Jeg har fått spørsmål om luene mine, så her kommer en liten "tutorial".
Bruk det garnet du ønsker og pinner som passer til tykkelsen. Du trenger strømpepinner og liten rundpinne.
Legg opp 4 masker og dytt dem til andre enden av pinnen som når du strikker I-cord. Strikk 1 maske og lag 1 kast på pinnen. Ta en ny pinne og gjør det samme osv. Du har nå 4 pinner med 1 maske + 1 kast på hver. Pass på å ikke vri pinnene, denne første runden er litt putlete. Strikk en runde, alle kast strikkes vridd både her og gjennom hele arbeidet. Det er lurt å bruke en tråd eller maskemarkør for å vite hvor omgangen starter. (Dersom dette blir for knotete kan du starte med 8 masker og gå rett på *2 r, kast*-omgangen. Men da får du et lite hull som må snurpes igjen.)
Neste omg: *1 r, kast, 1 r, kast* Gjenta på alle 4 pinnene. Strikk så en runde rett.
Neste omg: *2 r, kast, 2 r, kast* Gjenta på alle 4 pinnene. Strikk en runde rett.
Fortsett på samme måte med en ekstra maske mellom kastene for hver gang. Det blir 8 nye masker for hver økeomgang. Slutt å øke når luen er passe vid. Jeg har 112 masker på en voksenlue på pinne # 3,5. Det greie med denne metoden er at du kan skreddersy luen til den som skal ha den. Strikk striper, riller eller annet mønster hvis du vil. Og avslutt med vrangbord, rullekant, heklekant osv. Bare fantasien setter grenser. Jeg lager en lang vrangbord med 2 r 2 vr på de fleste av luene mine for tiden og pynter med en hekleblomst. Hvis du strikker en vid lue er det lurt å bruke tynnere pinne på vrangborden.
Her er min foreløpig siste lue, strikket av noen smånøster i myk ull/akryl fra haugen jeg viste et par innlegg tilbake. Brukte opp de siste meterne til en dusk, ingenting igjen av dette garnet. :o) Pinne # 4.
Siden alle løper når jeg kommer med luer og fotoapparat måtte jeg bruke mitt eget kålhode som modell. Å ta bilde BAKFRA krever visse yogaferdigheter jeg nok ikke helt er i besittelse av. Men jeg fikk noen supre blinkskudd av taklampen, kjøkkenbordet og vinduet.
Man kaster ikke bort verdifull strikketid om kvelden på å rydde av bordet. *flau*
Det tåkete hvite i forgrunnen er luen hvis noen lurte.
Og så har jeg fått spørsmål om hvordan jeg identifiserer alle restenøstene uten magebelter. Det er egentlig ingen hokus-pokus, selv om det kanskje kan virke sånn. :o)
Redskapene mine er øynene, nesen, fingrene, vann og en lighter. Jeg kan stort sett se og kjenne forskjell på ull, bomull og syntet. En del blandingsgarn kan være litt vanskeligere. Noen garnmerker, slik som Mor Aase og Safir har et begrenset fargeutvalg. Jeg kjenner kjapt igjen for eks Mor Aase sin eplegrønne farge. Svart, hvitt og rødt er litt verre da. Dessuten "kan" jeg de fleste vanlige norske garntypene, har jo strikket et par meter i min tid, hehe. Veldig mange ullgarn kan brukes om hverandre, så om det er Heilo, Peer Gynt, Safir, Vestlandsgarn eller et annet 100 meter/50 gram-garn spiller egentlig ingen rolle. Det viktigste er å skille ubehandlet ull fra superwash, jeg prøver å unngå å mixe dem.
Men så var det de garnsortene jeg ikke klarer å bestemme sånn uten videre. Da klipper jeg av en liten tråd og tenner fyr på den under kjøkkenviften. Ull lukter svidd hår, brenner dårlig og gir en mørk, fast aske som knuser mellom fingrene. Det samme gjør andre animalske fibre som mohair og angora. (alpakka har jeg faktisk aldri testet, men det vil nok være nokså likt vil jeg tro) Bomull brenner godt og gir en porøs, lys aske. Akryl/nylon/polyester flammer opp og smelter til en hard klump. Mange akrylgarn brenner forresten veldig dårlig, bomull er ofte verstingen. Men at det smelter er jo skummelt da. Mohair har ofte lange hår, det samme har angora. Angorahårene er gjerne mykere med tydelig spiss ytterst. Ellers er de ikke alltid like lette å skille fra saueull, spesielt ikke siden de ofte er blandet. Vanligvis gjør ikke det så mye da. Jeg sorterer garnet stort sett etter tykkelse og etter hvordan det er spunnet. I noen prosjekter er det greit å blande ulike fibre og kvaliteter, andre ganger fungerer det ikke så bra.
Jeg prøver som tidligere skrevet å unngå å blande ubehandlet ull og superwash. For å skille dem bruker jeg vann og litt såpe. Lager meg en liten prøvelapp. (noen få masker og et par-tre pinner holder) Så smører jeg den inn med såpe og gnir og vrir på den i vekselvis kaldt og varmt vann under springen. Superwash-ull knirker omtrent som akryl og blir slapp og slaskete mens ubehandlet ull tover seg.
Man kan ofte SE om ullgarnet er blandet med akryl, akrylen skinner litt i lampelys. Polyester, som i strømpegarn, er vanskeligere å avsløre. Viscose kjennes litt tørt ut når man tar i det, og det flusser seg lett opp.
Oj, dette var i grunnen litt vanskelig å skrive om. Mye går nok på gjenkjennelse og erfaring og litt på "educated guessing". Jeg VET for eks hvilke blandinger 80-talls pusegarn pleier å ha, og skiller det lett fra loddent garn i naturfibre.
Dette ble rene avhandlingen, vet ikke hvor spennende det er for andre? Jeg koser meg i alle fall med å sortere og å leke detektiv når en ladning uvenn- eller arvegarn er kommet i hus. Mye OK garn som støver ned rundt omkring, kanskje du også skulle ta en opprydning og finne fram spennende nøster? De kan bli til mye fint de!
God kveld i stuen fra garn-nerden. *fnis*
Mimounas Hobbyblogg 