En av de kjekkeste tingene med uvenngarn er at det ikke er krise om det man strikker blir mislykket. Blir det ille nok kan det faktisk vinne hele uvennkonkurransen, hehe. Og blir det bra er det jo helt supert å få til noe brukbart av garn som egentlig var avskrevet. Et perfekt utgangspunkt for å eksperimentere!

Det var mye akryl i esken fra AnitaK, både "ren vare" og i blanding med andre mer eller mindre tvilsomme fibre. Ikke alt fristet like mye. Men jeg fant nå fram heklenålen og lekte meg litt. Begynte med planer om et lite skjerf, men det ble raskt klart at det ville bli vel kort. Så da endte det som denne lille halskragen. Skrev ned mønsteret hvis noen vil lage maken. Du kan få velge garn selv.  *snill* Tror et nøste tynn alpakka hadde blitt perfekt.

Lekkert med knallgul T-skjorte, jeg vet det. Men jeg har hjemme-med-forkjølet-barn-dag og hadde i utgangspunktet ingen planer om å leke modell. Og så gadd jeg ikke å skifte. *lat*

Mimounas halskrage

Heklenål # 4.5 og garn som passer til, ca 50 gram. Bruk gjerne garn som er beregnet til pinne # 3 eller 3,5, det blir best hvis kragen ikke er for tykk og fast heklet. 

Legg opp 34 lm, snu med en lm. Hekle halvstaver fram og tilbake, snu hver rad med en lm. Det blir 34 halvstaver i bredden. Hekle til hele stykket måler ca 70 cm. Brett det slik at den ene kortsiden ligger kant i kant med enden av langsiden på den andre siden. Det blir da en spiss foran. Den andre kortsiden skal festes sammen med den andre langsiden på undersiden. (Se på bildet, ikke verdens beste forklating dette her…) Hekle en rad fm rundt det hele gjennom begge lag. Viktig at denne kanten ikke strammer! Fortsett med en rad picoter rundt: *1 fm, 3 lm, 1 fm i første fm hopp over 1 lm* Klipp av tråden og fest godt. Brett ned den øverste kanten som krage, pynt eventuelt med hekleblomster, knapper eller det du vil ha. Ferdig!  :o)

Dersom du vil ha picotkant langs den øverste kanten også må du hekle denne fra vrangen siden den skal brettes ned etterpå. 

        

Kragen går ned i en spiss foran og varmer godt i utringningen.

Du kan like gjerne strikke et rektangel med samme mål og hekle/sy det sammen på samme måte. Jeg har tenkt å leke videre med utgangspunkt i denne prototypen.

Jeg er forresten litt overrasket over resultatene fra "pyroman-leken" min under kjøkkenviften. Jeg har tent på tråder av diverse garn for å sjekke ut fiberinnholdet. Og selv REN akryl brenner overraskende dårlig. Med god avtrekk burde det jo flamme opp, men det gjør det ikke. Det smelter ja, men bare akkurat der flammen er. Og straks jeg slukker lightereren slutter det stort sett å brenne også. Bomull er faktisk det som brenner best etter mine erfaringer. Tror kanskje at polyester og fleece er skumlere enn akryl når det gjelder brennbarhet, uten at jeg skal påstå et det IKKE er brannfarlig. Et pelsgarn var også merket med at det var brannsikret. Lurer på hvordan de gjør det? Kanskje jeg har asbestgarn i samlingen min? *grøss* Strømpegarn med nylon i både brenner og smelter, bare sånn til info. Så fordommene mot akryl er kanskje litt overdrevne, samtidig som naturfibre absolutt ikke er brannsikre. Uansett greit å være forsiktig nå når vi er inne i årets verste brannmåned.

Da er tvillingsettene ferdigstrikket, skylt opp, pakket og sendt avgårde.  :o)

Turkis har jeg gitt opp å ta bilde av. Men det siste settet har altså skarpe, klare farger i turkis, lime og lilla. Jeg brukte opp rubbel & bit av det sjøgrønne Frøya-garnet fra Felisis uvennpakke. De siste meterne ble til snodde knyttebånd.

Luen øverst i hjørnet ble strikket i gårkveld. Det var to små nøster av et tungt, bouclè-aktig garn i pakken fra AnitaK. Tipper det er viscose? Det brant i alle fall dårlig og gav porøs, nesten luktfri aske. Tror jeg må ta meg et kjemikurs, hehe. For her brennes, sniffes og studeres garntråder daglig for tiden. Man må jo det når nesten ingenting har magebelte. Jeg trodde det skulle bli Klumpen-størrelse på luen, men den passet et voksent mannehode. Dermed ble den med i pakken som ekstragave til den vordende tvillingpappaen. Siden man ikke kan la hjerter blø måtte mammaen selvsagt også få noe. Trenger jeg å si at pulsvarmerne er i uvenngarn? (De har vært blogget før altså, jeg har fortsatt ikke motor på strikkepinnene.)

Det flerfargete Frøya-garnet er det eneste som IKKE kommer fra en uvennpakke. Det vant jeg faktisk inne hos Magiske Pinnar i sin tid. Nå er det ene nøstet borte-vekk.

Uvenngarn er gøy det, og jammen er mye av det både fint og brukbart. Flere prosjekter på pinnene! 

Ha en god uke!

Ikke så rart kanskje, for jeg strikker til tvillinger. En venn av gemalen venter to små, med hjelp av kona regner jeg med. Og jeg har fått i oppdrag å strikke. Ikke så lett når jeg ikke kjenner foreldrene, ikke vet kjønn på babyene eller hvor store de er estimert til å bli. Sånne detaljer spør nemlig ikke mannfolk om. Sukk.

Sokker og luer i nøytrale modeller og farger er vel relativt trygge ting å strikke da. Først ut ble to par av disse: http://www.ravelry.com/patterns/library/ribbed-far-away-baby-socks# (Helt enkle sokker med short row heel for de som ikke kommer inn på Ravelrylinken.) Jeg fant et halvt nøste grønt ullgarn i kassen fra AnitaK, det holdt akkurat. Knapt en halv meter garn igjen da siste sokk var ferdig.

Ta vekk blåskjæret så nærmer du deg riktig grønnfarge. Nytt kamera står på ønskelisten!!!

Det er størrelse 0-3 mndr, men jeg synes de ser bittesmå ut. Nå er vel tvillinger ofte litt mindre enn single babyer, så vi får håpe at de passer likevel. Men jeg er i gang med to nye par som blir litt større.

Og så var det luene. Bittesmå de også. Jeg tok utgangspunkt i dette mønsteret men brukte tykkere pinner og flere omganger: http://carissaknits.blogspot.com/2007/07/preemie-hats-for-charity.html  Garnet er BINGO fra Hovland Ullvarefabrikk, også fra kassen jeg fikk. Det var mykt og godt, så da tok jeg sjansen selv om det inneholdt akryl. Vet ikke hvordan ullvaskferdighetene er hos mottakerne, disse skal nemlig reise utenlands. Dumt hvis ting blir ødelagt i første vask liksom. Så da blir det nok superwash på neste sett. At babyplagg vokser er jo ikke det verste som kan skje heldigvis.

Er de ikke søte? Alt blir i grunnen veldig søtt i så små størrelser. Fellingen på luen ble pen, den "låner" jeg nok ved senere anledninger også. Og så måtte jeg bare vise fram den nydelige oktoberkaktusen min. Liker så godt den sarte rosafargen.

Ha en fortsatt fin uke!

Par 25 og 26 er ferdige, så da er vi i rute. Halvgått løp!

Begge parene er strikket i dobbel babyull på strømpepinner # 4.

Og de ER strikket til noen altså. De flytter hjemmefra i dag. Så jeg holder (foreløpig) det jeg har lovet.  *flink*