Garnslankingen min har visst havarert……

To plater (heter det det?) plategarn ble plutselig med meg hjem.

Garnet ryker bare man ser litt hardt paa det, men jeg fant en hespe tynt ullgarn i nesten identisk farge som jeg strikker sammen med det. Det fungerer mye bedre.

Her er et nytt Mimounasjal under produksjon. Garnet er uopprekkbart, derfor valgte jeg en enkel oppskrift. Sjalet ser lite ut her, men bambuspinnen min er 12 mm tykk. Veldig god, foresten, lett og behagelig i bruk.

Garnet er selvsagt superdrygt, det rekker nok til flere sjal. Den andre platen er lysere, kanskje jeg lager ett med striper.

Det blir IKKE mer slikt garn her i huset nei, dette var pyton. Jeg spleiser ender til den store gullmedalje.  Nysgjerrighet svarer seg ikke alltid.  :o(

Aldrimett har forlatt fruktfatet. Her bor han egentlig.

Noen gjettet at han var en telefon, og det stemte!

Hvorfor blir tullebilder som dette kjempetydelige men ikke detaljbildene av strikkesakene mine tro?   *furt*

har flyttet inn hos oss. Hjelp! Se den store munnen da. Den stakkars frukten min blir nok ikke gammel.

Aldrimett blir borte hvis noen finner ut hva han EGENTLIG er. Hva tror du?

Den klumpete fiskeluen fikk seg en tur i vaskemaskinen sammen med klesvasken min. Resultatet ble lett toving, det var nok for mye annet i maskinen. Heldigvis. For det hvite Safir-garnet tovet ikke i det hele tatt selv om det var ubleket. Hadde tenkt at dette skulle bli en hardt tovet fiske-twistskaal, men dengang ei.

Vel, etter mye draing og blokking sitter jeg igjen med en tykk og god babyhatt. Bulkene her skyldes Pippis noe uregelmessige hodeform & tykke fletter.

Nye fisker produserers stadig, men de skal bli teppe. Jeg gir meg med lueprosjektet, i alle fall for en stund.

Fristelsen ble for stor, dermed endte disse godbitene opp i heimen her. Ryktet sier at prisen snart stiger fra 19,50 til 25 kroner, da var det ingen tid a miste.

De blir neppe sokker, har planer om genser til Ullklumpen. Hun i butikken mente at 3 noster var nok (det var alt som var igjen i denne fargen nemlig) men jeg har mine tvil om det stemmer. Jaja, en vest rekker det vel til.

Pippi passer garnet og den nye 30-cm rundpinnen min # 3,5.  :o)

Og siden fargegjengivelsen som vanlig er "perfekt" hentet jeg fargekart fra www.garnstudio.no

  Veldig spennende om det blir seende slik ut da!

Jeg hadde et halvt noste herlig tynt sjokoladefarget ullgarn. Det holdt akkurat til et par Madam Moellers babysokker.
Da trenger jeg bare en baby…..  *hehe* 

"Alle" sokkestrikkere bruker visst 30 cm rundpinner for tiden. En tur til Husfliden resulterte derfor i en ny Addi-pinne # 2,5. Her har bunadstrompene flyttet over fra strompepinnene.

Men jeg vet ikke helt om jeg liker nyanskaffelsen. Den var ikke spesielt behagelig a strikke med, og det gikk mye tregere enn med 4 pinner. Mer ujevnt ble det ogsa. Satser pa at det blir bedre etterhvert, for jeg investerte selvsagt i flere tykkelser…..  *gulp*

(Skriveleifene mine skyldes at jeg ikke har norske bokstaver pa tastaturet for tiden. Irriterende! )

har kjempet en lang og hard kamp mot glupske brunsnegler. De har mumset i seg det meste av plantene hans.

Dette er den eneste overlevende squashen, den ble jo riktig stor og fin.  :o)

6 fisker på en snor. Eller rettere sagt på to rundpinner.

Her har de blitt til noe uformelig noe.

Og her har de blitt dampet ihjel uten at det hjalp noe særlig.  *snufs*

Dette skulle altså bli en fiskelue til Ullklumpens fiskegenser. Det ble i alle fall en skikkelig klumpe-lue. Megatabbe å ikke dampe den FØR jeg strikket topp & rullekant. Etterpå var det helt håpløst. Dessuten ble den for liten.

Nå står den til tørk på eggekokeren. Egentlig en solid fiasko, men jeg har kanskje en liten joker i ermet denne gangen også. Den som ler sist…..

To be continued!

Ullklumpen har fått ny jakke. Og jeg er sånn passe fornøyd.

Jeg gjorde et lite varp på Fretex igjen: 6 nøster Triplex for 25 kroner og 2 nøster Rauma 2-trådet ullgarn fra Gammelserien til 20 kroner. Jippi!

I begeistringen plukket jeg med meg noen nøster jeg trodde var sort og hvitt raggegarn. Det var det ikke. FUGA het garnet og var en blanding av akryl og viscose. Vel, vel.

Garnet virket ganske OK å ta i, og det klødde ikke. Så jeg startet på en jakke til Lillegull. Uten mønster, som vanlig. Den ble helt enkel i glattstrikk med 2 r, 2 vr vrangbord og med rett isatte ermer.

Jakken ble grei nok den, men garnet var litt stivt. Og vrangborden kryper oppover så han blir bar på magen. Dessuten var garnet sikkert feilvare, for noen partier  var veldig hardt tvunnet. Det kan ses som litt tåkete flekker på bildet her. Jaja, han får bruke den hjemme da. Og knappene er jo fine, det er små klokker. (Gav opp å ta nærbilde av dem, sukk.)

Det er MYE lettere å ta bilde av denne karen når han sover. Jeg løp etter ham med dinosaur-kameraet mitt en god stund før jeg gav opp å få et våkent bide. Men han ligger neimen ikke mye i ro når han sover heller.