Til de som ikke alt har oppdaget det: Trø ikkje denne damen for nære!!! 
Noen har alt fått brannskader, og det er merker etter flygende strikketøy m/spisse pinner i veggene.
Neida, fullt så ille er det ikke. Men hormonnivået er relativt høyt her for tiden. Og humøret er særdeles svingende.
Siden jeg ikke kan brukes til stort annet så MÅ jeg jo strikke for å få tiden til å gå. Spesielt om natten når jeg ikke får sove. Etter et par utbrudd à la Vesuv har har jeg kommet til følgende konklusjon:
– Mohairgarn er nei-nei.
– Kompliserte mønster er enda mer nei-nei.
– Store prosjekter er uaktuelle.
– Kreativiteten synker paralelt med antall timer nattesøvn.
– Tynne strikkepinner er vonde å bli truffet av!
Det rosa sjalet ligger til blokking. Det fikk faktisk heklekant til slutt også. Men det var farlig nær å bli FSO.
Nei, FSO er IKKE feilstavet UFO. Det er et Flygende Strikket Objekt. Med pinner i.
Nå strikker jeg raggsokker. Et trygt og ufarlig prosjekt som ikke engang krever at jeg har øynene åpne. Det kan til og med puttes i sykehusbagen når (hvis) den tid kommer. Så da senker atter freden seg i heimen.
Skal ta bilde av sjalet når det er tørt. Og så er jeg redd for at det blir mange spennede raggsokkbilder framover. Hihi!