Årets siste blogginnlegg ble visst luer…

 

Jeg MÅTTE jo, siden jeg er med på to lue-alonger, og til og med arrangerer den ene. Men disse luene passer faktisk i begge alongene, så da slapp jeg unna med bare to. *lur*

 

Første lue ut er til en baby, og jeg brukte opp noe reste-arvegarn fra loftet. Pinne #3.5, la opp 80 masker til bråtet. 

 

 

 

 

Denne er alt gitt bort.  :o)

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/nisselue-2

 

 

 

 

Neste lue er også strikket uten oppskrift, men jeg brukte åttebladsrosen fra Fana-mønsteret som bord. 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/fana-nisse

 

Her har jeg brukt rød Smart og en rest hvit Trysill Superwash Ullgarn. 98 gram og pinne #3.5 og 4.

 

 

 

Da takker jeg for følget i 2013, og håper at 2014 bringer mye godt for oss alle! 

 

Ja, det ER en lue, og jeg VET at jeg egentlig ikke skal strikke slikt. Men gemalen var på jakt etter en nøytral, duske-fri herrelue. Og slikt *kremt* er det visst dårlig med i minne gjemmer. Jeg er nok litt vel glad i “morsomme” farger og diverse pynt. Så denne ble til av noen smårester, tre bittesmå nøster svart + diverse annet smårusk. Gøy at slikt kan bli til noe brukbart. 

 

 

 

Pinne #4, 54 gram tilsammen. Og jeg la opp 104 masker. Bråtet er 1 vridd rett, 1 vrang. Det sitter i etter alle pannebåndene, men det funker like godt på luer. 

 

 

Her pøser regnet ned, så det blir nok en rolig inne-dag i dag også. Tilbake til raggegarnet!  :o)

Hils på en kjekk og snill kaningutt:

En litt mer sympatisk representant for kaninstanden enn de fastboende. Men så skal han ikke bo her heller. Det kunne nok fort blitt stygt hvis Kiweke hadde fått øye på nykommeren. *grøss*

 

 

 

Dobbel Lanett på pinne #3. Genseren er i enkel tråd. Hele kaninen veier 100 gram inkludert polyesterfyll. Lykken er putesalg på Jysk, hehe. Selv om mamma fikk bakoversveis da hun så meg klippe i stykker en helt ny pute. 

 

 

 

 

 

En nysgjerrig liten fyr.  :o)

 

Gratis oppskrift her: http://www.ravelry.com/projects/mimouna/sunny-bunny

 

 

 

– Tro hva som finnes utenfor vinduet? 

 

Kaninen kan stå helt alene. Ikke så rart kanskje, med de digre føttene. Fikk litt hetta da de var ferdigfylte, for de så alt for store ut til resten. Men de skal jo være slik, og med genser på ble det litt mer balanse i antrekket. 

 

 

 

 

Gode venner.  :o)  (Mulle er heldigvis ikke av den skeptiske typen. Selv om han nesten ble slukt av sin forrige “kompis”.)

 

 

Nå har kaningutt dradd sin vei, håper han trives i sitt nye hjem.  :o)

 

God søndag! 

Hils på et nytt familiemedlem:

Hubert er et godte-monster. Han ELSKER sjokolade!

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/hubert-and-cletus

 

 

 

 

Her er den spede begynnelse. :o)

 

Oppskriften er på et heklet monster. Jeg har kopiert etter beste evne, men bortsett fra tanngarden er min versjon strikket. Jeg tok utgangspunkt i tippehøne-oppskriften og laget ham kortere og rundere. Munnpartiet er strikket fram og tilbake.Og for å slippe å klippe har jeg laget delene hver for seg og festet dem sammen med sytråd så de holder seg på plass under tovingen. 

 

 

 

 

Hubert veier 96 gram, inkludert tenner. Han er strikket av noe Peer Gynt-aktig arvegarn fra Gretas nabo. Nok en møllspist hespe, så jeg har tovet sammen ender her også. Går så fint så, og det synes ikke etter toving. Jeg brukte opp absolutt alt, de siste stumpene ble til hår på toppen. 

 

Jeg angret raskt på det store gapet, for jeg snudde bare ryggen til ham et lite nanosekund. Og vips! var maten min borte. 

 

 

 

 

Og der var vi tomme for clementiner også, sukk.

 

 

 

 

– MERE MAAAAT!!!

 

 

 

 

Heldigvis fant Hubert og Mulle tonen. Eller vent nå litt! Det der var da en litt merkelig klem???

 

 

 

 

– Bare tulla! (Muldvarper smaker ikke så godt uansett, blæh…)

 

Ha en fin lørdag!  

 

 

 

Da kommer “hemmelighetene” mine som perler på en snor, hihi. Disse er til niesen min og kjæresten. Perfekte til en kopp varm drikke synes nå jeg. Så får mottakerne bruke dem til det de selv vil.  ;o)

 

Fant en grei oppskrift her: http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article6401662.ece

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/kaffevotthttp://www.ravelry.com/projects/mimouna/kaffevott

Det gikk med 76 gram Friridsgarn til ensfarget vott. 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/kaffevott-ii

Denne veier 83 gram.

 

Jeg brukte pinner #6. Det gikk faktisk nokså mye garn, så jeg fikk bare nok til to votter i denne omgangen. Men de er greie å strikke, og det er visst flere som ønsker seg slike. 

 

 

 

Vottene er tovet på 40 grader sammen med tenåringens bukser. Da ble de passe store. Det hvite garnet tovet greit, selv om rillene fortsatt synes godt. Jeg satte dem til tørk med to kopper nedi for at de skulle bli runde og fine. 

 

 

 

 

Det er jo litt upraktisk å bare være varm på den ene hånden, så vottene fikk følge av disse: http://www.ravelry.com/projects/mimouna/if-at-first-you-dont-succeed

 

 

 

 

Da burde man være klar for det meste av eventualiteter, hehe. 

 

 

Endelig hverdag igjen, og Klumpen får en kompis på besøk. Kjekt, siden det begynner å bli overdose av dataspill og filmer. Tør ikke slippe ham ut, for da blåser han bort, huff. Hadde vært kjekt med et litt annet vær nå, men vi skal vel ikke klage. Mange som har det mye verre. Et av grantrærne våre rotveltet i stormkastene, så da var mamma ute og sikret seg toppen. Aldri så galt… Og resten blir ved til våren ein gong.  ;o)

 

 

Fin fredag! 

Da var jeg brått og plutselig tilbake.  :o)

 

Noen som liker sjokolade?

 

 

 

 

Et tomt syltetøyglass, et halvt nøste Mandarin Naturell og en pose Twist. Perfekt liten gave å ta med i besøk.  

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/jar-candle-cozy—raised-eyelet-rib-2

 

Trekket er det samme som jeg har strikket tidligere (http://www.ravelry.com/projects/mimouna/jar-candle-cozy—raised-eyelet-rib), men denne gangen brukte jeg pinne #4 og strikket 12 mønsterrepetisjoner. Pynten fant jeg her: http://www.ravelry.com/patterns/library/woodland-wreath-holly

 

Kan anbefale oppskriftene til Frankie Brown, de er godt forklart og blir veldig fine. Supre til dekor på andre prosjekter. 

 

 

Selvsagt fikk jeg plutselig bruk for en ekstra liten gave, så da ble det et nytt trekk av samme garn. Helt likt det første, bortsett fra at jeg strikket de minste bladene (det er to størrelser) denne gangen. Litt panikk i leiren da trekket skulle på glasset, for det var jo for stort! Jeg hadde glemt å sjekke at syltetøyglassene hadde samme størrelse. Men det gikk heldigvis greit likevel. Denne varianten ble høyhalset, hihi. Og en fornøyd Klump stakk av med lakrisbiten som falt av lasset. Den var det nok ikke plass til. 

 

 

 

 

Syltetøyglass fra 80-tallet er for øvrig et mareritt! Først la jeg det i vann i noen timer for å løsne etiketten. Nix. Den ville fortsatt ikke av, så jeg måtte nærmest SMI av papiret med en kniv. Og det var seig lim på hele området der etiketten hadde vært. Neglelakkfjerner hjalp ikke, men bomullsdotten satte seg selvsagt fast. Så da hadde jeg en HÅRETE limflate. Gøy. 

 

Jeg har et hemmelig våpen, ovnsrensen som er så sterk og giftig at den kun brukes etter at ungene er i seng. På med gummihansker og spray på under kjøkkenviften. Etter et par timer endte jeg opp med en klissete skuresvamp og et like limfullt glass. Ikke så mye som en bar flekk. 

 

 

Hva jeg tenkte akkurat da er sensurert.

 

Men å gi seg er aldri noe alternativ. Så jeg fant fram STÅLULL og gikk til angrep igjen. Etter ca 1/2 time hadde jeg krampe i armen, svetten piplet, og stålullen var redusert til en seig masse. Men jeg hadde fått bort nesten halvparten av limen!!!

 

 

 

Glasset er fortsatt ikke helt rent, det er noen små limflekker her og der. Pluss at det er lett ripete etter stålullen. Men det synes heldigvis ikke under trekket. Og jeg har lært to ting: Sjekk størrelsen før du strikker! og Ta vare på pene glass, så slipper du å gå i kjelleren etter etterlatenskaper fra mammas sylting i forrige århundrede. Den limen befinner seg nok på listen over stoffer som utgjør en trussel mot planeten. En av ingrediensene er utvilsomt kryptonitt. *mumle*

 

 

Nå er jeg ferdig med alt som skal gis bort, lykke og glede! Da kan jeg faktisk velge hva jeg vil strikke som neste prosjekt. Har lagt opp til et par raggsokker mens jeg bestemmer meg. Kan jo ikke gå arbeidsledig, hihi. 

 

Ha en super dag!  :o)

Fant en oppskrift jeg bare måtte prøve: http://www.ravelry.com/patterns/library/bridger-cowl

Med løfte om en ny hals på noen timer, eller to nye halser på en kveld ble det bare for fristende.

 

Jeg kastet meg over to nøster mykt raggegarn i rød-rosa-lilla. På pinne #6 gikk det radig unna. Jeg valgte I-cord-avfelling, og i tillegg plukket jeg opp masker langs blondekanten og strikket en I-cord der også. Jeg plukket opp 5 masker fra hver seksjon med 4 nye masker. Det er enkelt og greit å plukke opp når man har brukt strikket opplegg. 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/bridger-cowl

 

Denne ble akkurat passe stor etter min smak. Og best av alt- den legger seg i fine folder helt av seg selv. Perfekt for meg som ikke er så flink til å dandere.

73 gram.

 

 

 

Jeg får alltid dobbelthake på selfies, sukk…

 

 

 

Måtte jo prøve å strikke to på en dag, så da ble det Viking Eco-Alpaca. 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/bridger-cowl-2

 

 

 

Her plukket jeg opp 6 masker per seksjon for å få den litt spissere. Det ble vel i grunnen finere. 

Halsen veier 80 gram. 

 

Garnet er kjempemykt og deilig, men jeg og alpakka er åpenbart en dårlig match. Det kløøøøøøøør!!! Holdt ut akkurat de minuttene det tok å knipse bilde. Snodig, for jeg kan fint gå med skikkelig grov klø-ull rett mot huden. Jaja, den finner nok et annet hjem der den blir satt større pris på. 

 

 

Ha en god torsdag! 

 

 

 

H&M har ikke flere Angry Birds-strykemerker. Det har ikke jeg heller. Men det detter fortsatt inn bursdagsinvitasjoner. Og pannebånd er visst populært.  

 

Heldigvis er Minecraft i ferd med å utkonkurrere de sinte fuglene uansett. 7 år gamle gutter bytter favoritter rimelig kjapt. Og Ravelry er som alltid til å stole på. Der finnes det både kjøpe- og gratisoppskrifter med diverse passende motiver. Jeg omarbeidet en lue til pannebånd: http://www.ravelry.com/patterns/library/creepers-all-around

 

 

 

Men det oppstod et problem:

 

– MIN!!!  sa Klumpen. 

 

Da var det bare å legge opp til et nytt.

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/creepers-all-around-2

Dobbel Babyull og pinne #4 til begge. 99 masker. Samme pannebånd-oppskrift som alltid. 

 

 

 

 

Oppdaget først etterpå at innpakningen matchet innholdet. Her kjøres det stil!  *fnis*

 

 

 

 

Han her ønsker seg visst også pannebånd.  :o)

 

 

Ha en fin onsdag!  

 

 

 

Da er sykkel-strikketøyet mitt ferdig.  :o)

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/garland-sweater-with-stripy-pants

 

 

 

 

Må tilstå at det meste ble strikket i sofaen da, hehe.

 

 

 

 

Genseren er strikket i marineblått ullgarn “arvet” fra Hobbyvenn. Det okergule og grå kommer fra samme sted, og er et tynt ullgarn brukt dobbelt. Det oransje er det feilkjøpte Safir-garnet som ikke kunne brukes til pulsvarmere. Tilsammen 362 gram. 

 

 

 

 

Fargene ble ikke helt riktige i gråværet. De er klarere enn det ser ut her. 

 

Mønsteret var enkelt å strikke, men det ble veldig mye tvinning på mønsterborden. Lange trådsprang på barneplagg funker dårlig. Synes fellingene synes litt vel godt også, men det er vel ikke til å unngå. Alt i alt er jeg rimelig fornøyd med en varm, ny skolegenser.

 

 

 

 

Jeg tok en råsjans og strikket genseren uten å konferere med Klumpen først. Heldigvis likte han den. Men det var ikke snakk om å stille opp på modellbilder før tegnefilmen var ferdig. Så da ble det snik-fotografering foran TV-en.  

 

 

 

 

Mulle er en skikkelig linselus!

 

Det blå garnet var ikke spesielt mykt, så genseren fikk den vanlige Milo-behandlingen. Den ble faktisk mye mykere, og Klumpen drev og snuste på den da han fikk den overlevert. Avkommet har visst lært å sette pris på nyvasket ull. *stolt* 

 

(Ikke si det til noen, og i alle fall ikke til Klumpen. Men jeg har planer om å gi Mulle en runde med Milo også. Han trenger det!) 

 

 

 

 

Endelig var filmen ferdig!

 

Jeg la opp til størrelse 10 år, siden Klumpen er en lang 7-åring. Etter å ha målt på en annen genser han bruker, gikk jeg for størrelse 12 år i lengden. Likevel tror jeg ikke denne holder mer enn to sesonger. for den sitter som et skudd slik den er nå. Dessuten er det en smal modell, perfekt for mottakeren. Ingen klumper under ytterjakken. (Nå er vel ikke Pickles kjent for å være gode på strikkefasthet/størrelser på plaggene sine, så her er det nok lurt å passe på hvis du vil strikke en slik genser.) 

 

 

Fin fredag! (Her er det SNØSTORM!)

…når du henter avkommet på SFO, han er dekket av søle opp til halsen, og din første tanke er – Supert, nå kan jeg vaske ytterjakken hans igjen! Må bare strikke ferdig vottene først. 

 

 

 

Her var blitzen snill, jakken var SKIKKELIG møkkete! 

 

 

 

Samme votter som de forrige blå, og denne gangen er de like lange. De veier 63 gram, og mønsteret er det vanlige: http://www.ravelry.com/projects/mimouna/best-felted-mittens-10

(Votten i midten er ferdigtovet, tok den med for å vise forskjellen.)

 

 

 

 

Tadaaa!

 

Disse vottene er bare fantastiske, jeg BOR i mitt par. Har til og med kommet over at de ikke er like lange, hehe. Synes mange tovavotter blir klumpete og alt for brede. Spesielt tomlene blir ofte for store. Men disse har en smal og fin passform og sitter som støpt. Nytt par er alt på pinnene. 

 

 

 

 

Hvis du har noen nøster av Blåfjell-garnet liggende (Jeg kan da ikke ha vært den eneste som hamstret det på salg?) så er det perfekt til toving. Anbefales!  :o)

 

 

God søndag!