Dette er en av juniluene i luealongen på HobbyBoden. Siden jeg ikke er noen rutinert hekler pleier jeg å styre unna slike prosjekter, men i dag (eller egentlig i gårkveld) følte jeg meg modig.
http://garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=99&d_id=23&lang=no
Garnet mitt var noe ukjent arvegarn i myk bomull. En god del tynnere enn Paris, som er garnet i oppskriften. Jeg prøvde først med dobbel LIMA men syntes det ble veldig stivt og klumpete.
Jeg endret litt på begynnelsen, startet med en løkke rundt fingeren og heklet 5 fm i denne løkken. 4 lm i ring og 5 st i ringen gav et rar liten tutt, min versjon ble flat og fin. Deretter fulgte jeg oppskriften pent og pyntelig.
Da jeg la meg sent i gårkveld så det særs lovende ut – hatten var passe vid til meg og mønsteret så akkurat ut som det skulle. (Nokså uvanlig når jeg hekler etter mønster altså) I dag heklet jeg bremmen, og deretter var vidunderet klart for prøving. Som en liten pynt heklet jeg en skjellkant nederst.

Tja. Den var vid og kort, og bremmen hang rett ned. Det skyldes nok at garnet er for tynt. Frøken Dings og venninnen hennes har hatt mye moro med den nå, kjekt med tenåringer som er enkle å more. *mumle*
Men vi gir oss ikke så lett. Jeg heklet en blomst og laget et knyttebånd for å ta inn vidden litt. Et voila, en søt solhatt i Klumpen-størrelse. Så da ender den vel opp hos en liten dame på samme alder.
Tøffe cowboy-treåringer stiller IKKE som modell iført lysegule solhatter, det får da være grenser.
Og jeg har ikke glemt sokkene, her kommer de:
Da får jeg strikke et nytt par så jeg kan begynne på juni-skjerfet. :o)
























