Multnomah er, hvis jeg har forstått det riktig, et sted i statene. Det er også et sjal, oppkalt etter en kjøretur gjennom nevnte område.

Jeg har visst kommet til et lite veiskille i sjalstrikkingen min. Fra luftig lace har jeg gått over til mer kompakte saker. Både fordi det er høst ute, men også fordi jeg har filosofert litt igjen. De fleste sjalene mine ender opp som gaver. Og mange ser jeg aldri igjen. For selv de som er flinke til å vaske ull riktig har skjelden peiling på blokking. Lurer på hvor mange flotte sjal som ligger som bulkete eggkartonger rundt omkring? Tror ikke jeg vil tenke mer på akkurat det, urk…

Så da er den nye strategien å strikke sjal som IKKE trenger blokking. Little Shells fungerte greit når jeg droppet spissene nederst. Og dette sjalet trengte jeg bare å dra i form og la det ligge til det var tørt.

Her er mønsteret: http://www.ravelry.com/patterns/library/multnomah 
Det finnes på norsk også: http://synnove.de/blog/?page_id=224

Mamma skulle ut med mat til småfuglene. Rosa genser var kanskje ikke helt match da. Men når man får sjansen til å henge sjalet på en levende modell må man jo bare gripe den. 

Mønsteret er enkelt og pent. Men gudsjammerlig kjeeedelig å strikke, endeløse pinner med rettstrikk. Dette sjalet tok meg to dager, og jeg var litt i tvil om det kom til å bli bra. Garnet har nemlig perfekt farge til mottakeren, men det er ikke av det mykeste kan man vel trygt si. Heldigvis ble det mye bedre etter vask, puh! Aner ikke hvilket garn det er, bortsett fra at det er ull og kommer fra en diger spole som visst aldri tar slutt.

Og når vi først er ute og reiser kan vi like godt ta en svipptur opp i høyden. Multnomah får nemlig følge av et par Himalayatøfler.

En tråd av sjalgarnet + en tråd brunsvart Mor Aase Raggegarn. Pinne # 4, da ble de tette og gode.
http://www.ravelry.com/patterns/library/dzonba—the-himalayan-slipper

For en gangs skyld er tørkesnorbildet reelt, disse er fortsatt våte etter en runde i vaskemaskinen sammen med sjalet.

Det blir veiing når alt er tørt, for begge deler er selvsagt med på slankekuren min. Dette er vellagret garn, og det er fortsatt rikelig der det kom fra. *kremt*

Til de som måtte tro at jeg har funnet et tidshull eller strikker i søvne: Jeg har vanligvis flere prosjekter i gang samtidig, og noen ganger blir mye ferdig omtrent samtidig. Luene i forrige innlegg har blitt til over flere uker, de er grei innimellomstrikking når jeg holder på med lace.

I dag er det nydelig høstvær ute, håper du får en fin ukestart!

                         ****************************

Og da er de veiet. 95 gram tøfler og 160 gram sjal, det skulle bli 255 gram tilsammen. Pluss180 fra tidligere, da er vi oppe i  435 gram bortslanket.  :o)

( Dette IKKE Madonna og meg altså, hvis noen lurte. )

Som mange nok har fått med seg har Madonna og tenåringsdatteren laget en kleskolleksjon sammen. http://www.moteblogger.com/mote-tagger/lourdes-madonna/ Og man kan jo ikke være dårligere. Så her lekker jeg noen bilder fra min & Gullklumpens lille luekolleksjon.

Det hele startet med at frøkna fant ut at hun ville strikke en lue. Siden strikkekunnskapene hennes begrenser seg til remser med rillestrikk fant vi det tryggest at jeg fungerte som mentor. Bøkene med modeller av Ellinor Flor, Kaffe Fassett og Norah Gaughan ble pent men bestemt puttet på plass igjen i bokhyllen. De dyrebare nøstene med TuLLiBaLL og Wollmeise ble også reddet fra en uviss skjebne. Så vi endte opp med esken med restegarnsnøster. Ikke noe galt med den, det ligger MANGE muligheter i slikt garn.

http://mimounashobby.sprayblogg.no/m_012010.html

På mystisk vis hadde innholdet i boksen økt til det dobbelte siden bildet ble tatt.

Frøkna forsynte seg med smånøster i  farger som matchet, og jeg startet strikkingen for henne. Her i huset begynner de fleste luer på toppen, og å strikke med 5 pinner + å øke samtidig ble litt for komplisert.

Da luen var trygt over på rundpinne fant den unge damen ut at hun i grunnen ikke hadde lyst til å strikke likevel. Men hun kunne gjerne sortere resten av garnet. Og plutselig var hele stuebordet dekket av små fargerike hauger med ullgarn.

Jaja. Veloppdragne mødre strikker de. I grunnen kjekt med en spøt som går av seg selv etter å ha sittet med tungen i munnviken og stavet seg gjennom det ene lace-sjalet etter det andre. Pinnene gikk seg varme gjennom både Poirot, diverse dokumentarer og Damenes Nummer En Detektivbyrå. Ganske greit å få tømt boksen, den fylles nok kjapt opp igjen.

Super garnslanking er det også! Så dere har nok ikke sett det siste av denne kolleksjonen!  :o)

Hva jeg skal gjøre med alle luene?

Tja. De er i diverse ullkvaliteter, og jeg tror ikke de er myke nok til å bli chemo-caps til kreftlueinnsamlingen. Og de fleste rundt meg har alt for mange luer. Så jeg tenker de får modne litt i en av kassene på loftet. Det er stadig noen som forsyner seg der oppe, selv om omseteningen ikke er så fryktelig stor i august da. Uansett er vel luer bedre enn smånøster. Trur eg.

eller kreftluer på norsk. Ny ladning er sendt avgårde, denne gangen søsterlig delt mellom SUS og UNN.

Denne gjengen er strikket uten oppskrift. Helt enkle luer i litt ulike modeller, her er rulleluer, luer med vrangbord og noen vaffelluer. Pinne # 7 til alle, og garnet er Mystic Stretchgarn fra Gjestal. Det har jeg fått fra Margot.  :o)

Måtte jo prøve meg på et luehjerte jeg også, hehe. Ikke det mest vellykkete jeg har sett da, men men.

Gehry'ene fikk også være med. Da håper jeg noen får glede av disse luene!

Har DU lyst til å bidra med en eller flere luer? Her er i så fall adressene du kan sende dem til:
http://luesus.blogspot.com/  eller http://luertilunn.blogspot.com/

Little shells igjen! http://www.ravelry.com/patterns/library/little-shells

Denne gangen har jeg brukt et stort, pusete nøste fra posene jeg arvet. Mykt og godt i en nydelig rødfarge. Men det inneholdt nok hovedsaklig akryl. Pinne # 5 til dette også.

Spent opp med nåler ble det stort og godt. Jeg hadde 167 masker på den glattstrikkete delen og strikket 11 repetisjoner av skjellmønsteret.

Mønsteret åpnet seg fint opp. Men som forventet – det sa –spjoiiing!  straks jeg tok nålene av.

Det formelt seg da LITT, og jeg synes det ble fint med bølgende kant også jeg. Skjellmønsteret blir nesten 3D-aktig når det ikke er flatt og utstrukket. Sjalet ble i alle fall godkjent av tenåringen, så da får jeg vel være fornøyd.  :o)

Hele herligheten veier 90 gram, da er jeg oppe i 180 gram tilsammen.  Men nå har jeg lokalisert en tungvekts-UFO på loftet, så kanskje det snart skjer STORE ting her! Vi får se.  :o)

Ha en fin fredag!

Pritty-garnet fra arveposene har blitt en hals til Klumpen. Når mor fryser får nemlig barna varme plagg. Sånn er det.

Mønster fant jeg her:
http://www.ravelry.com/patterns/library/ambitus-neckwarmer

112 masker på pinne # 3,5 er det jeg bruker til en voksen herrelue. Så jeg reduserte maskeantallet kraftig, denne har bare 80 masker. Likevel får jeg den (såvidt) på meg. Og jeg strikker som kjent stramt. Så ha det i bakhodet hvis du vil strikke en slik hals.

Halvkvalt mamma med halsvarmer størrelse 4 år. Med denne på fikk jeg dobbelt så mange haker. Jippi…

Jeg tenkte å bare strikke til garnet tok slutt. Det ble hele oppskriften + 3 ekstra omganger. Bra treff! :o)

Den ser ikke så fantastisk ut der den ligger, men den former seg veldig fint på. God passform, og veldig praktisk at den kan ikke kan tas feil på. Den fungerer til og med like godt på vrangen.

Fargene ble litt for skarpe her, det høljer ned ute så da ble det innendørsfotografering med lampelys og blitz.

Halsen veier 50 gram, det ble bare noen småtråder igjen av garnet. Da er jeg oppe i 90 gram slanket bort. Nå skal den bare vaskes og få navnelapp på seg, så bærer det rett i barnehagen. Høsten er her!

OK, jeg kan vel ikke snakke meg bort fra dette. Jeg HAR kjøpt garn.
Men det er bare to nøster altså. Og de var til halv pris.

Tilbudskurver utenfor garnbutikker er djevelens verk. Jeg bare MÅTTE titte nedi, og så fikk jeg øye på flere tilbud gjennom vinduet….

Hva kan jeg si? Ryggmargsrefleksen tok over, og jeg ble styrt viljeløs gjennom døren. Men jeg gjorde meg sterk og hadde NESTEN kommet meg trygt ut igjen da jeg fant Vikinggarnet til halv pris. Oransje, som er Klumpens yndlingsfarge, og militærgrønt, som matcher dynejakken hans. Og det hadde vært kjekt med votter og lue som passer sammen. (For han har jo ikke stort mer enn et tjuetalls luer fra før…)

JA, jeg skammer meg. Litt i alle fall. Men gjort er gjort og kjøpt er kjøpt. 140 gram i minus ble brått redusert til lusne 40 gram.

Vel, da er det bare en ting igjen å gjøre:

Ha en flokefri tirsdag!

Jeg holdt på å sortere garnet mitt og begynte å få en viss oversikt over hva som skulle slankes bort. Så kom en venninne på besøk. Ja akkurat ja, hun som  har en mor som stadig gir meg restegarn. DEN kilden er i ferd med å gå tom, men så hadde hun visst en tante også.

For å gjøre en lang historie kort: Tante har flyttet på sykehjem og garnet hennes har flyttet hit. 4 velstappede bæreposer så langt, og det kommer visst mer. Det gjensto fortsatt å rydde 3 kott på loftet. Jeg veksler mellom ekstatisk glede og panikk. Mye fint garn, mest ull og bomull. Nesten ingenting syntetisk, jippi! Men det er så MYE av det at jeg blir litt matt.

Her er garnet i ferd med å bli sortert. Far i huset kom hjem midt i prosessen. Han bare snappet etter pusten og gikk rolig og fattet videre. Men jeg synes skuldrene dirret litt…

-"Vil du ikke se over det først?" hadde den ryddende kusinen spurt litt forsiktig.
-"Det er mye rart altså…"
-"Bare putt det i poser du, jeg kjenner en som tar imot ALT."  var svaret. Noen kjenner meg visst litt for godt.

Det positive er at det er mye av samme sort, for eks en hel pose med 100-gramshesper fra Svanedal. Da kan jeg lage litt annet enn bare småprosjekter. Noen nøster Triplex var det også. De ender nok sammen med artsfrender i bare-se-men-ikke-røre-rolleren min.  Slikt garn har man ikke råd til å strikke av, det ruges på til det spesielle prosjektet jeg nok aldri finner.

En garnsamling helt etter mitt hjerte. Her er et av de minste nøstene. Lurer på hva det skal få bli?

Jeg nekter å veie herligheten, er stygt redd for at det fort blir 10 kilo bare med disse posene + det som kommer senere. Men nå skal jeg sortere bort det som er kurante nøster, de ender opp i rollerne. Og så får vi se hva som blir igjen til slankeprosjektet. Uansett, det blir nok LENGE til neste gang jeg trenger å oppsøke en garnbutikk!

Jeg måtte jo bare starte et sted, så nå strikker jeg sjal av et stort, loddent nøste uten magebelte. Akryl og ull tipper jeg, og det er nok mest av førstnevnte. Men det er veldig mykt og godt, og rødfargen er nydelig. Her er den (selvsagt) blitzet ihjel, den er egentlig dyp rød.

Ha en flott uke alle sammen!

Mer garnslanking!

To smårester av ren ull kan kanskje bli et par barnevotter?

Det kunne de. :o)

Det var igjen ca 20 cm av det røde og en liten rest av det blå. 

Jeg brukte dette gratismønsteret: http://lovetoknitandsew.blogspot.com/2006/06/mindless-mittens-pattern.html Strømpepinner # 3.5. Vottene ble litt for lange og smale synes jeg, men de kan i alle fall brukes. Sånn ca passe til Klumpen.  Skal strikke flere votter, men da går jeg nok tilbake til det "vanlige" mønsteret mitt.

Vekt 35 gram

– "Kåbbåj-votter!"

Så var det neste prosjekt. Noen smårester av ull/akryl, arvet fra en eldre dame. (Jepp, fra den posen som katten hadde smakt på.) 

 

Luen er strikket ovenfra og ned, jeg økte til 104 masker på pinne # 3.5. Det ble litt tamt i fargene, så jeg strikket inn noen striper av et oransje mininøste i samme kvalitet. Og siden luen så ut til å bli litt kort måtte jeg ut på jakt igjen. Lykken stod atter den kjekke bi, for jeg fant litt mer grått. Og dermed ble det en fiks ferdig lue. 

Vekt 45 gram.

Tilsammen med de 60 grammene pulsvarmerne veide har jeg slanket bort 140 gram så langt. Fortsatt MASSE igjen!

Den enslige hespen min har blitt pulsvarmere!  :o)

Jeg brukte dette mønsteret: http://dodergok.blogspot.com/2007/11/muddar-med-spets-i-silkealpaca.html La opp 22 masker (= 5 masker ekstra) og strikket 12 mønsterrepetisjoner.

Pulsvarmerne er myke og varme. Lurer på om garnet er håndspunnet, for det er sjarmerende ujevnt. At hespen veide ca 60 gram styrker vel den teorien. Enten er det veldig myk ull (lammeull?) eller en ull/angoramix. Men jeg finner liksom ikke de karakteristiske angorahårene. Hmmm, garndetektiven må nok gå dypere inn i etterforskningen.  *finnerframlupen*

Det var en god del garn igjen, så jeg tok sjansen på å legge opp til et nytt par. 17 masker, som i oppskriften, denne gangen. Og det gikk akkurat!

Sløyfen rundt er alt som ble igjen, ca to meter. Den siste tråden ender i resteposen min, kanskje den også kan bli til noe.

Da sier jeg meg fornøyd med starten på slankekuren!

Jeg har nemlig startet på en slankekur. *fnis*

Fiberandart har startet en ny along inne på HobbyBoden. Egentlig skulle den være for de som hadde under 10 kg garn, men noen av oss "tungvekterne"har også hengt oss på. Her er tråden på HB:
http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=61644

Og her er reglene for småslankerne:

 alle kan delta
– vi holder på fra nå til 1. januar
– vi har en skravletråd
– vi har en tråd hvor vi viser hva vi har laget og hvor mye vi har brukt
– påbegynt håndarbeide teller med (så finn frem alle poser rundt i huset!)
– vi lager en tråd hvor vi kommer med forslag til ting en kan lage på 2 garnnøster eller mindre

Jeg starter pent og forsiktig med noe garn jeg fikk av Margot. En enslig liten hespe uten magebelte.

Målet mitt er ikke å bli kvitt hele garnlageret men å "slanke bort" enslige nøster, smårester og annet ukurant. Da sitter jeg forhåpentligvis igjen med et lager av greit garn som jeg liker å jobbe med. Og jeg har tenkt å ha det moro underveis også! For egentlig liker jeg jo veldig godt garn som byr på utfordringer. Dette blir nok gøy!

Hiv deg med du også da vel!