Minstemann har vokst veldig på en sesong, så her trengs det visst påfyll av både det ene og det andre.

Klumpen og jeg fikk beundre denne flotte regbuen fra kjøkkenbenken. Den var uvanlig klar og tydelig, og da jeg skulle redigere bildene så jeg at den faktisk var dobbel. Den varte ikke så lenge da, været her snur på en femøring. Men jeg rakk i alle fall å knipse noen bilder. Plaskregn + ikke verdens reneste vindusruter får ta skylden for grumsete gjengivelse denne gangen. Den var skikkelig flott i virkeligheten.

Og med det ønsker jeg alle som titter innom en fin ny uke.  :o)

er himmelen alltid blå.

Dagen startet ikke så bra. Våknet med dett dese og sår hals, noen av Klumpens bassilusker har nok hoppet over til meg. Og etter å ha ventet forgjeves på den nye vaskemaskinen i går var jeg nokså amper da jeg ringte Lefdal. Men de lovte dyrt og hellig å levere den i dag. Høh.

En kvitrende blid sjåfør ringte like etter og var i bakken utenfor huset. Akkurat da åpnet selvsagt alle himmelens sluser seg. På kvitteringen stod det “leveres ved døren”, og mannen min var ikke hjemme. Det var jo liksom en GRUNN til at vi hadde bestilt levering på kveldstid. Så jeg var forberedt på å krangle meg til å få den båret ned kjellertrappen og inn.

Det slapp jeg. Sjåføren var fortsatt like blid, høflig og hjelpsom. Han beholdt til og med roen da sidemannen trykket feil og nesten vippet både ham og vaskemaskinen rett i bakken da han skulle senke rampen bak. Nesten før jeg visste ordet av det var vaskemaskinen på plass i kjelleren og bilen kjørt. Takk for handelen og ha en god dag.

Du verden. Og da var det slutt på håndvask av klær, o lykke.

Far i huset kom trøtt hjem fra tidligvakt nå nettopp og hadde så vidt fått hengt opp jakken da det ringte på døren. Damestemmer og latter vekket nysgjerrigheten min, og jeg måtte jo stikke hodet forsiktig ut for å se hva som foregikk der nede. Joda, der stod han og småpratert med to representanter fra Jehovas Vitner. Etter sånn ca 10 minutter var de skjønt enige om at de IKKE var enige, damene takket for praten og gikk.

Jeg har fortsatt vondt i halsen, og regnet plasker trofast ned utenfor vinduet her jeg sitter. Men jeg kjenner at humøret har steget en del grader i løpet av dagen. Man kommer jammen langt med å vise litt vennlighet og respekt for andre mennesker. Og det er godt å bli møtt med det samme, uansett hvem man er og hvilken situasjon man er i. Det var vel dagens lille påminnelse til meg selv.

Så her kommer dagens, eller egentlig gårsdagens, regnbue. Den var til og med dobbel, det oppdaget jeg da jeg skulle redigere bildene. Den varte ikke så lenge, men jeg og Klumpen fikk i alle fall litt tid til å beundre den fra kjøkkenbenken.

Et bittelite strikke-alibi for dagens blogging har jeg visst også. Nye sokker til Klumpen.  :o)

Det ble visst ikke så mye strikking denne helgen. Men vi har jo gjort andre kjekke ting da. Lørdag går fikk vi et gløtt av den etterlengtede høstsolen også. :o)

Litt håndarbeid blir det visst alltid tid til. Sokkepar # 2 er ferdig. Men jeg måtte ut på jakt for å finne dem da de skulle foreviges.

Akkurat ja. Her ligger de på gulvet, vrengte mellom legoklossene.

Nytt forsøk, denne gangen i best-i-test-vinduet. Fargene er egentlig fine de, men jeg hadde bare ett nøste + en liten rest. Og jeg har alt strikket pulsvarmere i samme innfargingen.

Neste par er alt under produksjon. Jeg fant et påbegynt nøste Viking Frøya. Har litt turkis Silja til å spe på med hvisdet blir for lite.

Nå venter jeg på at den nye vaskemaskinen skal komme. Den gamle takket for seg sånn ca 2 minutter etter at garantien gikk ut.  *mumle* Så da blir det heldigvis slutt på håndvask, puh. Ikke så gøy når det kommer flere skift med våte klær hjem fra barnehagen hver dag. Ellers står kanintøfler størrelse 39 på programmet. De er til en førtiårsdag og bestilt av min søster. Litt gøy da, for hun bestiller stadig strikkete saker fra meg. Og så lenge de ikke har nebb og skal toves går det greit. Jeg lider fortsatt av tippehøne-nevrose.

Hun som skal få tøflene driver med håndarbeid selv og er fantastisk dyktig. Her snakker vi om både perferksjon og presisjon, linjalrette sømmer og vrangsider som like gjerne kunne vært retten. Så jeg kjenner at jeg har bittelitt prestasjonsangst. Men det går vel bra får vi tro.

Ny uke med nye muligheter.  :o)

Sitter og koser meg med en bloggrunde, men alle kommentarene jeg skriver på blogspot-blogger bare forsvinner ut i det store intet når jeg trykker “send”. Buhu.

Så dere som har blogspot: Jeg får ikke kommentere hos dere. Vet ikke hva som gjør det, men det har vart en ukes tid nå. Og jeg er visst ikke den eneste med dette problemet. Litt dumt da, men jeg fortsetter nå runden min likevel. Kjekt å se alt det fine dere lager uansett.

             ******************************************

Oppdatering:

Dumme Internet Explorer var det visst. Har tatt bloggrunden om igjen med Firefox, og da går det greit å kommentere. Og noen av kommentarene jeg skrev første gang synes nå mens andre fortsatt er sporløst forsvunnet. Merkelig.

Jeg har problemer med å blogge med Firefox, det skjer noe rart med bildene mine. Så da får jeg vel bytte litt fram og tilbake da. Uansett – takk for hjelp og gode forslag.  🙂

Oppdatering II:

Fant denne forklaringen inne på en blogg: http://hausfraublau.blogspot.com/2011/10/blogger-problemer-kig-ind-her.html

Kanskje dette er løsningen da. Vi får prøve og se.

Det blåser sånn at veggene rundt meg knaker, og trærne bøyer seg så de nesten ligger vannrette. Regnet er så tett at det kjennes ut som en kompakt vegg av vann. I den grad NOE kan være kompakt i denne vinden da. 17 grader i stuen, og ifølge værmeldingen kommer nattefrosten til helgen. Brrrr…

Det var dagens sutring. Liker man ikke været så får man vel gjøre noe med det. Og noen flybillett til varmere strøk har jeg ikke. Så nå har jeg skrudd på oljeovnen, satt på tevann og rigget meg til med et nytt par ullsokker til Klumpen på pinnene. De forrige kom, ikke så overraskende, klissvåte hjem fra barnehagen i går.

Fargerike ullskjerf varmer godt under regntøyet. Og så hjelper gladfarger på humøret også. :o)

Tittei var så grei å lage både mønster og along på dette skjerfet. Alongtråd her: http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=10665

Eller i bloggen hennes for de som ikke er inne på uformelt.net: http://www.tittei.net/?p=645

Her har jeg brukt opp resten av garnet fra det lille trekansjalet mitt. Det holdt til 202 cm skjerf. Heklenål 4.5 mm og 9 stavgrupper i bredden. Jeg TROR jeg hekler litt fast, så prøv deg fram.

Er ikke helt sikker på om dette er Kauni/Evilla eller noe annet, for det var ikke merket. Men det har fine, langsomme fargeoverganger og er litt melert. Det kommer dessverre ikke så godt fram på bildene.

Klumpen bare MÅTTE plukke. Men for en gangs skyld var både jeg og kameraet kjappere. Jeg fikk jammen tatt et bilde før han nappet vekk det pent danderte skjerfet. Fellende bevis for forbrytelsen sikret jeg meg også, hehe.

Den observante leser ser nok at jeg har jukset litt siden jeg heklet med en sammenhengende tråd istedenfor å lage striper. Men man kan jo gjøre begge deler.

Masse restegarn i høstfarger, litt hummer og litt kanari. Det brune, beige og burgunderrøde er Monty fra Dale, noe så uvanlig som ren ull fra det glade 80-tall. Ertegrønn og okergul Finull + noen smånøster som jeg ikke aner hva er.

Jeg liker å hekle inn trådene, men det fungerte ikke med dette mønsteret. Så da festet jeg etterhvert for å slippe å ta alt til slutt. Tror nok det var lurt ja, med to trådender per stripe.

Ikke like elegant dandering denne gangen. Og jammen regner det sånn at det har begynt å vokse fluesopp i vinduskarmen. Jaja…

Her er fargene noenlunde riktige. Og så heklet jeg en picotkant rundt hele skjerfet. Det måler ca 170 cm.

– “Åh, RETROFARGER, utbrøt tenåringen.

Så dette slo visst an da. Jeg strikket vest til meg selv på 80-tallet og babyjakke til ovenfor nevnte unge dame på 90-tallet av Monty-garnet. Så da er vel ringen nesten sluttet. Får spare de siste nøstene 10 år til kanskje, hihi.

Da er teen trukket og jeg skal spøte videre på sokkene mine.

Fin fredag   :o)