Jeg kastet meg over resten av de magebelte-løse nøstene i uvennkassen. Tenkte å strikke to av disse luene: http://www.ravelry.com/patterns/library/rickety-rackety
La opp 96 masker og strikket vrangbord på pinne #3.5 før jeg byttet til #4 og selve mønsteret. Lur som jeg er la jeg opp til BEGGE luene samtidig.

Så langt kom jeg før jeg innså at dette ikke ble bra. De ble alt for trange, og vrangborden stod ut som et vippeskjørt nederst. Mønstereret er elastisk, men det ser ikke pent ut når man strekker det ut. Og jeg hadde selvsagt TO halvferdige luer på gang, grrr.
Elendet fikk ligge på stuebordet i en ukes tid mens jeg strikket andre ting. Og så kom jeg over denne luen: http://www.ravelry.com/patterns/library/kitimat
96 masker på vrangborden, 10 omganger 1 r, 1 vr. Akkurat som på UFO-ene mine. Skjebnen?

I alle fall, begge luene ble rekket opp ned til bråtene. Og så var det bare å strikke i vei igjen.

En i turkis og hvit

og en i to lillafarger. Siden mønsteret egentlig sier pinne #4,5 gikk jeg for den største størrelsen. Det gikk helt greit, luene passer til meg.

To nye luer, litt ujevne siden de er strikket av opprekksgarn. Men det fikser forhåpentligvis en runde med vann og MILO.
De gjenværende smårestene ble til en stripete lue:

Jeg strikket til en farge tok slutt og begynte på den neste.
Nå begynner det å bli tynt i rekkene i Norgespakken min, men det er fortsatt nok til flere prosjekter. Oppgaven begynner å bli litt mer utfordrende, men det er jo (nesten) bare gøy.
God tirsdag!






DE skremmer meg egentlig mer enn polyester-fluffet…




























