Jeg har alltid mange planer for hva jeg skal strikke. Og så er jeg visst veldig lett å avspore, hehe. For midt i lue/sjal-produksjonen min fant jeg dette mønsteret: http://www.ravelry.com/patterns/library/shawl-collared-cowl Ikke så ulik ting jeg har strikket tidligere, men jeg likte den lille kragen i rillestrikk. Så da måtte jeg jo bare prøve meg.

Dette er et kjøpemønster, og jeg har fortsatt ikke brutt barriæren for å kjøpe ting fra Ytlandet på nettet. (Heldigvis, egentlig…) Men en kjapp gjennomgang av prosjektene som lå på Ravelry gav meg all info jeg trengte.Jeg kunne faktisk telle maskene på noen bilder. Så da ble dette en uautorisert kopi da. Tror den ble nokså lik originalen.

Garnet jeg brukte kom fra Norgespakken jeg fikk i posten. To nøster relativt tynt, melert garn i kjølige brun-beige toner. Vekt ca 65 gram.

Det ene nøstet er SIKINA fra Jakobsdal, 100% orlon (= akryl)  Det umerkete garnet tror jeg er viscose/bomull. Det støvet noe grusomt, jeg hadde bomullsdotter i nesen da jeg var ferdig. Men garnene smeltet fint sammen, og kragen ble lett, myk og passe varm. Den er alt i bruk. :o)

Nå strikker jeg sjal igjen. Jeg falt nemlig pladask for et nytt mønster. Så da får vi se hvordan DET går.  :o)

Ha en god dag du også! 

Mimounas lille luemaraton snubler videre.  :o)

Dette luemønsteret likte jeg veldig godt: http://www.ravelry.com/patterns/library/dogwood-hat Og så fant jeg noen passende nøster i pakken fra min hemmelige uformelle venn.

Cavalér er Triplex-wannabe i ekte akryl. Samme tykkelse og tvinning. Fargen er fin synes jeg, mørk mosegrønn. Pinne # 3,5 og to ekstra repetisjoner av pinne 2-9. Passer til Klumpen. Luen veier ca 35 gram.

Mini Butterfly er forgjengeren til Kitten Mohair, de er bortimot identiske. Bare at sommerfugl-garnet er fra det glade 80-tallet. Her har jeg strikket med dobbelt garn på pinne # 4.5. Vekt ca 55 gram.

Dårlig bilde, men jeg ville vise fellingen. Jeg er nemlig mer enn gjennomsnittlig opptatt av luefellinger tror jeg. Denne var gjennomført, logisk og pen. Så får det heller stå sin prøve at luen er i korteste laget. Det fikses lett med en ekstra mønsterrapport.

Fortsatt ikke noe utstillingshode.  :o(  Jeg er stadig innom Panduro med den intensjon å kjøpe et. Og hver gang rygger jeg grøssende tilbake etter å ha tatt på isoporen.  *frysningerpåryggen*  Får jakte videre på et hode i glass tror jeg. Har funnet noen i plast på nettet, men de ser så skumle ut, rare øyne og masse sminke.

Jaja. Fant et litt rart hode med briller på ute på kjøkkenet. Det får gjøre nytten for denne gangen.  *fnis*

Da nærmer det seg oktober dere. Og oktober er jo ROSA.

http://hobbyrosa.blogspot.com/

Hobbyrosa er et initiativ som startet på HobbyForum, men det er åpent for alle andre som også vil være med.  Vi lager ulike håndarbeider som blir lagt ut på en salgsblogg, og det vi får inn går til Rosa Sløyfe-aksjonen som arrangeres i oktober. Pengene vil altså gå til brystkreftsaken.

Hvis du har lyst til å bidra, eller hvis har du vil kjøpe noe av det som alt ligger ute, så er du hjertelig velkommen til det.  Fint hvis du vil “spre ryktet” om Hobbyrosa også, gjerne skrive om det på din egen blogg. Jo mer vi får inn jo mer kan vi hjelpe!

All praktisk info finner du på Hobbyrosa-bloggen, eventuelt kan du kontakte Marit, som arrangerer det hele. Jeg kan også formidle kontakt hvis det trengs.

Hobbyrosa-gruppe på Ravelry: http://www.ravelry.com/groups/hobbyrosa

Ha en god tirsdag i finværet! Jeg skal kose meg med te og ristet brød med nylaget plommesyltetøy. Deilig!

Det ble jammen et lite sjal midt i all luestrikkingen og plommesyltingen.  :o)

http://www.ravelry.com/patterns/library/traveling-woman

Dette sjalet har Beate http://strikkebol.blogspot.com/ strikket mange av, og lettpåvirkelig som jeg er måtte jeg jo prøve meg på et jeg også. Enkelt og greit mønster og relativt kjapp strikking. Jeg brukte 1 1/2 nøste turkist Ullteppegarn fra Gjestal. Pinne # 5, altså tykkere enn i oppskriften. Likevel synes jeg at sjalet ble lite. Det fungerer nok best som skjerf rundt halsen.

Fargen er mørk turkis, ikke blå.

Lurer på om jeg skal strikke flere, jeg pleier jo ikke å nøye meg med et av hver. *kremt* Men først blir det nok noen nye luer.

I dag er det fortsatt sol. Det er meldt fint vær en hel uke framover, det hadde vært utrolig deilig hvis det stemte. Og da kan jeg sikkert få bruk for et sjal eller to også. For flere timer utendørs i går uten ytterjakke (jeg ble litt overmodig av solstrålene) har resultert i en rennende nese og groggy hals. Pyttsann, sånn får vi ta med.

Ha en nydelig solskinns-søndag! 

I dag har vi høstet plommer. De rakk nesten å bli modne, en to ukers Indian Summer gjorde underverker etter en heller traurig sommer. Men så kom regnet. Det bøttet ned, dag ut og dag inn. Lenge. Vi kikket på de halvmodne plommene og håpet.

I går kom solen tilbake på visitt, og det var tørt nok til at vi våget oss ned i frukthagen. Synet som møtte oss var deprimerende. Store mengder sprukken, halvråtten frukt, halvt om halvt på treet og på bakken. Vi måtte lete for å finne en og annen spiselig plomme innimellom. Trist, for det var MYE plommer i år.

Men i dag fant jeg ut at det var for gale å bare la dem henge der. Så nå har jeg og mamma plukket, sortert, skjært bort flekker og renset. Resultatet ble en liten skål med “spiseplommer” og en stor panne med “greie nok til sylting-plommer”. Mer enn halvparten av plommene var uspiselige, men alt tatt i betraktning er jeg fornøyd likevel. Vi fikk i alle fall litt ut av dem.

Plommesyltetøy var min barndoms pålegg. Vi hadde nesten aldri “kjøpesyltetøy”, det gikk i rips, stikkelsebær, solbær, litt blåbær og bringebær, og så plommene da. Mamma syltet bøtte etter bøtte etter bøtte hver eneste høst. For sånn gjorde man jo. Hjemmelaget var billigst, og frukt og bær var en ressurs man tok vare på. Høst betydde safting og sylting, og så ble alt båret ned i kjelleren der det stod kjølig til det skulle brukes. Nå er det vel knapt noen som gjør slik, bortsett kanskje for moro skyld. Jenten i kassen på KIWI så forvirret på meg da jeg spurte om hvor de hadde plassert Certoen. Hun ropte på en gutt som heller ikke ante hva det var. Til slutt fikk jeg tak i noen poser syltepulver på REMA1000. Jaja…

Safting og sylting var husmorsysler. Tungt og slitsomt mens det stod på, men kjekt å gjøre sammen likevel. Og kunnskapen, den man ikke kan lese seg til i kokebøkene, gikk i arv. Sånn laget mormor også syltetøy. Familiehistorier, tilhørighet…  Det var i grunnen veldig kjekt. Vi satt i solveggen ute, skar bort flekker og ut plommestener mens praten gikk. Etterhvert kommer man inn i en rytme, kniven går av seg selv og tiden opphører. Og så er bøtten tom.

13 glass ble det til slutt, kokt i to omganger. Nå står de til avkjøling. Noen blir nok gitt bort, min barndoms hverdagspålegg har blitt eksklusiv vare.

Jeg fikk visst en ekstra souvenir fra syltetøykokingen: Hender og fingre så brune som om jeg hadde røykt rulletobakk i en mannsalder. – “Bruk hansker!” sa mamma. -“Jeg liker ikke gummihansker.” sa jeg. Og nå kan jeg angre, for verken såpe, neglebørste eller sitron tok brunfargen. Den må nok slites bort. En ny erfaring og mer kvinnekunnskap overbragt til en ny generasjon. Selv om denne generasjonens syltetøykoker nok var like overmoden som plommene, hehe.

Ha en god høstdag du også!

Da er de første to luene ferdige.  :o)

Isoporhodet er fortsatt i butikken, så da blir det improviserte bilder denne gangen også. Men det er i alle fall SOL! Etter to uker sammenhengende regn var det ubeskrivelig deilig. Bergenshøst er vel noe av det mest deprimerende som finnes, øs-pøs dag ut og natt inn.

Så vi trenger virkelig slike pusterom!

Dette er “jukseflette-luen” min. Mønsteret består bare av rette og vrange masker, men det ser jo ut som fletter som vrir seg på skrå oppover.
 

Oppskriften finnes her: http://knit-happens.blogstream.com/  Anbefaler IKKE å bruke den, tungvindt forklaring og masse feil.  Mønsteret består ganske enkelt av 5 vrange + 4 rette masker i 4 omganger. Strikk så to runder rett. Deretter forskyves mønsteret to masker mot høyre. Gjenta hver 6. omgang.

Mønsteret blir penest når det er fast strikket. Luen min har 117 masker på pinne # 3,5.

(116 m på bråtet) Den passer både Dukkeba, ca størrelse 9 mndr, og meg, så den er veldig elastisk. Det blir finest med oppbrett, men jeg hadde ikke nok garn.

Og så var det Vivonne Bat Hat. http://www.ravelry.com/patterns/library/vivonne-bay-hat Også et relativt enkelt mønster, men veldig effektfullt. Her har jeg brukt Mystic Stretchgarn fra Gjestal, pinne # 6.5 og 7.

Garnet er blankt og vanskelig å fotografere, men mønsteret er faktisk veldig pent. Denne luen ble også kjempeelastisk.

50 gram på jukseflettene og 55 gram på hullmønster-luen. Der skulle bli 105 gram tilsammen. Da er jeg oppe i 1505 gram. :o)

Nå skal jeg nyte resten av dagen i solen. Ha en super helg! 

… for det fikk visst ikke jeg tid til…. *kremt*

MEN – den dumme rullehalsen fra dagen da alt gikk galt har fått en lite make over. Den gikk fra sånn

til sånn.

Her ser den visst fortsatt litt skakk ut, men den ble faktisk rimelig bra. Jeg rekket opp igjen rullekanten, strikket en kort 2 r, 2 vr-ribb og avsluttet med en rille i rødt.  Plukket opp masker langs halskanten og laget en tilsvarende rød rillekant der. Synes det samlet fargene litt slik at inntrykket ble litt mindre rotete. Denne passer nok best til et barn, selv om jeg fint får den på meg.

Vanligvis ville et slikt prosjekt ha endt opp i en pose i en krok. Men man kan jo ikke sløse bort mange gram ferdig strikk, så jeg tok meg sammen og fikset den. Så da er 85 nye gram slanket bort. Tilsammen 1400 gram!  :o)

Er ikke denne babyluen rett og slett nydelig i all sin enkelhet?

http://www.gsheller.com/2009/08/story-of-hat.html

Anbefaler i samme slengen bloggen oppskriften ligger i. Jeg ble sittende LENGE og lese, og ikke bare om strikking…

Jeg fant ut at jeg skulle strikke en større lue, for egentlig var jeg på jakt etter et mønster som passet sammen med Little Shells Shawlette. Man bruker da opp restegarnet! Så da la jeg opp 117 masker på pinne # 3 og strikket i vei. Jeg laget noen ekstra mønsteromganger siden luen min er større og garnet tynnere. Fellingen er som i oppskriften.

Og sånn ble resultatet. De siste garnstumpene holdt akkurat til en liten hekleblomst.

Luen rullet seg forøvrig veldig. Det ble en tjukk pølse nederst, ikke en sånn fiks liten vippekant som på bildet i oppskriften. Ser at de fleste andre som har strikket den også fikk en slik rull. Dermed ble det blokking, vi får se hvor lenge det holder.

Forsøket på å fotografere luen på eget hode gikk som det pleier. Skitten oppvask, taklamper, naboer og annet  uvedkomment er bortredigert etter verste beste evne.

Og så var det slankekuren min da. For den pågår fortsatt, til tross for at jeg har glemt å skrive opp vekt her på bloggen.  Her kan du se hva både jeg og de andre deltakerne har produsert: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=62075  Luer her veier 35 gram, så da er jeg faktisk oppe i 1250 gram. Jippi!

Og så var det planen jeg skrøt på meg å ha. Jeg har tenkt å starte mitt eget lille luemaraton! Nå har jeg bladd meg gjennom 160 sider med gratis lueoppskrifter på Ravelry og plukket ut alle jeg kunne tenke meg å strikke. Og så strikker jeg dem. En etter en. Jeg henter garn fra lageret på loftet og finner ut hvilken av lueoppskriftene det kan passe til. Ganske enkelt og faktisk ganske gøy.  :o)

Dessuten har jeg endelig bestemt meg for å kjøpe et utstillingshode. Det blir vel det i isopor (grøss) fra Panduro, jeg har ikke funnet noen andre. Vet du om noen (ikke utenlandske nettbutikker, det fikser jeg ikke) som selger fine hoder så gi en lyd!

Da ønsker jeg alle en fortsatt fin søndag!

Husker du musetøflene som ble for lange og smale i forrige innlegg? De ligger fortsatt på vent for å bli barnetøfler. Men formen på det mislykkete paret gav meg en ny ide. For de som ønsker seg musetøfler har nemlig et ovnsrør. En laaang dachsefrøken som er “babyen” i familien. Så det de EGENTLIG ønsker seg (de vet det bare ikke selv ennå) er DACHSE-tøfler, ikke musetøfler.

Siden ingen, så vidt jeg vet i alle fall, har laget en slik oppskrift var det bare å sette i gang selv.

Jeg likte i grunnen ikke så godt passformen på musetøflene. De får en rar “tutt” bak og har ingen ordentlig hæl. Dessuten er det skifergulv i kjellerstuen der jeg har en mistanke om at de ender opp. Da lever nok ikke tovatøfler i ren ull lenge. Dermed ble det dobbelt Mor Aase raggegarn og strømpepinner # 7. Jeg la opp 32 masker og strikket 4 runder rullekant før jeg laget en vanlig sokkehæl. Deretter fulgte jeg bare sokkeoppskriften min helt fram til spissen av tåen, hvor jeg byttet til svart og strikket en liten kule til snute.  MYE bedre på foten, og at jeg slapp å strikke glattstrikk fram og tilbake ble jo en ekstra bonus. :o)

Ørene er strikket rundt på strømpepinner # 3.5 med enkelt garn. Gjett om det siste øret var seeeeigt å strikke?

Brune knappeøyne (De fra Fretex, jeg SA jo at de ville komme til nytte!) et voilà, Lille My-tøflene er i boks! Håper de faller i smak da. :o)

Surfing på nettet resulterte i mere dachs-tilbehør. Denne var jo bedårende:

http://heklehuldra.blogspot.com/2010/01/kropp-1.html  Bildet er lånt fra Heklehuldras blogg. Vi får se hvordan det går med meg og hekling etter oppskrift.

Og så var det denne kluten da, den har ligget i Ravelry-køen min en god stund nå: http://gimpykatkpatterns.blogspot.com/2010/08/dashing-dachshund.html

Jeg startet sent i gårkveld og fullførte under frokost-barneTV i dag. Ponne # 3,5 og hvit Muskat fra Garnstudio. Heklet en rad fastmasker rundt som avslutning. Synes den ble litt liten, men det er jo hunden også da. *fnis*

Til min store skrekk oppdaget jeg at garnet var litt skjoldete. Det syntes godt i daglys, men jeg merket det ikke i gult lampelys. Heldigvis hjalp det med en vask, puh! Ikke noe gøy å gi bort en vaskeklut som alt ser brukt ut. Men nå skal den bare tørke, så blir det innpakning og overlevering. Tror det blir gøy! *dobbeltfnis*

Ha en flott lørdag i øs-pøs-regnet. Voff!