En dag i slutten av november kom datteren min hjem fra skolen med en liten grønn larve i matboksen. Hun hadde reddet den fra å drukne i en dam, og nå lå den der mellom halvvisne løvetannblader og mose.
Larven fikk nytt tilholdssted i en gjennomsiktig plastboks med huller i lokket. Den så temmelig pjusk ut, men levde. To dager senere kom snøen….
Det er dårlig med løvetenner og annet grøntfor på denne tiden av året. Derfor fikk Larve-liten servert salat neste dag. Det likte den! Et par timer senere var salatbladet betydelig mindre, og boksen var full av lysegrønn larvebæsj.
Den lille laven Aldrimett fetet seg opp på salat i flere uker. Han (eller hun?) ble stor og tykk. Og fargen skiftet fra grønn til lysebrun. Som ekstra snacks fikk han litt persille og mynteblader.
For en uke siden sluttet Aldrimett å spise. Uansett hvike fristelser som ble puttet ned i boksen hans så ble de liggende urørte. Eierinnen begynte å bli alvorlig bekymret….
I går skjedde Den Store Transformasjonen: Larven ble til en puppe! Aldrimett var blitt til en hvit rullepølse, og skinnet med beina og munnen (!) lå tomt tilbake. Om kvelden var puppen blitt lilla, og i dagmorges var den mørkebrun.
Aldrimett ble visst mett til slutt likevel. Nå er vi spente på hva som kommer ut av puppen. Frøken Dings venter på en stor fargesprakende sommerfugl. Mor er litt mer avventende. Men det er i alle fall en spennene prosess!
Fortsettelse følger!









