Jeg har fått noen hesper Kauni i hus.  Et garn jeg har hørt og lest mye om men aldri hatt fingrene i før.





 

 

Fargene er litt brunere/gyldnere enn dette, de går fra nøttebrunt via sjokolade til rustrødt og gammelrosa. Og nøstet på 280 gram er i ferd med å bli omskapt til en jakke. Pour moa.  :o)

 

Mønsteret heter Lady Kina og er gratis: http://storage.canalblog.com/77/50/536066/57581100.pdf 

 

 



 

Jeg måtte prøve meg litt fram med pinnestørrelse, for bandolæret sa pinne #3. Der var vi IKKE enige. Jeg brukte pinne #3.5 til halskanten og #4 på resten. Det ble akkurat passe fast.

 

Og så var det vel på tide å forklare tittelen på innlegget. *fnis*

 

Jeg er alltid spennende å få et nytt garn i fanget; er det faktisk slik som jeg hadde forventet? Jeg har hatt veldig lyst til å prøve Kauni, så jeg ble kjempeglad da jeg fikk noen hesper fra Berit. Men nå holder jeg på å diskutere med meg selv hva jeg egentlig synes om garnet.

 

Jeg ELSKER fargene, de langsomme og glidende overgangene.

Jeg ELSKER IKKE at garnet er så ujevnt spunnet. Noen steder er det så tynt at jeg er redd det skal ryke, andre steder er det tykt og klumpete.

Jeg ELSKER overflaten det strikkete plagget får. Litt snodig med tanke på det forrige jeg skrev, hmmm…

Jeg ELSKER IKKE å få flis i fingeren mens jeg strikker. Makan til mengder av kvist og kvast da.

Jeg ELSKER at det kommer i så store hesper. Ingen trådskjøter der fargene ikke stemmer etterpå.

Skuldrene mine ELSKER IKKE å nøste opp nesten 1200 meter uten nøstemaskin. Au. Men det er jo ikke garnet sin feil da. Dessuten avslører vel bildet over her at jeg jukset litt…

Fingrene mine ELSKER lanolinen i garnet, rene håndkremen jo.

 

Og så er jeg veldig spent på hvordan dette blir etter vask. Forhåpentligvis MYE mykere, men for sikkerhets skyld har jeg valgt en modell med vid halskant så den ikke kommer borti huden.

 

Jeg strikker og strikker og strikker, kjenner at vrangpinnene ikke er så snille med skuldrene mine. Men det vokser rimelig fort uansett, perfekt TV-strikk.

 

Fortsettelse følger.  :o)

 

 


Det har vært en spesiell sommer, kald og våt. Jeg har stått for min del av sutring over alt regnet, men jeg skrev samtidig at den som ikke har verre ting å klage over enn været i grunnen ikke har det så ille. Det føles som en uendelighet siden været betydde noe som helst nå.

 

Det er mange inntrykk å fordøye fra de siste dagene, mange tanker å tenke. Tiden ble plutselig inndelt i FØR og ETTER. En del ting blir aldri de samme. Men vi som ikke ble direkte rammet begynner likevel å se konturene av noe som ligner på normale hverdager igjen.

 

Mamma strøk tøy da Kennedy ble skutt. Jeg stekte pannekaker da tenåringen kom stormende opp trappen og slo på TV-en. Bombe i Oslo, og fullstendig kaos. Og derfra ble det bare verre.

 

Vi har sett ren ondskap og konsekvensene av den. Vi har også sett rosetog, tent lys, holdt hender og følt på samholdet som tross alle ulikheter og uenigheter eksisterer her i landet. Nå lyder Nordahl Griegs Til ungdommen fra tenåringsrommet, det er sterkt. Curling-generasjonen har det også i seg, det er mange som er best når det gjelder.

 

I dag gløtter solen fram her. Jeg og Klumpen skal snart ut på tur, planen er å mate “gakk-gakkene” borte ved skoleplassen. De er sultne nå som alle matpakkene har tatt sommerferie. Strikkepinnene mine går som normalt gjen også. Dette lille smetteskjerfet ble tatt løs fra blokking i dagmorges:

 

 

 

 

En solgul fargeklatt. Garnet fikk jeg av Hobbyvenn, tusen takk til henne.  🙂

 

Pinne # 5, ca 60 gram Duett og gratismønster herfra: http://www.krazyawesome.com/knitmonster/lacy-bowknot-scarf.html

 

 



 

Vi skal ikke glemme, men vi skal og må gå videre.

22. juli stoppet verden opp for de fleste av oss her i landet. Hvorfor trenger jeg ikke å skrive. Og mange andre er mye flinkere enn meg til å formidle ord og tanker rundt det som skjedde. Så det skal jeg ikke gå mer inn på her.

 

 



 

Med en femåring i huset kan man ikke bare sette seg ned foran TV-en og bli sittende. Så heldigvis ble det jo både tegnefilm, matlaging og andre “normale” aktiviteter. Og så fikk jeg oppdatere meg på nettet eller nede hos mamma, der NRK flimret non-stop over skjermen.

 

Jeg har tidligere sånn delvis spøkefullt sagt at strikking er min Valium, noe håndfast å gripe til når verden butter imot. Men man strikker ikke lekker lace foran direktesendinger fra en stadig mer uvirkelig og uforståelig krigssone midt i trygge Norge. Det lå et nøste raggegarn på stuebordet, og det ble til en stadig voksende haug med små sokker. Da de to første var ferdige oppdaget jeg at de jo absolutt ikke var noe par, de hadde ulik størrelse. Så da strikket jeg nye partnere til dem, og så enda et par…

 

 



 

Sokkene skal få varme noen små føtter til høsten, men ikke her i huset. Har rikelig av plagg med vonde minner og opplevelser strikket inn i fra før, og de blir ikke brukt. Ikke noe kjekt å finne dem igjen innerst i skapet heller.

 

Verden går videre, og hverdagen kommer tilbake. Jeg har en tenåring som imponerer meg – hun ligger flere lysår foran meg på samme alder når det gjelder modenhet. Det er fantastisk å se hvordan de unge sørger, trøster hverandre, reiser seg opp og går videre med livene sine. Sterkere og mer besluttsomme enn før. Det gir håp for den verden femåringen min skal vokse opp i.

 

Noen gang snubler jeg over ting jeg bare MÅ strikke uten å ha noen mottaker klar.

Hine er en slik oppskrift.

http://www.ravelry.com/patterns/library/hine-is-a-girl

 

 



 

Designeren er fra New Zealand, og ordet “Hine” betyr jente eller datter på maori. Så da vet vi det.  :o)

 

Oppskriften i størrelse 1 1/2 – 2 år i tykt garn er gratis, men det kommer kjøpemønster med flere størrelser og i ulike garnkvaliteter. Jeg brukte pinne # 4 og to nøster Modalin, så denne versjonen passer til en slank ettåring vil jeg tro.

 

Kleshengeren er fra jeg var liten, midt på 60-tallet. 

 

 



 

Mønsteret er en helt enkel ovenfra-og-ned-raglanmodell, slike har jeg strikket haugevis av uten oppskrift. Men denne hadde en del fine detaljer som gav den det lille ekstra. Det søte og enkelt hullmønster på ermene var vel det som i utgangspunktet fanget min oppmerksomhet.

 

Designeren hadde visst glemt knapphullene i oppskriften. Det var bare det øverste som var med. Jeg laget ett ekstra, synes det holdt. Men egentlig skulle det være tre knapper. Jeg plukket opp 5 masker istedenfor 4 under ermene også for å få jevnt masketall til vrangborden. Ser at det bare er jeg og en til som har lagt ut genseren på Ravelry, så det blir vel kanskje korrigeringer i mønsteret etterhvert som slike småfeil blir oppdaget. Nå er jo ikke jeg den som følger oppskrifter slavisk da, så noen småfriheter tar jeg meg uansett.  😉

 

 



 

Dukkeba stilte som modell igjen. Hun er kort og litt rund, ca 9 mndr størelse. Så til henne ble det tunika.

 

De røde heklekantene la jeg til for egen regning. De fungerer både som dekor og som “oppstrammer” siden dette er et uelastisk sigegarn. Angrer bittelitt på at jeg ikke brukte 3 knapper, men da hadde jeg måttet rekke opp siden jeg hadde strikket nokså langt før jeg oppdaget at knapphullene manglet i oppskriften.

 

Tror det blir flere av denne modellen hvis det dukker opp noen passende småjenter å gi den til. Hele genseren var strikket i løpet av en ettermiddag og kveld, og bortsett fra den øverste delen var det rimelig tankeløs TV-strikk.

 

Nå er det opplett og tilløp til SOL her, men fra helgen skal det visst pøse ned igjen. Så da blir nok resten av dagen tilbragt utendørs.

 

Ha en god dag du også.  :o)

 

 

 

Liten korreksjon: Det skulle visst bare være ett knapphull. De to siste knappene er bare juks, de sys gjennom begge lag. Det står helt nederst i oppskriften. Men Dukkeba hadde nok ikke fått hodet gjennom en mindre åpning, så det var i grunnen greit at jeg gjorde som jeg gjorde. 

 



 

Flere pannebånd etter dette mønsteret: http://tangledhappy.blogspot.com/2010/12/granny-stripe-headbandearwarmer.html

 

 



 

Og roser fra dette mønsteret: http://krafty-katie.blogspot.com/2010/04/crochet-flower.html Jeg starter med en lengre lm-snor enn i oppskriften, et hvilket som helst oddetall fungerer. Og så hekler jeg en liten runding til å ha i midten.

 

 



 

Her går restegarnet unna så det suser. To i bomull

 

 



 

og to i akryl. Litt ulike størrelser alt ettersom hvor mye garn jeg har. Jeg sydde ikke fast blomsten på det tofargete, det ble litt for mye. Så da har jeg en ledig rose til neste prosjekt.  :o)

 

 



 

Dyp, varm lilla ble blålilla på bildene. Prøvde med gult-objekt-trikset, men det funket visst ikke denne gangen. Jaja, det var jo fine gule blomster da. Ugress heter visst denne sorten.  Vi har en del av sånne. *fnis*

 

 

Da er det mandag igjen og ny uke. Nyt ferien.  :o)



 

Nytt familiemedlem.  :o)

 

For en gangs skyld har jeg brukt et norsk mønster fra Garnstudio:  http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=0&d_id=633&lang=no Synes de lager veldig knotete strikkeoppskrifter, men dette gikk faktisk rimelig greit. Kanskje de er flinkere med hekling?

 

 



 

Utrolig hvor tidkrevende sånne småprosjekter er. Men han ble jo søt da, og så var han god hekletrening. Gøy å merke at jeg stadig blir flinkere med heklenålen, da åpner nye muligheter seg. Og så krymper mengden av bomulls-restegarn. Det begynner faktisk å bli dårlig utvalg av farger i rolleren min.

 

 



 

Jeg brukte bomullsgarn, ikke alpakka som i oppskriften. Og kaninen min ble visst en del større også, selv om jeg brukte oppgitt størrelse på heklenålen. Pyttsann.

 

Den rullet seg veldig, og jeg tviler sterkt på om det hadde hjulpet noe særlig å “presse den lett” som Garnstudio-folkene foreslo. Men en runde fastmasker rundt kropp og føtter ordnet saken. Dessuten laget jeg føttene flate, ellers hadde den bare passet i veldig små bøker.

 

En konsekvens av å rote i bokhyllen ble at Klumpen gjenoppdaget Karius og Baktus, så det ble en liten lesestund i sofaen midt i foto-seansen.

 

 



 

Tenkte å ta noen flere – og kanskje bedre – bilder, men da var Kalle sporløst forsvunnet. Nesten i alle fall…

 

 

Da er det søndag, og regnet er tlbake. Så det blir nok en doven inne-dag. Klumpen & Kalle ser på barne-TV, og jeg har startet på et nytt restegarnsprosjekt.

 

 

Ha en fin dag du også.  :o)



 

Etter å ha ligget i deler i en måned er Elefante endelig sydd sammen. Fysjom og fyse for en d….jobb! Jeg sydde på og sprettet av og målte på nytt og sydde på og sprettet av… Blærk! Men ferdig ble han nå til slutt, om enn litt skakk og skeiv her og der. Symmetri er oppskrytt!

 

 



 

Det hjalp jo straks litt på humøret at han ble aldeles knusbedårende søt da, men han forblir enebarn. En trillion tråder å holde styr på + alt monteringsarbeidet frister ikke til gjentakelse nei.

 

 

 

 

Her sitter han på tastaturet og venter tålmodig på å få bakbein og hale. Øynene er perler, og ørene er strikket. De som jeg heklet ble stive og rare. Men ellers har jeg fulgt oppskriften.

 

 

 

 

En koselig ny venn. Han har en mynt i hver fot og en i snabelen, både for å gi litt tyngde og for at de skal bli flate nederst.

 

Nå har han utforsket hagen, da gjenstår det bare å introdusere ham for Kiweke & gjengen. Vi får tro det går bra.

 

 

God fredag og ha en flott helg!



Mønster her: http://www.tahkistacycharles.com/freepatterns_listing.php?k=149  De har mye annet fint også, verd en kikk.  

 

Jeg strikket min genser i størrelse S, og det gikk med 10 nøster Smart. Pinne # 4.

 

Kanten nede rullet seg fryktelig. Jeg prøvde å begrense rullingen med å strikke en vrang omgang, men det hjalp lite. Derfor brettet jeg den heller i vrangomgangen og sydde opp belegget på innsiden. Heklet en rad krepsemasker rundt som avslutning.

 

Genseren er litt kort, og den hadde nok fått finere fasong med innsvingning i livet. Egentlig skal den strikkes i bomull, og da blir det jo en lett sommergenser som man ikke trenger å ha noe under. Bomull siger jo ofte ut i bruk også. Får satse på at superashgarnet også vider seg ut litt, for jeg er ikke så glad i pølseskinn-plagg.



 

Jeg synes det er greit å ha noen små barselgaver liggende “på lager”. Da er det bare å finne fram noe passende når noen får baby. Gros djevellue er en gammel favoritt som jeg har strikket mange av. Like fin til både gutter og jenter, det kommer bare an på fargevalg og dekor. Denne passer nok best til en liten pike.  ;o)

 

Fastmaskekant, knyttebånd og rose i tynt bomullsheklegarn. Og luen er strikket i størrelse 6 måneder, men jeg synes de er litt små. Pinne # 2.5 og 3.

 

 



 

Herr Mus stiler gjerne som barnevakt. Alt for å få bli med på bilde, den linse-musen. *fnis*

 

 

Nybakte mødre må jo få noe til seg selv også, så da laget jeg matchende pulsvarmere av de siste garnrestene.

 

 



 

Mamma skulle bare ut for å sjekke om klesvasken var tørr. Det endte med et nytt modelloppdrag, hihi!

 

Nesten litt trist at Opal-nøstet er brukt opp, for jeg likte dette garnet veldig godt. Men når man får et sjal, en lue og et par pulsvarmere ut av ETT nøste er det vel i grunnen ikke så mye å klage over. Jeg har en 5 cm lang stump igjen nå. Den blir nok maskemarkør…

 

 



 

Praktisk plagg denne sommeren, jeg er rimelig frossen etter en tur i vaskekjelleren. Og det blåser godt bak huset der tørkestavivet er. Brrrr! 

Noen som husker dette mønsteret?

 

 



 

For noen år siden strikket jeg hauger og lass av disse sjalene. Syntes at jeg var SÅ flink som kunne strikke hullmønster. Må nesten le litt av det nå. Men et sted skal man jo starte, og dette er absolutt ikke det verste.

 

Jeg liker nok best sjal som starter bak i nakken, både på grunn av passformen og fordi fargene blir finere fordelt da. Men det fristet ikke så mye å strikke to helt like sjal etter hverandre, og da var jo dette grei variasjon.

 

 



 

Her har jeg brukt pinne # 9 for å få det litt fastere i fisken. Anbefalt pinnetykkelse for garnet er # 6, så det ble luftig nok likevel. Og vips var det andre nøstet med Homespun også borte-vekk. 

 

Resten av garnet jeg fikk ligger pent i Norgeseskene sine. Det var ikke plass til det i rollerne på loftet. *flau* Men jeg har sortert det etter type, så da plukker jeg opp en og en garnsort etterhvert som jeg blir ferdig med den forrige. Deretter er det bare å finne et passende prosjekt etter type, mengde og farger. Gøy!  

 

Må bare vise hva som skjedde da jeg prøvde å ta bilde av sjalet ute. Snikende Ullteppe iført blomstrete fleecepledd stakk av med det.

 

 



 

– Det è KALDT mamma!