Dro til by'n for å kjøpe garn på Husfliden. Det siste jeg sjekket før jeg for ut døren var at lappen med fargenummer lå i vesken. Det gjorde den. Desuten hadde jeg planer om å utforske den nye garnbutikken ved jernbanestasjonen og å sjekke om SparKjøp hadde fått inn det fine, nye flerfargte garnet de hadde lagt ut på nett. Flerfarget Silja til nye sokker, det hadde vært noe! Og så hadde jeg veldig lyst på noen nøster Perfect som alle skryter sånn av.

Vel framme på Husfliden dro jeg fram lappen min foran garnhyllen. MELK, YOGHURT, FISKEKAKER…..  stod det med Gullklumpens store, pene håndskrift. Jeg hadde en gammel huskeliste i vesken, garnlappen lå igjen på stuebordet. Jippi, jeg som nesten aldri er i sentrum. Da var det bare å tusle ut igjen med uforrettet sak. Mumle….

(bilde lånt fra www.madeinnorway.no)

Den nye garnbutikken lå ikke VED jernbanen, den lå INNE på jernbaneområdet. Det fant jeg ut etter en runde rundt kvartalet. Fin butikk men overraskende dårlig utvalg. De hadde i alle fall ikke Perfect, bare vanlig raggergarn og Robust. 40% ull og resten syntetisk valgte jeg å stå over.

SparKjøp hadde lite garn inne i dag, og sommerhjelpen(?) jeg spurte var av typen – HÆ??? Hun ante da virkelig ikke når de fikk inn nytt garn og trodde ikke noen andre visste det heller. Jeg endte opp med noen nøster vanlig raggegarn, (som jeg egentlig ikke liker, men det er jo umulig å få tak i Mor Aase for tiden så da får det gjøre nytten) et nøste brun Safir til toppen av kaninluen og et nøste Babyull til toppen av min andre diamantlue. Vel, da blir i alle fall de to ferdige. Haha for å strikke av restegarn.

(bilde lånt fra www.sparkjop.no)

Siden jeg først var i by'n og dessuten måtte vente på gemalen og Klumpen besøkte jeg resten av byens garnbutikker. På Knapphuset stod jeg lenge med to nøster Kaffe Fassett Regia i hånden. Jeg ELSKER de fargene, sukk. Men 90 kroner for garn til et par sokker….Fru Snusfornuftig la dem varsomt på plass igjen. Ikke for første gang heller, jeg besøker dem visst jevnlig. Og det blir stadig færre av dem. Sukk.

En garnbutikk igjen, ingen Perfect-nøster der heller. Og i tilbudskurven lå det bare akryl og effektgarn. Urk.

-HVA, har du kjøpt garn NÅ IGJEN??? var reaksjonen da jeg entret bilen med SparKjøp-posen min. Han skulle bare visst. Snufs.

Gjett hva som datt ut av bussruten da jeg tømte vesken på kjøkkenbordet hjemme? 

Jada. Lappen med fargenumrene. Tror jeg går ut for å luke ugress nå jeg. I regnværet. *sur*

(Det går nok over. Jeg får finne noe fint garn på loftet og trøstestrikke litt. )

Jeg husker en gang da mobiltelefoner veide et kilo og bare var for spesielt interesserte. Noe sånn skulle jeg i alle fall ikke ha,  for hvem trengte nå telefon tilgjengelig alle steder og til alle tider? Internett var også noe nymotens tull som kun datenerder drev på med. Jaja….

  

(Bildene er lånt fra tv2 Nettavisen og Dagens Næringsliv)

Ikke helt i samme klasse kanskje, men jeg strittet da litt imot da Ravelry kom også jeg. Blogging + diverse norske forum var jammen mer enn nok. Da nysgjerrigheten til slutt tok overhånd og jeg meldte meg inn var det KUN for å se hva som skjulte se bak alle de spennende linkene som ble lagt ut. Og så gikk dagene….

Gjett hvem som har brukt flere dager til å legge ut prosjekter nå? Jeg glemmer helt bort både blogging, forumsbesøk og strikking, rekker knapt å spise og sove litt innimellom. Selv om jeg velger ut prosjekter og ikke legger ut alt fra bloggen min er det MYE – jeg har bare kommet til september 2008. Og jeg har blogget i 5 år nå. (Jeg startet med det nyeste.)

Frøken Fjortis er alt en aktiv Ravelrybruker og har en laaang liste med prosjekter jeg skal få lov til å lage til henne. Til og med Klumpen har tatt i bruk teknologien. Han så at jeg la inn DETTE bildet:

Resultatet ble at jeg måtte på loftet og lete etter den dumme musikk-ballen jeg håpet at han hadde glemt for alltid. Den bråker noe infernalsk og spyr ut den samme syntetiske melodien i det uendelige. Urk.

Uansett, jeg er nok hektet. Det er ganske så gøy å få kommentarer fra andre siden av kloden på tingene mine. Og så må jeg jo rundt for å kikke på hva de andre har laget. Å skrive på engelsk var ikke så ille som jeg hadde trodd, så det går rimelig greit det også.

Bloggen min kommer nok tl å leve videre uten noen større endringer uansett. Jeg synes det er en mye mer personlig uttrykksform, og innimellom skriver jeg jo mye som ikke handler om garn eller pinner også.  Derfor sier jeg som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!  :o)

http://web.me.com/petrajohnson/Site/so_much_yarn,_so_many_projects,_so_little_time/Entries
/2009/3/30_better_late_than_never.html

Denne likte jeg! Veldig fint mønster som i tillegg gikk raskt og greit å strikke. Jeg brukte en tråd Babyull fra Gjesdal og en tråd Kid Mohair fra Firpunkt. Pinner # 4 og 4,5.

Her finner du luen min på Ravelry: http://www.ravelry.com/projects/mimouna/diamond-head-beret

Må bare fortelle at luen nesten ble spist i gårkveld. *fnis* Jeg blokket den rundt en middagstallerken og hadde lagt et oppvridd kjøkkenhåndkle over. En sulten mann som kom hjem etter fisketur trodde jeg hadde stekt vafler og stakk av med hele greien. Han ble nok litt skuffet er jeg redd, hehe….

Klumpen stilte som modell under tvil.

Men nok er nok!

Luen har alt fått ny eier. Jeg tror jeg har akkurat nok garn til å strikke en til, lurer på om jeg må gjøre det. Skal bare få unna noen kaniner først.