Da er årets julemarked over. Og konklusjonen er vel den vanlige: Man blir IKKE rik av å selge strikkeplagg! Men litt omsetning ble det jo, i alle fall nok til å betale deltakeravgiften + kjøregodtgjørelse til sjåføren min. Det ble heldigvis noen kroner igjen til nytt garn også.  Syntes litt synd på noen av “naboene” mine, hun ene solgte ikke noe i det hele tatt. De med hjemmelaget godteri og småkaker var nok de som tok inn mest klingende mynt. 

 

Overraskende mange ville ha akrylluer. En liten jente stod og hoppet med en stripete ull-lue i hånden, en sånn ville hun ha!  Men neida; -“Uff, nei, DEN kan vi ikke kjøpe. Det er jo ULL, og ull KLØR jo vet du!” forklarte mammaen. Jaja…

 

Alpakka-luene mine forsvant fort. Så kanskje jeg får finne fram noen flere slike nøster fra “ruge-kassen” og faktisk bruke dem. Litt artig å se hvor forskjellig folk tenker. Noen er veldig opptatt av garnkvalitet, andre ser kun på prisen. Akryllulene og alpakkaluene er jo i hver sin ende av prisskalaen. Og dusker er absolutt tingen! Samtlige luer jeg solgte var med dusk. Jeg har kjøpt en fiks liten “duskelager” på EuroPris til den nette sum av 9.90. Den funker helt supert den, og jeg kan lage dusker i ulike størrelse på no time. Anbefales!

 

 

 

Tror jammen jeg skal sette dusker i flere luer, må sjekke hvilke det kan passe på.

 

 

Veldig mange kommenterte sjalene mine. Men jeg solgte bare ett. For “folk flest” er nok dette et plagg forbeholdt grandtanter og bestemødre,  vi lever visst litt i vår egen lille verden vi nettstrikkere. Halser derimot kunne jeg ha solgt en del av. Den ene jeg hadde forsvant rimelig kjapt. Artig å se hva som selger på julemarked anno 2010 kontra hva som strikkes på Ravelry og andre nettsamfunn. I virkelighetense verden lever både musetøfler og pelsgarn fortsatt i beste velgående, hehe.

 

Jeg føler meg alltid utladet etter en slik dag. Får litt klump i magen av kassene mine som ser like velfylte ut som før jeg dro. Men pyttsann. Jeg har vanligvis like mye på lager hvert år på denne tiden, men det meste forsvinner jo ut etterhvert. Noe blir gaver, og en haug med luer ender opp som chemo caps eller til andre innsamlinger. Det greie er jo at alt ligger pent sortert med merkelapper på nå, og haugen med halvferdige prosjekter er redusert til et minimum.

 

 

Da er jeg klar for nye utfordringer. Har noen bestillinger, og det er jo greit. Da blir det i alle fall ikke påfyll i kassene. Frøkna skal ha luer til diverse venninner, og min søster har visst planer om å starte egen hønsegård, hehe…

 

 

 

Tippehøne IV har vært i vaskemaskinen en tur, men hun kom ut igjen like stor. Det må visst hardere lut til for å tove Safir + langhåret effektgarn. Så da får hun få seg en runde til.

 

 

 

 

Mitt siste vottepar gikk i maskinen sammen med hønemor, og DE tovet som bare det. Ulla-garnet krympet masse, men alle maskene er fortsatt godt synlige. Så jeg vet ikke helt om jeg er så fornøyd. Nå har jeg tovet votter fra samme oppskrift med tre ulike garntyper, og Mor Aase med lilla magebelte er en klar favoritt. Det tover helt perfekt og får en veldig fin overflate. De to Dale-garnene (Heilo og Ulla) tover mye mer og gir veldig ulikt resultat. Heilo blir bouclè-aktig og litt hardt mens Ulla altså bare krymper uten å se spesielt tovet ut. Denne gangen puttet jeg foresten litt sammenrullet plast inni tomlene, og det var nok lurt.

 

 

 

 

 

Da er det mandag igjen og starten på en ny uke. Ha en fin dag!  :o)

Fire store kasser er pakket, Kiweke (hun skal selvsagt være med) har fått “ikke til salgs!”-skiltet sitt rundt halsen, vekslepenger, poser ++ er pakket ned. Så da drar vi! Håper det er mer i pengeskrinet og mindre i kassene når vi kommer hjem igjen.

 

Her finner dere oss altså i dag:

 

 

 

 

 

Ha en herlig søndag!  :o)

 

 

 

 

Jeg måtte jo prøve meg på en ny av disse: http://www.redlipstick.net/knit/obobbles.html

 

Garnet er to tråder oransje Mam’sell og en tråd tynt bomullsgarn, samme som i Gehry-luen. Pinne # 7.

 

 

 

Vel, jeg oppdaget raskt hvorfor det ble med den ene luen i forrige omgang. Prøv å ta to masker løst av, strikke tre masker sammen og så trekke de to løse over på PINNE # 7. Og så gjentar du hele operasjonen 51 ganger til.

 

 

 

Morsomt?

 

Ikke det?

 

 

 

Vondt i armen?

 

Jeg også!

 

 

 

Flere slike luer? 

 

GLEM DET!!!

 

 

 

Jeg kunne ha strikket flere Gehry’er på tiden denne ene luen tok. Dessuten måtte jeg ta pauser fordi jeg fikk krampe i armen. At jeg brukte uelastisk bomullsgarn gjorde selvsagt ikke noen ting bedre. Og da jeg oppdaget at jeg hadde strikket feil på begynnelsen av boblerad nummer 3 og måtte rekke opp igjen en masse….  Gaaah!!!

 

Luen har ligget halvferdig i en pose i snart en måned nå. Men i gårkveld ble den fullført mens jeg så på tause vitner. Snodig kombinasjon kanskje hehe.

 

 

 

 

Uansett, nå er den ferdig. Og det ble jo en litt kul gresskarlue da. Min siste!

 

 

Da kaster jeg meg over resten av de halvferdige prosjektene mine. Veldig greit å bli ferdig!

 

 

Ha en super lørdag!

Jeg har strikket flere tovavotter basert på dette mønsteret: http://www.ravelry.com/patterns/library/fishermans-mittens—sjvotter  Her kommer en liste over endringene jeg har gjort:

 

Par to, damestørelse: 36 masker, 3 riller, 35 omganger før tommel, 7 tommelmasker, 32 omganger før felling. 15 omganger på tommelen.

 

Garnet er Mor Aase med lilla magebelte, pinne # 6. Det gikk med i underkant av to nøster per par. Neste par ble i Heilo med kontraststriper i et flerfarget, ukjent restegarn.

 

 

 

Etter en runde på 40 grader var de blå perfekt tovet. Men Heilo-vottene var redusert til to små klumper. Ikke bare var de bittesmå, de var helt sammentovet inni også.  :o(

 

 

 

 

Et lite øyeblikk vurderte jeg å bare la dem forsvinne i bosset. Men man er da sta, så jeg begynte å slite og dra i dem. Nix, helt sammenfiltret.

 

Siden de likevel var ødelagte fant jeg fram broderisaksen og begynte å KLIPPE dem opp. Jeg dro litt, klippet litt, dro litt mer, klippet…. Til slutt fikk jeg faktisk åpnet begge, uten å klippe hull. Men så var det tomlene da. De var helt kompakte. Pisket jeg bare en død hest?  Votter uten tomler er liksom ikke så stor stas.

 

Redningen ble denne:

 

 

 

 

Jepp, is-skjeen min!  Skaftet laget vei i vellingen, og resten tok jeg med saksen. Etter litt mer tøying og sliting satt jeg igjen med et par kjempetykke, bouqlè-aktige votter i størrelse 10-12 år. (Jeg får dem på meg, men de er trange.) At prosessen tok bortimot en time og at hendene mine verket lenge etterpå snakker vi ikke mer om. Jeg fikk reddet dem, og nå er de klare til bruk. Dette blir vinterens varmeste votter, og de er nok nærmest vind- og vanntette også.

 

 

 

 

Jeg har visst en dårlig foto-dag. De blå er pusete og deilige, og de burgunderrøde er absolutt ikke så lurvete som de ser ut til her. Jaja…

 

Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg bare tovet to par. Jeg hadde store planer om masseproduksjon, men så datt jeg utpå med luegalskapen. Hadde det ramlet en hel haug sammenfiltrede votter ut av vaskemaskinen så hadde jeg nok bare satt meg ned og hylt.

 

 

Nå kaster jeg meg over neste halvfedige prosjekt i sofaen. Fortsatt litt å ta av! 

 

 

Ha en fin fredag!

Vi ser ofte regnbuer vi, akkurat det er jo forsåvidt en hyggelig del av det å bo i regnby(g)en Bergen. Men akkurat nå har vi snø. Lurer på om vinteren blir lik den i fjor? Da kan vi kanskje parkere paraplyen og gummistøvlene for en stund. Men jeg pakker dem ikke ALT for godt vekk altså, det er tross alt ikke så lenge siden jeg postet dette: http://mimounashobby.sprayblogg.no/1288946661_du_vet_at_du_bor_i_be.html#comment

 

 

 

 

Gullklumpen kom med disse tegningene og lurte på om jeg kunne strikke regnbuelue?

 

Tjo, det kunne jeg vel kanskje. Så jeg fant fram min kjære restegarnskasse og begynte å grave. Mange smånøster, noen bare på et par meter, fikk et nytt liv som striper. Og ett svart nøste holdt akkurat til bunnfarge. Siste rest ble flettete knyttebånd. Pinne # 3,5 og 4. Luen er strikket ovenfra og ned med 6 økninger på annenhver runde slik at den ble litt spiss. Rillekant nederst, og så plukket jeg opp 20 masker til hver øreklaff. De er strikket rundt for å unngå en kvart million løse tråder å feste. Det ble rikelig med trådfesting uansett, hehe. Jeg heklet en rad fm og en rad krepsemasker rundt det hele til slutt. Lilla dusk, akkurat som bestilt.  :o)

 

Jeg hadde ikke oransje, men pyttsann. Luen ble fargerik nok likevel.

 

 

 

 

Så var det fotograferingen. Jeg ble SUR da jeg så bildene. Lilla, turkis og mitt kamera er ikke noen god kombinasjon, sukk.

 

 

 

 

Nytt forsøk, denne gangen i vindusposten. Og –  oh lykke!  Nesten korrekte farger!

 

Luen ble veldig fin på, så da måtte jeg prøve å lage meg en hodemodell.

 

 

 

 

Kakeboksen er fortsatt noe lavpannet, sukk.

 

 

 

 

Men hvis vi låner en ball fra Klumpens lekekasse…

 

Eureka!

 

Glad og fornøyd leverte jeg luen til tenåringen. Oppdrag fullført. Trodde jeg. Men neida.

 

– “Åh, den ble fin! Akkurat sånn som Marie ville ha den. Strikker du den til Trude nå da?

 

Det jeg trodde var forslag til en ny lue var altså ønskelisten til diverse skolevenninner. Frøkna har tatt opp bestillinger, og jeg får visst gleden av å produsere dem. Fiks måte å ordne seg med gaver på!  Tegn og fortell, så strikker mamma det.

 

Jaja, kanskje like greit at ialle fall NOEN av luene mine har kjente mottakere. Det begynner å bli trangt i kassen på loftet, hehe.

 

 

Ha en fargerik torsdag!

Ja, tenk DET du! Et interiørinnlegg fra meg.  *fnis*

 

 

 

Min velbrukte burgunderrøde skinnstol står strategisk plassert foran TV-en. Mang en kamp har blitt utkjempet om den, og jeg lukker vanligvis ørene for -“MAAAAMMA! EG hadde stolen først!” De får ordne opp selv. LITT har jeg i all fall lært av å bo sammen med Kiweke. Men for noen dager siden ble kamphylene avbrutt av et voldsomt brak. Begge ungene lå strødd på gulvet og stolen lå kvelvet.

 

Vel, vel. Alle ble stablet på beina igjen, men stolen var blitt halt. Og da far i huset kom sliten hjem fra jobb og slengte seg ned for en pust i bakken kom brak nummer to. Han endte på gulvet med stolen over seg, og nå knakk stolbeinet helt av.

 

 

 

Jaja, takk for lang og god tjeneste, det var vel det, tenkte jeg. Stolen fikk ligge som den lå, det var for farlig å sitte i den. Planen var å få den ned i kjelleren, første stoppested på vei til De Evige Stolmarker. Så langt kom den aldri. For plutselig hadde BEGGE ungene rigget seg til med tepper og puter. SÅ godt hadde de aldri sittet før, og jeg kunne bare våge meg å fjerne stolen!  

 

Så her kommer altså dagens lille gjenbruks-interiørips fra Mimouna-heimen:

 

 

 

Herr Mus låner stolen mens de søte små er henholdsvis på skolen og i barnehagen. Ser ut som om han også trives!

 

Akk ja. Jeg har nok ikke byens mest stilsikre interiør i utgangspunktet, så litt fra eller til… pyttsann! Stolen får leve en stund til den. Og en venninne tok med seg løsbeinet, de hadde en maken stol på loftet mente hun. Den var for slitt til å brukes, men jeg kunne få overta et bein hvis de var like. Så kanskje stolen får en protese da, hihi.

 

Da har jeg tenkt å tigge litt sjokolade fra Herr Mus og kanskje finne fram spøtet.

 

Ha en morsom onsdag!

 

Min 15. lue i galskapen. Dette er også novembermønsteret i Lille Rosins Hobbykalender 2010. Jeg har nemlig hoppet på igjen etter noen måneders fravær.

 

 

  

Månedens prosjekt ble litt spesielt. Klipper fra alongtråden på Hobbyboden:

 

 

 

Synes dette var en fin tanke. Det er godt å kjenne på det samholdet som finnes både på HB og på andre slike hobbyforum. Vi kjenner ikke nødvendigvis alle i RL, men vi bryr oss om hverandre likevel. Og det føles bra. Mange gode tanker til Airin i en vond og vanskelig tid.

 

 

 

Litt om selve luen:

 

Jeg brukte pinne # 3,5 og diverse ullgarn type 100meter/50gram. Har mange påbegynte og halve nøster, og da er slike prosjekter supre. Det hvite og røde er rester fra forrige lue. Jeg la opp110 masker og strikket 4 rader med hjerter. Da fikk jeg en “vanlig” lue som verken er lang eller baggy.

 

 

 

Her er det som ble igjen av det svarte nøstet.  :o)  Resten av det røde garnet ble dusk.

 

 

Ønsker alle en fin dag. Og gi en god klem til noen du er glad i!

 

 

Her finner du meg på søndag:

 

 

 

Ta gjerne turen innom hvis du er i nærheten! 

 

“Keramikkdamene” kommer dessverre ikke i år, men de holder visstnok til i Galleri Skjold (ved Fana Blikk) for de som måtte ha lyst på flere av produktene deres.

 

 

Kanskje vi sees? 

 

Cheese Attack Hat II er ferdig. Denne gangen la jeg opp 108 masker og strikket hele luen på pinne # 3.5.

 

 

 

 

Luen sitter perfekt på hodet uten den “skorsteinsfasongen” som den har i oppskriften. Akkurat passe både i lengden og bredden. Så NÅ er jeg fornøyd.  :o)

 

Garnet er fra roteloftet. Det røde er Safir, det hvite er Peer Gynt og det sorte er et eller annet ullgarn i samme tykkelse. Akkurat det nøstet manglet magebelte.

 

Nå fikk jeg lyst til å strikke en ordentlig Marius-lue også. Vi får se. Jeg har fortsatt noen luer igjen før jeg er i mål, hehe. Denne er “bare” nummer 14.

 

Ny uke og nye luer. Eller var det nye muligheter…

Jeg får det bare ikke til å hekle englemasker/kjærlighetsknuter. Fryktelig frustrerende faktisk.  :o(  Så da Hobbyugla hadde give-away på bloggen sin og gaven var nettopp et englemaskesjal så måtte jeg jo bare henge meg på. Og gjett hvem som vant?  :o)

 

 

http://hobbyugla.blogspot.com/2010/10/tada-trommevirvel.html#links

 

 

I dag kom en veldig lett pakke i posten. Tror ikke dette veier mange grammene nei! Luftig, fluffy og mykt.

 

 

-“Kan du være modell for det fine sjalet jeg vant? spurte jeg, dum som jeg var.

 

 

 

 

 

Legg merke til gliset.

 

Bildene ble dårlige, ikke akkurat fotolys for tiden. Men sjalet matchet blusen hennes, og det var det. Neste gang jeg ser det blir vel hvis det tar en tur innom skittentøyskurven, sukk. Så da har jeg fortsatt ikke noe englemaskesjal.

 

Fargen er er noe midt mellom de to bildene. Ikke så lyst som på Hobbyuglas eget bilde, men heller ikke så gammelrosa som på mitt. Fotografisk gjengivelse skal visst ikke være enkelt!

 

 

Tusen takk, Hobbyugla! Sjalet er nydelig!