Mammarazzi har ligget i bakhold og snikfotografert avkommet i ny-vesten.  :o)

Å tre den på Herr Mus var visst ingen genistrek, den ble veldig utvidet både i halsen og ermeringningene. Får satse på at den trekker seg sammen igjen i vask. Men den var jammen ikke lenger enn den trengte å være, selv om jeg la til ca 3 cm på størrelse 3 år.

Til de som måtte bekymre seg for Herr Mus: Han skal få nye, varme klær til vinteren han også. Spesialdesignet for hans noe utradisjonelle kroppsfasong.

Ønsker alle som er innom her en god helg!  :o)

 

Noen som husker flyplass-strikkeprosjektet mitt som måtte rekkes opp igjen fordi jeg ikke fant mer garn? Vel, jeg fant et annet garn, så da ble det trøye likevel.  :o)

CRAZY fra Almedahls og pinne #4. Jeg brukte masketallet fra den minste størrelsen og målene fra den største. Dvs jeg strikket noen cm ekstra fordi Klumpen er laaang i ryggen. Dette gikk MYE kjappere enn den i Babyull ja! Noen ganger er jeg lur!  *fornøyd*

Klumpen er i parken nå, så jeg har ikke fått prøvd trøyen på ham. Men siden den gikk over herr Mus' tyrenakke, store snute, ører og tønnemage bør den vel passe til en lang og tynn 2 1/2-åring også.

Herr Mus har for øvrig fått hybel på loftet, her sitter han i farmors 50-talls-stol med tidsriktig åkle for å dekke over slitasjen. Loftsrommet er beboelig nå, og møblert  etter man-tager-hvad-man-haver-prinsippet. Ikke noe for sarte interiørfolk med andre ord, hehe! Det blåblomstrete tapetet er fra da jeg bodde her på midten av 80-tallet.

Men så var det trøyen da.

Fargen er riktigst på "musebildet" over her. Mønsteret er det samme som på den hullmønstrete jentetrøyen, men uten nevnte hullmønster. Jeg synes fortsatt at fellingene er helt geniale på disse plaggene, de blir veldig jevne og fine. Selv jeg, som er en nesten manisk må-hekle-en-rad-fastmasker-for-å-få-jevne-kanter-type klarte å la være å gjøre noe med denne. Jeg festet bare trådene og det var det.

Boken jeg har brukt er Sødt & blødt av Lene Holme Samsøe. 

Gratismønster fra Ysolda. Dvs mønsteret er gratis ut måneden, fra november av må det kjøpes.

http://ysolda.com/wordpress/2008/10/09/grown-up-booties-pattern/

Jeg brukte en tråd raggegarn + en tråd av mitt stadig minkende kjempenøste i akryl (Babyull-tykkelse) til prøveparet. Pinne #5.

Det jeg likte var hælen, den var buet slik at det ikke ble en "tutt" nederst etter at den var sydd sammen.

Garnmengden var helt på jordet. 110 meter stod det, men det ble alt for lite. Dessuten skulle det strikkes til arbeidet ustrukket målte 5 cm mindre enn foten. Vel, føtter har nå ulik lengde da…. Resultatet ble at jeg selvsagt fikk for lite garn, jeg som skulle bruke opp rester. Og siden butikken var utsolgt for raggegarn ble arbeidet liggende helt til i gårkveld.

Her er endelig den første tøffelen sydd sammen. O skuffelse!  :o(

Den ble jo megastor! Ustrukket passer den sånn noenlunde, men rillestrikk er faktisk elastisk, og disse MÅ være litt stramme for å ikke falle av foten. Vil tro den passer bedre til en størrelse 42 enn til mine føtter størrelse 38. Jeg heklet en  rad fastmasker rundt for å se om det hjalp, men den var og ble for stor. Snufs.

Gikk sur og irritert til sengs fast bestemt på å rekke opp igjen hele skitten. Nå er jeg ikke så sikker på at jeg gjør det likevel. Jeg kjenner faktisk en som bruker størrelse 42, tror jammen hun skal få nye tøfler. Og formen er ikke så verst, med litt endringer kan de bli riktig bra tror jeg. De som følger med får se, skal prøve å gjøre dem helt ferdige og kanskje pynte dem litt. I verste fall blir de rekket opp igjen og garnet ender som vanlige ragger. Ikke så ille det heller, selv om det ikke var planen denne gangen.

Lure ting jeg gjorde:
* Strikke sammen hælen. Jeg brukte strikket opplegg, plukket opp igjen maskeløkkene og strikket hælen sammen fra vrangen. Provisorisk opplegg blir sikkert enda bedre, bare pass på at trådenden er lang nok til sammenstrikkingen.
* Stramme tråden godt ved sammensyingen av tåen. Da ble den bittelitt rundere.

Lure ting jeg skal gjøre neste gang:
* Bruke litt mykere og tynnere garn, da former de seg nok bedre. Raggegarn ble en smule for hardt.
* Strikke dem kortere før fellingen, de er veldig elastiske!

Alt og alle er på plass igjen her i heimen og hverdagen er tilbake. Det vil si at mine lange dager med pc og strikkepinner definitivt er over. Og det blir nok lenge til neste gang jeg "får fri", for den stolte far gjentok sånn ca 100 ganger i løpet av første dagen hjemme at -"Jeg reiser ALDRI alene med ham mer."  Kan ikke skjønne det? Klumpen er jo snill og grei han?  Hehe….

LITT strikking har jeg da fått tid til disse dagene. I siste liten fant jeg ut at jeg trengte et i-tilfelle-flyet-er-forsinket-strikketøy. Valget falt på en ny ullundertrøye til Klumpen i CRAZY fra Almedahls / Knapphuset. Jeg røsket med meg et nøste og en liten rundpinne rett før jeg for ut døren. I løpet av helgen vokste det jevnt og trutt, helt til jeg trengte mer garn. Det hadde jeg selvsagt ikke. Det var det grønn/beige/brune garnet jeg hadde mange nøster av, ikke det blå/hvite. Sukk.

Neste prosjekt var et par restegarnstøfler. Fikk jammen for lite garn der også, selv om jeg hadde mer enn det som stod i oppskriften. Sukk igjen.

I dag hadde Klumpen sin første dag i parken etter ferien, og jeg dro til by'n etter mer garn. Bomtur hos Knapphuset, der fantes det ikke et eneste nøste CRAZY. Derimot hadde de posesalg på knapper! Hopp og sprett, jeg klarte å stappe 55 knapper i den lille posen. 20 kroner kostet herligheten.  :o)  Da får det være at SparKjøp var utsolgt for Raggegarn også. Blir nok ny bytur snart da.

Nå er jeg & Klumpen trygt hjemme igjen etter en særdeles fuktig dag, regnet vi har nå for tiden er ekstremt selv til å være i Bergen. Det føles som å gå gjennom en foss, og når det i tillegg blåser så vannet kommer vannrett mot oss da er det ikke gøy mer. Men nå er vi varme og tørre, vi har funnet fram Mummi-film og strikketøy og freden har senket seg. 

Angående luksusgarn: Jeg har sett på både babyalpakka, nydelig mohair, cashmere og diverse annet i dag, holdt det i hendene også til og med. Og selv om noe av det faktisk var på tilbud la jeg det pent tilbake. Det er liksom bare ikke meg, jeg er nok en traust ullgarntype. Eller dishcloth cotton, som jeg ble da jeg tok en slik test. Garnet hadde nok blitt spart på og spart på og spart på og aldri blitt til noe. Så gi meg heller en pose restegarn, DA blir det fart på pinnene!  Jeg er nok litt rar….

Da har nesten alt vi strikket kommet fram til Miramar ( http://maibj.blogspot.com/ ) som har vært så snill å samle sammen og overlevere tingene til krisesenteret. Hun har tatt disse bildene av bidragene våre.

Finner du mine saker? Jeg ser dem!   :o)

Håper dette kan gjøre vinteren litt varmere for noen som er i en tøff  og vanskelig livssituasjon.

Neste år slår vi danskene, ikke sant?    ;o) 

Det er TORSDAG! Og jeg skal på flyplassen og hente guttene mine!  *hopp og sprett*

Å få dem hjem igjen kommer nok til å gå kraftig ut over kvalitetstiden jeg har tilbragt sammen med pc-en og strikkepinnene mine. Men akkurat nå er jeg litt mettet og helt klar for travelt familieliv med småbarn igjen.

Jeg forsvinner nok ikke helt, er man avhengig så er man avhengig. Men litt nedtrapping blir det nok. En stund i alle fall.  :o)

Nå virrer jeg litt planløst rundt her, smårydder og venter på at klokken skal gå…

– "Er dette ditt?" spurte mamma og tømte et halvferdig rødt og hvitt skjerf ut av en pose.

Nei, for en gangs skyld er jeg uskyldig mistenkt, dette er ikke mitt verk. Og en knapp halvmeter skjerf uten mer garn var ikke mye å rope hurra for. Men det ble liggende på stuebordet mitt, og jeg var for øyeblikket arbeidsledig. Helt OK ullgarn så det ut til å være også. Hmmmmm…..

Sånn kan det gå:

Og sånn ser innsiden ut. Like mange tråder på siden ned mot bordet også.

Gullklumpen studerte skjerfrestene som lå i sofaen og konstaterte at -"det der ser ikke ut sånn som du strikker mamma. Tusen takk vennen min!  :o)

NÅ kan det ropes hurra! Eller kanskje heia Brann?  :o)

Nei, det var HELT feil rødfarge i følge min faste fargekonsulent. Jaja…..

Pinne #3,5, 120 masker og 4 r 4 vr. Mønsteret er lånt fra Lise: http://www.lises.net/hobby/strikk/skaterlue_rund.html  Luen trengte defintitivt en vask. Å strikke med nyopprekket garn, som i tillegg hadde vært superstramt strikket, gir ikke en direkte jevn og fin overflate. Men nå er den bra!

Sant jeg fortjener å få gå berserk i en garnbutikk snart? Og da snakker jeg ikke om Nille eller SparKjøp. Jeg vil ha silke og cashmere og babyalpakka og…..og……

Vi får vente på lønnspålegg tror jeg. Eller selge noen kilo luer, hehe!

Disse to awardene fikk jeg fra Hobbyvenn.

              

Jeg ble veldig glad for dem og vil gjerne gi dem tilbake til henne også, for hun fortjener virkelig begge to!  I tillegg til at hun er superflink til å sy, strikke, hekle, bake – ja til det meste – skriver hun veldig fint om hvordan det oppleves å få en alvorlig diagnose. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli GLAD av å lese i bloggen til en som har så mye sykdom å slite med, men det blir jeg faktisk. Har skjelden møtt på noen med så mye optimisme, styrke og livsglede, og i tillegg klarer hun å vise omsorg for andre midt oppi alt det vanskelige hun går gjennom. Har du ikke besøkt bloggen hennes før så gjør det nå! http://hobbyvenn.blogspot.com/

En annen jeg vil gi disse to til er Randi. Henne "kjenner" jeg fra lang tid tilbake og har fulgt henne selv etter at bloggen hennes gikk over fra å være hobbyblogg til å handle mest om interiør og foto. Randi har også evnen til å se det gode og vakre rundt seg selv om en vond rygg setter kraftige begrensninger for aktiviteten hennes. Dette er en blogg det er godt å stikke innom. http://randisverden.blogspot.com/

Begge disse to jentene evner å dele av seg og sitt uten å vippe over den fine grensen som går mellom å være personlig og å være for  privat og utleverende. Ønsker begge alt godt videre!

Nytt restegarnsskjerf, denne gangen i helt andre farger.  :o)

Har gitt opp å kjempe mot blåtonen i kameraet mitt, dette er varme høstfarger. Og det hvite er ubleket. Gullklumpen var fargekonsulent, hun fjernet noen av nøstene jeg hadde funnet fram. Egentlig ville jeg ha brunt og ikke hvitt, men det brune var visst brukt opp. Jeg likte resultatet likevel, kanten rundt bandt det fint sammen.

Utrolig hva folk tok vare på før i tiden, garnet jeg brukte til picotene var opprekksgarn fra farmors syskrin. Godt slitt var det også, enkelte steder var tråden så tynn at jeg måtte ryke den og lage en skjøt. Men en tur i vaskemaskinen gjør underverker, nå er det lett tovet og mykt.

Frøken Fargekonsulent har også bestemt hvem som skal ha skjerfet. Det passer nemlig perfekt til hennes farger. Siden hun vanligvis er treffsikker på slikt så får det vel bli som hun vil da, så nå drar det snart avgårde til sin nye eier.

Hva jeg skal gjøre nå? Rydde videre på loftet selvsagt! Det kan jo finnes mer garn der oppe som jeg ikke vet om! 

Endelig, disse har vært UFO en stund nå. Jeg ble liksom aldri helt fornøyd med tommelen. Å klippe opp var litt skummelt, så jeg strikket inn en tråd. *pyse* Men det ble ikke helt riktig likevel. Denne siden ble redningen: http://kathrynivy.com/news/180/52/  Hun strikket vottene med tommelkile. Jeg ville egentlig ha blå tomler men fant ut at dette nok var den beste løsningen likevel. Jeg plukket opp 2 ekstra masker slik at jeg fikk 18 masker på tomlene.

Hvordan det gikk med første forsøk på ny tommelvariant kan dere lese om nedforbi her. Men jeg VILLE ha votter, så da startet jeg på ny frisk nok en gang. Og denne gangen ble det riktig.

Vottene ble lange og smale men passer akkurat til min hånd. Jeg felte på hver omgang på toppen for at de ikke skulle bli så spisse. Startet med dette da det var 6 masker igjen på hver pinne. Tuppen ble rund og fin den.  :o)

Pinne #3,5, Litt Peer Gynt (det blå) og resten Mor Aase og Safir. Hvis jeg skal strikke flere blir det nok med litt tykkere garn og pinne #4. Dessuten ble mansjetten i lengste laget. Og kanten nederst bretter seg opp, vrangbord hadde vært bedre. Skal vaske og dampe dem og se om det hjelper litt.

OK, så er jeg ikke helt fornøyd da. Men de blir nok brukt likevel. Kanskje…..