Min lille Ullklump er snart 6 måneder. Tiden går så fort! Hvor ble det av det bittelille vesenet jeg hadde med hjem fra klinikken???? 

Dagens versjon suser over gulvet i turbofart – baklengs! Dermed blir det en del kræsj, hyl og skrik. Og støvsugeren jobber overtid. For han finner hver minste smule og putter den i munnen. Han har alt ribbet flere potteplanter, senest i dag plukket han orkideen min over pappaens skulder. Ikke så populært! (Det var pappa som fikk kjeft!)

Ellers har vidunderet to tenner, og han biter! Han har snart gnagd hull i ullteppet sitt, og det blir stadig mer tovet. Smågutter som får tenner sikler utrolige mengder.

  Det var mye Ullkump og lite strikking.

Jeg er jo vant til å strikke masse, men nå går det heller trått. Ingenting blir ferdig. De laaange formiddagene og kveldene jeg hadde for meg selv tidligere er borte-vekk. Avkommet sover som en stein hele natten og er tilsvarende våken om dagen. Og han vil ha selskap og underholdning, ikke en strikkende mamma. Dermed blir prosjektene mine liggende.

Jeg hadde store planer som etterhvert ble til store frustrasjoner. Plutselig ble strikkingen stress og ikke kos. Så da måtte jeg sette meg ned og tenke over hva som egentlig var viktig. Jeg har verdens nydeligste lille gutt, og jeg er utrolig heldig som får ta del i hans utvikling. Den tiden vi har nå går superfort, og den kommer aldri igjen. Så han er klart førsteprioritet. Da får alt annet vente. Niesen min får ikke omslagsjakke til bursdagen. Hun overlever nok. Jeg skulle strikke MASSE til barnesykehuset i Tanzania. Nå sender jeg det som er ferdig. Så kan jeg jo strikke mer senere hvis jeg får tid. Jeg hadde store planer for bidrag til rosa sløyfe-aksjonen. Det første prosjektet ble ødelagt i toveprosessen. Det neste ble ikke som jeg tenkte, så det rekket jeg opp igjen. Nå holder jeg på med 3. forsøk, og blir ikke det bra heller sender jeg et Mimouna-sjal fra lagerbeholdningen min. Ikke verdens undergang.

Nå satser jeg på små kose-prosjekter: votter & sokker til Ullklumpen, siklesmekker(!) , pulsvarmere og slikt. Og alt uten tidsfrister. Det blir ferdig når det blir ferdig. Det er jo det som er hobby, ikke sant?

Da har jeg meldt meg på en ny -along. Jeg som har så god tid….

Vel, dette bør jeg vel kunne klare, selv med Ullklumpen i hus. Han trenger faktisk votter til vinteren, og de fleste arvevottene har vi bare en av. Jeg sparer alltid på de enslige vottene med intensjon om å strikke en ny partner. Noe som sjelden blir noe av. Jaja.

Utfordringen nå blir å finne en modell som sitter godt fast, ikke loer, er varm i våt tilstand, er lett å vaske og tørker raskt. Får ta meg en tur på loftet og grave i garnbeholdningen. Å STRIKKE votter størrelse 1 år bør vel gå rimelig raskt.  :O)

Her er hele genseren. Det ble nok garn til et par sokker også. Deilig og varmt!  :o)

Her er Ullklumpens nye genser. Strikket  i Smart.

Halsåpningen var det smarteste med hele genseren, synes jeg. Kjempelett å få av og på, lett å strikke og egentlig veldig pen. :o)

Knappene på skuldrene var egentlig nokså unødvendige, så de dropper jeg på neste genser. For denne modellen blir det nok flere av.

Som tidligere nevnt var ikke vaskemaskinen helt snill med toveproduktene mine. Heldigvis ble ikke alt ødelagt. De to kameraveskene og pulsvarmerne "overlevde", så de kan brukes.

Da de skulle avfotograferes puttet jeg fotoapparatet mitt ned i vesken med rosa sløfe og digitalkameraet i den med frynser på lokket. Deretter lette jeg huset rundt etter sistnevnte for å ta bilde.  *flau*

Denne kaktusen hadde farmor på soverommet da jeg var liten. Nå bor den hos mamma. Den hadde en lang tynn stilk med knopp på veldig lenge, men plutselig en morgen hadde blomsten sprunget ut.

Blomsten var kjempestor og utrolig vakker, men den stod bare i et par timer før den visnet. Da bildet ble tatt hang den alt med hodet, og de øverste kronbladene hadde begynt å gulne.

Lurer veldig på hva slags kaktus det er. Mamma trodde først at det var en Nattens Dronning, men den duftet ikke noe. Så da er vi like kloke.

Vi har fått ny vaskemaskin. Den VASKER helt perfekt, men den tover ikke helt slik jeg vil.

Etter en runde på 40 grader var tingene mine like hardt tovet som på 60 grader med den gamle maskinen. Dermed ble skjerfet knøttlite og hardt. Det rosa garnet jeg hadde tredd gjennom hullradene i sidene forsvant nesten, det ble bare grumsete dotter igjen av det. For å fullende elendigheten sydde jeg i grønne knapper. Grusomt, i følge Gullkumpen. Og jeg er vel enig i det. Så disse ender nok langt nede i en pose og ikke på auksjon.

Stakkaren ser litt betuttet ut etter å ha tilbragt mange ensomme måneder i en kasse på loftet. Nå bor han i Ullklumpens lekekasse. Litt skummelt det også….

.

Fabian ble til som en formingsoppgave på Lærerhøgskolen: Vi skulle lage en fabelfugl av valgfritt materiale. Underlig nok endte jeg opp med å bruke ull.  :o)

Hodet er en tovet ball. Vinger, nebb, halefjær og føtter er tovet som flak og deretter klippet i fasong. Filten har ulik farge på over- og undersiden. Selve kroppen er strikket som en lue, og jeg strikket inn ulldotter som lus. Deretter fikk den en runde i vaskemaskinen. Øynene er bevegelige, slik at han kan skifte uttrykk.

Her sitter han og ruger på strikkepengesyltetøyglasset mitt. Siden han er tom inni trenger han litt støtte.

Da får vi bare håpe på at han ikke blir spist opp av Ullklumpen.