Opalnøstet mitt har blitt et Noe Noa skjerf. Det også. Eller rettere sagt halvparten av det . Drøyt garn det der!

Gullklumpen kom hjem med denne vesken uten å ane hvem Nelson Mandela var. Nå vet hun det!  Synes han og skjerfet kledde hverandre.  :o)

Plommetret er et rotskudd av vårt gamle Victoriaplommetre. Ikke en eneste plomme fikk vi i år, men jeg håper på bedre tider. Verdens beste plommer som smaker av barndomsminner! Sukk…..

Jeg har arvet mer garn. Og denne gangen fant jeg massevis av bittesmå raggegarnnøster i den ene posen. Her har vi tydeligvis en sjelsfrende – ALT garn kan bli til noe. Det man ikke har bruk for nå kan bli til noe senere. Eller så kan det doneres til noen som har samme innstilling og litt yngre og friskere strikkearmer.

Merkelig nok hadde jeg også en liten samling av raggegarnrester…..

Man sorterer etter farger, funderer litt, finner fram to sett strømpepinner og paralellstrikker for å få to like sokker. Et voila – 3 par nye barnesokker! Garnrestene er redusert til noen småstumper som er puttet tilbake i posen. De kan jo også komme til nytte en dag. Nemlig!

Å feste sjuhundreogfjørten tråder føles  faktisk ikke så ille når man egentlig er nokså fornøyd med å ha forvandlet garnhaugen til noe brukbart.

Første ladning er ferdig!

Å legge bind på bøker er selvsagt en mamma-oppgave. Og å gi beskjed om at ALLE bøkene skulle ha bind på innen utgangen av uken er det jo ikke nødvendig å informere om før leggetid torsdag kveld. 13-åringer har da annet å tenke på!  

Det er faktisk første gang jeg legger bind på Gullklumpens skolebøker. På barneskolen hadde de ikke nok bøker til at alle fikk hver sin, så de brukte bøkene på omgang. (Skal ikke skrive noe om skolesystem og satsning på utdanning i ett av verdens rikeste land nei, hmf) 

Dette har vært en travel uke for både store og små, men nå merker jeg at ting begynner å falle på plas og nye rutiner er på vei til å bli etablert. Egentlig er det veldig godt med hverdag igjen. Minsteklumpen sovner med tannkosten i munnen og sover som en stein hele natten. Fire timer i park gjør virkelig susen! Deilig med rolige kvelder uten barn. Når alle bøkene har fått bind på seg kan mor finne fram strikketøyet igjen også.  :o)

Ha en fin helg!

Da datteren min var liten var jeg enslig mor og student. Hun gikk i barnehage, men hun hadde korte dager og mye fri. Jeg hentet henne på veien hjem, oftest i tretiden. Da hadde vi god tid til oppdagelser på rusleturen hjem. Lesing og oppgaveskriving gjorde jeg om kveldene når hun hadde lagt seg og når hun var hos pappaen. Vi kunne stort sett gjøre det vi ville når vi ville.

Attpåklatten min kom for 2 1/2 år siden. Plutselig var vi en familie på 4, dobbelt så mange som forrige gang jeg hadde baby. Tidskabalen som skulle gå opp var MYE mer enn fordoblet! Det første året gikk jo greit, da hadde jeg  fødselsperm og "lov" til å være hjemme. Men så begynte Klumpen å nærme seg året….

Kort fortalt – jeg er fortsatt hjemme. Og det har jeg tenkt å bli en stund til. Kontantstøtte og barnepark får hverdagen til å gå rundt; vi har råd til smør på brødet og sukker i teen + at Klumpen får leke med andre barn noen timer hver dag. De timene kan mor gjøre noe i huset. (Hvis hun ikke ender opp foran pc-en da…) Og når storesøster kommer hjem er det noen som venter på henne. Egentlig synes jeg vi har innrettet oss riktig så bra jeg.

At kontantstøtte er fy-fy har vi jo blitt fortalt lenge, helst skal hele ordningen avskaffes fortere enn svint. Og nå skal alle barneparkene vekk også. I løpet av sommerferien fikk vi beskjed om at kommunen skal avvikle ordningen med barneparker. Så per i da vet vi ikke hvor lenge vi har dette tilbudet. 

                                    

Parken vår er full, det er max antall barn der nå. Mange er nye nå i høst, og flere småsøsken venter på å bli gamle nok til å få begynne. Så hvem er da disse foreldrene som velger å være hjemme og la ungene sine gå i park? Hvem er alle de mammaene – og overraskende mange pappaene – som har tid til å sitte på kanten av sandkassen og prate eller til å gi fart på dissen før de tusler hjem igjen? De virker jo svært så normale og oppegående alle sammen. Ikke det at jeg kjenner alle personlig, men så langt er det ikke en eneste jeg har noen som helst grunn til å mistenke for å være noen rusmisbrukende uføretrygdet sosialklient med dårlige norskkunnskaper. Her er det studenter, folk med hjemmekontor og flexitid, mammaer (og pappaer) i barselpermisjon med yngre søsken osv. Og noen av oss er rett og slett bare så egoistiske at vi velger å tilbringe dagene hjemme med avkommet i stedenfor å sende dem i barnehage. Familier er ulike, de har forskjellige behov og ønsker. Så hvorfor skal det være så umulig å velge annerledes?

Jeg snakket med en annen mamma som også hadde innkjøring på sin lille sønn. Hun kunne fortelle at hun hadde begynt i jobb igjen og sønnen var hos dagmamma. Dagmammaen var kjempehyggelig og flink med barn, og gutten stortrivdes. Men hun så ham jo ikke hele dagen, og om kveldene når de kom hjem var begge trøtte og uopplagte. Det ble veldig lite tid sammen, og det var dagmammaen som fikk oppleve alle de nye milepælene gutten nådde. Til slutt fant hun ut at slik ville hun ikke ha det. Småbarnsårene går så fort, det skjer så mye hele tiden. Og dette ville hun ta del i selv, ikke bare stå på sidelinjen. Så hun sa opp jobben og søkte gutten inn i park. Den beste avgjørelsen hun noensinne hadde gjort, hun var strålende fornøyd med at hun hadde våget det!

Selvsagt er ikke dette den perfekte ordningen for alle. Ikke alle drømmer om å være hjemmemamma/pappa og bake boller og sylte plommer. Mange har heller ikke muligheten til å velge slik. Og det er det som provoserer meg: At vi ikke skal kunne velge. For oss, og sikkert mange andre, er kontantstøtten det som gjør at økonomien går opp. Forsvinner den blir det rett og slett for dyrt å velge å være hjemme. Og blir alle parkene borte mister hjemme-barna muligheten til lek og sosial omgang med andre barn. Da er barnehage det eneste alternativet.

Det er ikke noe galt med barnehager og utearbeidende foreldre, det er ikke det jeg vl si. Men det er rimelig ille at det ikke skal finnes andre tilbud eller muligheter. For en familie med flere barn tett i alder er jo en park et supert tilbud. Barnehageplasser koster, og skal man levere flere unger på forskjellige avdelinger pluss gjerne også ett eller to barn på SFO, rekke jobben og så hente alle sammen igjen kan det lønne seg både økonomisk og tidsmessig at en av foreldrene er hjemme. Og nå som stadig flere jobber hjemmefra kan man jo få gjort mye de 4 timene parken er åpen + på kveldstid.

Parkene forsvinner nok. Det gjør sikkert kontantstøtten også. Men enn så lenge er jeg en rebelsk hjemmemamma med månedskort på bussen, ungen i sportsvogn og strikkepinner i sekken. Pass deg, de st(r)ikker! 

                                                      

Noe ganger bare MÅ jeg prøve spennende garn, selv om jeg nok stort sett holder meg til trauste garntyper. Dermed blir det en del enslige nøster som bare blir liggende.  Men nå har jeg bestemt meg for å bruke dem. Alpakkanøstet mitt har blitt skjerf, og det er alt i bruk. Så nå er det Opal-hespen min sin tur.  :o)

Garnet har veldig korte fargerapporter, så det meste ser rotete ut. Men fargene er jo fine da. Å strikke strømper på pinne # 2 eller 2,5 er IKKE aktuelt, det er forsåvidt ikke å strikke noe annet med den pinnestørrelsen heller. Så da har jeg funnet fram heklenålen igjen.

Det må være noe helt feil med heklefastheten min, for det går så det suser med nål # 4,5. Fargene er mye finere en et flatt blitzbilde klarer å formidle. Noen som kan gjette hva jeg hekler? (Ikke så vanskelig kanskje…..)

Nå skal jeg prøve å spore opp nøstet mitt med råsilkegarn.

Jeg har strikket klut #2 til konkurransen på Hobbyboden.  :o)

Syntes den ble søt jeg, men Gullklumpen var helt opgitt over fargevalget. – "Mamma da, firkløvere er GRØNNE!"

Vet det, men jeg hadde ikke grønt bomullsgarn. Den gjør nok nytten uansett.

Her er oppskriften: http://www.knitsbyrachel.com/page14.html

Jeg bare MÅ ha jevne kanter, så denne har også fått en rad fastmasker hele veien rundt. Hempe må også til.

Manne på Hobbyboden har laget en liten konkurranse: Strikk en vaskeklut!

Hvordan du strikker den er helt opp til deg… vanskelig mønster, enkelt mønster, eget design eller andres… ingen regler annet enn at DEN MÅ VÆRE STRIKKET DENNE UKEN!

Innen søndagskvelden kl.18.00 må den være ferdig og vist bilde av i tråden på HB.
Vinneren blir trukket ut klokken 20.00.

Konkurranser må man jo være med på! Så her er min lille klut:

Den er strikket i dobbelt heklegarn fra Gjesdal og jeg har brukt pinne # 3,5. I oppskriften stod det pinne # 4,5, så min ble en del mindre. Men jeg har strikket 3 ekstra mønsterrapporter og i tillegg heklet en kant rundt slik at størrelsen ble OK likevel.

Link til oppskriften fikk jeg av Tittei for en kvart evighet siden: http://www.knittingatknoon.com/piecepatt.html

For de som lurer: Mønsteret består av mange små hjerter. Ikke så lett å se på bildet, jeg vet det….

Det var link til flere fine kluter i visningstråden. Tror jeg må lage noen av dem også.  :o)

Jeg har mimret litt i det siste. Opprydning i huset bringer fram mange ting det knytter seg minner til.

Fatet med Snehvit og dvergene på var min faste middagstallerken på hytten. Min søster hadde en med små bamser på. Det fører tankene tilbake til den gangen sommerferien var en hel liten evighet, det regnet aldri og det bugnet av store, søte bringebær og blåbær like utenfor hageporten…

I en skuff fant jeg et lite album med gamle sort/hvitt-bilder. Husker fortsatt den dukken og vognen. Jeg var vel akkurat et år gammel da bildet ble tatt.

Mamma har sortert klær etter pappa. Noen går til Romaniahjelpen, men mye er for slitt og umoderne til å gis bort. Før det går i bosset spretter mamma av knapper og annet brukbart. (Tro hvem jeg slekter på?) Jeg har forsynt meg i knappeskuffen hennes og sydd mange små minner på mitt eget Noe Noa-skjerf. De hvite og lilla knappene er favorittene mine. Jeg trodde  tidligere at de skulle være slik, men de er faktisk så slitte at det hvite skinner gjennom. Foreldrene mine brukte de samme klærne lenge, det var alltid vi ungene som ble prioritert og fikk nye ting. Det føles som en evighet siden, nå er det jo kjøp og kast med alt. Fint at gjenbruk er  i ferd med å komme "på moten" igjen, selv om det var en dyd av nødvendighet tidligere.

Skjerfet mitt er strikket i Drops Alpakka, mitt første og foreløpig eneste alpakkanøste. Mykt og godt å strikke med, men det klør! Får prøve med litt hårbalsam når jeg vasker det. Jeg brukte akkurat ett nøste, det ble bare et par meter igjen.

Det har vært en spesiell sommer i år. De som har lest litt her inne vet at det har skjedd mye trist. Men i dag er plutselig solen tilbake og det er fortsatt en hel uke til skolen og barneparken begynner . Storesøsters bestevenninne er endelig tilbake fra en laaang ferie, så  frøkna forsvant kjapt i morges. Og minsten har funnet en skatt i mammas knappeskuff:

Han elsker slikt småplukk, studerer og sorterer.

Nå skal vi ta en tur ut, det er masse rød rips bak i hagen. Og etterpå skal vi inn og bake kake med litt av bærene, for i kveld får vi besøk.

Ønsker alle som er innom en fin dag og en god helg!