I skrivende stund er det 53 kommentarer på gi-borten min. Kjempekjekt!

 

 

Tullete som jeg er begynner jeg selvsagt å bekymre meg for å gå tom for pulsvarmere. Ser ut som om noen par er mer populære enn andre, så nå produseres det “look alikes” i høyt tempo her.

 

 

 

 

Disse fikk først blonder i rosa silkegarn. Gullklumpen tvang meg nærmest til å rekke dem opp igjen og heller strikke i blå mohair. Det ble i grunnen mye finere da, jeg skal innrømme det.

 

Litt fascinerende at alle de små pusegarn-restene mine vekker slik stor jubel når de blir gjenfunnet. Etter å ha levd en tilbaketrukket og nokså kummerlig tilværelse på loftet, med overhengendefare for å ryke ut i neste omgang av Hemmelig Uvenn, er de nå plutselig særdeles ettertraktete. Og jeg får nok en gang bekreftet at man ALDRI må kaste garn. Før eller senere blir det til gull! 

 

 

Farmors pyntedukker er egentlig på vei opp på loftet igjen. (Jeg klarer ikke å kaste dem.) Men de får gjøre litt nytte for seg først tenkte jeg.  :o)

 

 

 

 

Det ble visst noen nye diamanter også. Og se så stor erteblomsten har blitt på bare noen dager!

 

Begge parene er strikket i Safir + mohair. Ekte saker ser det ut som, ikke noe syntet i disse her. Men det mangler selvsagt magebelter da. Pyttsann!

 

 

Da er det jammen fredag igjen, denne uken gikk fort. Ha en super helg!




Eller en giwe away, som det visst heter på nynorsk.  ;o)

 

 



 

Jeg begynner å få et anstendig lager av pulsvarmere, så da tenkte jeg at det kunne være kjekt å dele litt. Synes det er greit tilbehør vår og høst, når det er for varmt med votter men likevel ikke er HELT sommertemperaturer. Selv er jeg en skikkelig frysepinne, så jeg elsker pulsvarmerne mine. De røde får du altså IKKE! *rister på hodet* Men det burde være litt å velge mellom uansett da.

 

Frøken Tenåring har hjulpet meg med å lage samlebildet. Her er det altså 12 par som ønsker seg nye eiere. Tenkte å gjøre det slik:

 

Hvis det blir mellom 1 og 20 kommentarer trekker jeg ett par. Blir det mellom 20 og 40 trekker jeg 2 par, blir det mellom 40 og 60 trekker jeg 3 par og så videre. (Og skulle det bli fryktelig mange kommentarer så får jeg heller strikke noen nye par, hihi…)

 

Skriv opp 3 par i rekkefølge etter hvilke du helst vil ha. (de er nummerert)  Vil flere ha de samme “vinner” den første jeg trekker ut, og de andre får andre- eller tredjevalget sitt.

 

Alle som legger igjen en kommentar under dette innlegget er med i trekningen. Linker du til gi-borten min i din egen blogg får du dobbelsjanse. Husk i så fall å skrive det i kommentaren! Du kan låne det lille pop-up-bildet her hvis du ikke vil bruke det store:

 

 

 

 

Forrige gang jeg hadde gi-bort var det en vinner jeg ikke klarte å få tak i, og det var jo litt leit. Så legg igjen mailadresse/blogglink slik at jeg finner deg hvis du vinner!

 

 

Trekningen blir lørdag  14. mai.

 

 

ps: Alle pulsvarmerne er strikket i 2011. Vil du studere dem nærmere så er det bare å scrolle seg nedover eller å besøke Ravelry-siden min: http://www.ravelry.com/projects/mimouna




 



 

Den lille soppskålen hadde mamma stående på settebordet i stuen. Et koselig gjensyn.

 

Bilene i mykplast hadde jeg i alle mulige farger. Denne var i bedre stand enn de fleste andre jeg har funnet på loftet. Kan faktisk huske at jeg pleide å tygge på hodene til de små sjåførene, hihi.

 

 



 

Gullklumpen fikk en bitteliten kaktus som aldri fikk vann. Det gikk ikke så bra. Men nå har vi plantet en ert i den bittelille blomsterpotten. Den bør nok pottes om rimelig kjapt, men den er jo litt søt der den står da.

 

 



 

Det er skole/barnehage/jobb igjen, så jeg har det fredelig i heimen. Klesvasken surrer og går, den skal henges UT i dag! Jeg har gremmet meg over at det ikke var lov å utnytte det fantastiske klestørkeværet i påsken, men i kveld skal jeg legge meg i soltørket sengetøy. Deilig!

 

Da skal jeg og min lille venn her bare tygge ferdig, så får vi sette i gang å jobbe litt.

 

 

Ha en flott uke!

http://www.ravelry.com/patterns/library/aviatrix-baby-hat

 

Denne lille hjelmluen har ligget i Ravelry-køen min lenge. Faktisk har 2486 personer strikket den FØR meg. (sikkert enda flere, men det er de som ligger ute på prosjektsiden: http://www.ravelry.com/patterns/library/aviatrix-baby-hat/people ) Men bedre sent enn aldri!  :o)

 

 



 

Konstruksjonen er genial, og jeg fikk øvd meg masse på wrap & turn. Ingen montering, og slikt liker man jo. Maskene til øreklaffene ble plukket opp i kantene på selve luen.  

 

Jeg la til en heklet picotkant, syntesdet roet ned det nokså fargesprakende garnet. Den lille rosetten fikk samme knapp som hakestroppen.

 

 



 

Jeg strikket den minste størrelsen i Labbetuss på pinner # 3 og 3.5. Dukkeba var for tykk i hodet til denne, og det var vel strengt tatt musikkballen også. Men luen så liksom litt kjedelig ut når den lå flatt på bordet.

 

 

 

 

Det eneste jeg IKKE likte så godt var at det skulle felles på pinnen rett etter den siste rillen i nakken. Det ble ikke så pent, men det kom seg når den ble strukket ut i bruk.

 

 

 

 

Gladfarger på denne! Kanskje sånne luer blir barselgaver heretter, sammen med noen små sokker i samme garn.




 

 

 

Den flotte solen vi har hatt i det siste forsvant, men vi har jo en skikkelig solstråle inne også, hihi!

 

 

Ha en fin søndag, nyt de siste fridagene.



Det kjekkeste med å lage noe er jo å se at det blir brukt. Og noen ganger er det litt uventet hvilke ting som blir nærmest uunnværlige og hvilke som får en stusselig tilværelse innerst i skapet.

 

 

 

 

De knallrøde restegarnspulsvarmerne bor jeg nesten i. Mulig det har noe med fargen å gjøre, for de er umulige å rote bort. De LYSER mot meg uansett hvor de ligger hihi.

 

 



Herr Mus har tatt i bruk Nessie-sjalet. Det matcher antrekket hans perfekt. Bare se hvor fornøyd han er.  :o)

 

 



 

Mammas gamle skrivemaskin har også blitt tatt i bruk igjen. Etter å ha støvet ned på loftet i en mannsalder har den fått hedersplassen på tenåringsrommet. Den er kul, den er ORANSJE og den virker! Det lød ivrig knatring og plinging mens den og frøken tenåring ble bedre kjent med hverandre.

 

(Og tenåringens litt slemme mamma plasserte seg i passe lytteavstand da den unge damen prøvde å kjøpe nye fargebånd i bokhandelen. Det hadde de merkelig nok ikke…)

 

Jeg har fått ut hagemøblene i dag, rene sommertemperaturen i Bergen akkurat nå. Så neste prosjekt blir nok å rydde bort vintertøy og støvler.

 

Håper du også koser deg!  :o)

 

 

må man jo ha noe mellom hendene. Noe som ikke krever at man ser for mye ned på arbeidet men som går av seg selv.

 

 

 

 

Labbetuss-garn, pinner # 3,5 og mønster etter eget hode. Lett inspirert av diamant-pulsvarmerne. Perfekt strikketøy til en episode med Hercule Poirot, selv om det var skuff at det var “feil” skuespiller.

 

Heklekanter i Babyull.

 

 

 

 

Mer av samme garnnøste + en liten rest Kid Mohair. Pinne # 3,5, og disse ble barnestørrelse. Posen med smågodt har Klumpen tømt. Den varte ikke lenge nei.

 

 




Helt feil farge, disse er egentlig dueblå. Ekte diamanter strikket i Alpa fra EuroPris på pinne # 4. Myke og lette.

 

Jeg måtte bare prøve dette garnet, og det var faktisk en positiv erfaring. Fikk ikke syntetfølelse selv om det inneholder 65% akryl. Det var godt å strikke med, likte det mye bedre enn JADE fra SparKjøp. Ser ut som om min lille LEGO-venn også er fornøyd.  :o)

 

Flere par er under produksjon, og så har jeg funnet et nytt sjalmønster jeg tror jeg bare må teste ut. Så da blir det nok TV og ikke nettsurfing i kveld også.

 

 

Håper du også får noen fine, avslappende fridager framover!

Bloggen min ligger litt brakk for tiden. Jeg er nesten ikke på nett i det hele tatt i disse dagene. Jeg er nemlig på loftet! Mamma og jeg står på hodet i støvete kasser, gamle kofferter, plastposer fra butikker som forsvant på 70-tallet en gang… Slitsomt, gøy og spennende. For det er jo vår egen familiehistorie vi graver fram.

 

Har visst nevnt det før, men huset vårt er fra1927, så det begynner å bli noen generasjoner som har bodd her. Foreldrene mine overtok huset i 1966, noen måneder før jeg ble født. Farmor og farfar ble boende i 1. etasje. Og siden farfar var en samler som aldri kastet noe ble gamle ting bare stuet enda lengre inn under skråtaket for å gi plass til det nye. Arv fra oldeforeldre, gammeltanter ++ ble også plassert der, for leilighetene er ikke av de største. Men nå var det så full der oppe at noe bare måtte gjøres. Brannfarlig er det jo også med så mye rot og skrot.

 

Mesteparten av det vi finner stammer fra pappas familie. Vi finner album på album med bilder av personer vi ikke aner hvem er. Litt trist, for alle historiene knyttet til dem er borte. Pappa var en historieforteller, han husket mye og likte å prate. Men alle fortellingene ble borte med ham. Jeg har “beordret” mamma til å ta ned og sortere det som tilhører hennes del av familien. For hun er det eneste bindeleddet mellom dem og glemselen. Tror hun kjente litt på det da vi stod der med alle de navnløse fotografiene. Tingene er så mye mer verd når det er et navn eller en historie knyttet til dem.

 

Farmor var samlingspunktet i familien. Det var alltid noen som stakk innom for en kopp kaffe og en prat på kjøkkenet hennes. Og små gryter med store ører fikk med seg mye, sikkert rikelig med sladder og skrøner også. Men røtter og følelsen av tilhørighet er viktig. Det er trist å ha “mistet” alle de jeg egentlig bare kjente gjennom andre. Merker plutselig at jeg savner pappa. Og farmor også…

 

 

 

 

Farmor og farfar på kjøkkenet i 1. etasje, en gang på tidlig 70-tall. Jeg husker lampen, bildet med kong Haakon, alle de små detaljene… Nå er det mine unger som løper ned trappen til mommo.

 

Dukkene med parasoller kjøpte farmor av en som gikk på dørene og solgte. De er helt gyselige, men jeg klarer ikke helt å kaste dem. Så da ender de vel på loftet igjen.  :o)

 

Frøken tenåring har fått seg en stor ny veske- og hattesamling, mye er fra 50-tallet eller eldre. Og så fant jeg en hel pose med barnebriller. Ikke så vanskelig å gjette hvem de har tilhørt.

 

 



 

Den tykke lille gutten er altså min pappa, og bildet må være tatt rundt 1930 en gang. Plutselig ser jeg hvem Klumpen ligner på. Ansiktsutrykket er særdeles velkjent ja.

 

Kjøkkendøren i bakgrunnen bør også være kjent, den er det mange bilder av her på bloggen. Bare scroll ned til forrige innlegg så finner du den.  ;o)

 

 



 

Den sorte vesken kjøpte mamma da hun var nyutdannet sykepleierske på 50-tallet. Den har fått en lykkelig ny eier.

 

Oppsatsen til servietter har stått på kaminen i stuen så lenge jeg kan huske. Både jeg og min søster etterlyste den da den plutselig ble borte for ikke så lenge siden. Mamma hadde gått lei av å tørke støv i alle krummelurene…

 

 



 

Boken heter “I ly av Sundhetens Love” og er utgitt på Kristiania Skandinavisk Bokforlag i 1919. Tror ikke jeg ville fulgt så mange av rådene i den nei. Og “informasjonen” om tuberkulose må vel kunne kalles mildt rasistisk. Visste du forresten at det beste middelet mot tuberkolose er “luftbad” – å oppholde seg mest mulig utendørs, også om natten. Helst naken. Nuja…

 

 

Det er så mye mer der oppe, vi har nok jobb i både dager og uker framover. Men fra i morgen er det ferie i barnehagen, og å krype rundt under skråtaket med Klumpen som ivrig medhjelper kan nok bli i overkant festelig. Så da satser vi heller på pent vær så vi kan ordne litt i hagen.

 

Da er matpausen over og pliktene kaller.

 

Ha en fin tirsdag! :o)

Jeg falt helt for et sjalmønster med veldig artig form, nemlig danske Nessie: http://www.ravelry.com/patterns/library/nessie—dansk

 

 

På loftet har jeg fortsatt uendelige mengder av Milk & Honey fra Vikinggarn, kjøpt på opphørssalg. Bra planlagt av en som ikke liker å strikke med bomull… Nuvel, jeg fant ut at noen av nøstene kunne bli til et fint sjømonstersjal. Så da satte jeg i gang.

 

 

 

 

Her ligger Nessie i all sin prakt. Skikkelig snurrete og artig. Men dessverre ble ikke prosjektet helt vellykket.

 

 

 

 

Hva som gikk galt synes vel best på “action-bildene” – garnet var alt for slapt og livløst. Nessie‘ne i ull henger i flotte spiraler, min versjon henger som en vridd vaskeklut. Og det til tross for at Frøken Dings er mye flinkere både til å dandere og å posere enn sin mor.

 

 




Boblene, som tok en kvart evighet å strikke, forsvant inn i sjalet og ble bortimot usynlige. Men fargene er jo heldigvis fine da.

 

 



 

Blir det flere Nessier? Tja, kanskje. Det var er enkelt mønster å strikke, og jeg har sett mange flotte versjoner både på blogger og inne på Ravelry. Men i såfall blir det nok i et helt annet garn. Ull er tingen!

 

 

Akkurat nå slikker jeg sårene mine og safer med å strikke et nytt par diamanter. De pleier i alle fall å bli bra. Og så planlegger jeg en liten gi-bort snart, det er lenge siden sist. Så følg med, følg med.  ;o)

 

 

Ha en fin fredag alle sammen!

må jo bare bli enda bedre, ikke sant?

 

 



Jeg har i alle fall fått skikkelig dilla på disse pulsvarmerne. Nå går de unna i racerfart, mønsteret siter i fingrene og jeg trenger ikke å tenke. (Å TELLE lønner seg imidlertid, ellers blir det fort rot.)

 

Her har jeg brukt Safir + litt Kid Mohair. 25 omganger på bråtet siden jeg hadde brukt litt av nøstet fra før.

 

 



 

Neste par ble i viscose/silke/microfiber. Ikke så varme, disse blir nok mest til pynt. Og så er de garantert kløfrie.  :o)

 

 



 

Garnet til disse pulsvarmerne har jeg fått fra snille Mirrevirre for lenge siden: http://mimounashobby.sprayblogg.no/1266250467_kremt.html  Har jaktet på et fint prosjekt til det, og nå fant jeg endelig et. Tror jeg har nok igjen til et motsatt par også. Vi får se, litt usikker på hvordan garnet med “klumper” blir å hekle med.

 

I dag er det sol men nokså kaldt. Uansett er det ingen tvil om at våren er godt i gang her nå. Det er stor aktivitet i bøketreet utenfor soveromsvinduet, vi får nok snart nye små fjærkledde naboer. Og på fulglebrettet er det krig om både solsikkefrø og brødskorper.

 

 

Ønsker deg en deilig og solfylt søndag!

 



 

De SER i alle fall litt vårlige ut der de ligger midt blant snøklokkene, ikke sant?

 

Sokkene er “skreddersydde” – litt kortere og bredere enn standard damestørrelse. Da burde de passe akkurat.  :o)

 

 

Og så er et langtidsprosjekt ferdig!

 

 

 

 

Dette var Bybane-strikketøyet min og skulle egentlig bli en lue. Istedenfor ble det til en ny hals. Noen som kjenner igjen mønsteret?

 

 



 

Jepp, det er Elf Clobber. Skal lage en en ny i bedre garn, dette er ekte akryl. I skarp turkis til og med, kameraet lyger som vanlig. Fargen på bildene er dessverre finere enn i RL i akkurat dette tilfellet.

 

 



 

Siden jeg ikke er så vant til å beregne garnmengden til hekleprosjekter ble dette gambling på høyeste nivå. Hadde hjertet i halsen på siste runde. Og så ble det mer enn 10 cm garn tilovers. Sett slikt tull da. Tjsk.

 

 

Da er det lørdagskveld igjen, kos deg!