Den mellomblå ullbuksen har fått lyseblå lapp.

 

 

 

 

Klumpen studerte buksen med en skeptisk mine, og jeg fikk KLAR melding om at han IKKE skulle ha noe av at jeg sydde strikkelapper på dongeri-buksene. Vi har nemlig en haug med hullete slike også.

 

 

 

 

Tjaaa….

 

 

 

 

Nytt par diamantpulsvarmere også. Det hadde sneket seg med et nøste Mor Aase med rødt magebelte da jeg kjøpte inn garn sist REMA hadde kampanje. Samme farge men ulik løpelenge slik at det ikke kunne brukes sammen med de andre. De med lilla magebelte har 105 meter, dette hadde bare 90.

 

Jeg strikket den minste størrelsen på pinne # 4 og kortet i tillegg ned på bråtene. Likevel ble det for lite garn, sukk. Jeg fikk bare 2 omganger over “diamanten”. Heldigvis fant jeg et bittelite nøste av kampanjegarnet. Nøyaktig samme farge, så da byttet jeg til pinne # 3,5 og strikket en liten vrangbord. Droppet heklekant, orket ikke flere tråder å feste.

 

Lurer på hva i all verden som er meningen med at det er forskjellig løpelengde på hvert eneste nytt parti av Mor Aase ullgarn??? Nå har jeg restenøster med 90, 93, 100 og 105 meter per 50 gram, umulig å mixe. Ulik kvalitet på dem i tillegg, noen myke og noen relativt harde. Tove ulikt gjør de også, knurr!

 

 

Dårlig fotolys i dag, sukk. Vått, grått og trist. Og sånn ca 20 meter fra her jeg sitter river de nabohuset. Knaaaasingen når de digre maskinene gnafser i seg gamle, solide tømmervegger overdøver det meste. Trist, det er tre fine, velholdte eneboliger med store hager som må vike for Bybanen.

 

Jaja. Med en skikkelig blåmandag må resten av uken bli bedre, ikke sant? Neste posjekt er i regnbuefarger, det blir man glad av.

 

 

Å se at andre har det verre enn en selv kan jo også hjelpe på humøret. Trodde du at fotomodeller lever et glamorøst liv?

 

 

 

 

Her tilbringer Dukkeba mesteparten av tiden mellom fotoseansene. Lett henslengt i en lekekasse i en krok. Det er kun biler og LEGO som blir lekt med her i huset. Hun er heldig som fortsatt har armer og bein i behold, det har ingen av Barbiene.

 

Da nærmer det seg tid for den daglige ekspedisjonen – å hente Klumpen og et par kubikkmeter våte klær og støvler i barnehagen.

 

Ha en fargerik mandag!

SÅ mye klarer jeg å produsere på en dag når jeg IKKE liker det jeg strikker.

 

 

 

 

EN lapp på ETT kne. Fortsatt en stabel hullete ullbukser igjen å bøte. Pluss en del som er så tynnslitte at det kan være lurt å sette på lapper før de ryker helt. Urk og æsj.

 

 

 

Lappen er strikket av en liten rest strømpegarn på pinne # 3. Glattstrikk med avrundete hjørner og en rad fastmasker rundt. Og så har jeg sydd den fast med sytråd og små tråklesting langs yterkanten og litt på kryss og tvers ellers. Har visst slurvet nederst, der ser jeg to sting.

 

Jaja, pyttsann! Buksen var stoppet så mange ganger at det ikke var mer å snurpe sammen. Nå holder den kanskje ut sesongen.

 

 

 

Torsdagens lille “koseprosjekt” er to runde lyseblå lapper til en mellomblå Pierrre Robert-bukse. Har bestemt meg for å ta èn bukse om dagen, og så er belønningen noe mer spennende på pinnene når dagens dont er gjort. En gulrot er tingen, akkurat nå frister nesten oppvasken mer enn spøtet som venter på meg.

 

Jeg skremte visst noen med tittelen på onsdagens innlegg. Det var absolutt ikke meningen! Tar ikke pause fra BLOGGEN altså, bare fra Reykjavik-luene. Men det blir nok flere av dem også med tiden. Må bare finne noen passende hoder først, hihi…

 

Ha en super torsdag!

For det er fare for at det blir flere av disse!

 

 

 

 

Nå er tre Reykjavik-luer skylt opp og hengt til tørk. Garnet ble litt loddent og forhåpentligvis også mykere etter en runde med MILO og tilhørende skyllemiddel. De dufter i alle fall godt nå! Kjøpte et annet ullvaskemiddel for å prøve, men det luktet jo helt feil! Pussig med vanens makt, hehe.

 

 

 

 

Her ligger alle 3 på kjøkkenbordet før vask. Skal prøve å ta noen utendørsbilder når de er tørre og været er fint. For jeg får ikke fram fargene skikkelig inne. Mye finere farger på både den røde og den blå på på orn’tli.

 

Her kan du kjøpe mønsteret: http://throughtheloops.typepad.com/designs/2009/12/re.html 

Kirsten Kapur har mange andre flotte oppskrifter også, vel verd å ta en titt på!

 

 

 

 

 

Klumpen bestemte seg til slutt for at han ville ha den brune. Og så ville han ha brun dusk. Jeg mixet inn litt hvitt også, syntes det ble friskere.

 

Dukkeba studerer føreforholdene fra sin faste plass i kjøkkenvinduet.  :o)

 

 

 

 

 

Jeg rekket opp igjen fellingen på den blå luen og strikket den lik den brune, dvs at jeg felte 8 masker jevnt fordelt på hver 5. omgang. Startet rett etter den siste raden med lus.

 

Jeg kjenner at jeg trives best med skikkelig ullgarn mellom fingrene. Det oppfører seg mye bedre både i vask og i bruk også. Luene ble jevne og fine etter en oppskylling, og spesielt duskene ble skikkelig fluffy. Den hvite ser ut som en trill rund snøball nå, hihi. Jeg laget dusker i alpakkagarn til en annen lue, og de ble bare pjuskete uansett hva jeg gjorde.

 

(Ellers er vel mottoet mitt “alt til sitt til sitt bruk“. Både superwash, bomull, aplakka og akryl, for den saks skyld, har sine bruksområder. Men til luer og votter er ubehandlet ull suveren!)

 

 

I dag er det nysnø ute, og bakken er både skrapet og strødd. Jippi! Så da tenker jeg at jeg skal ta meg en liten luftetur. Eller det MÅ jeg jo, for Klumpen skal hentes i barnehagen. Men det er utrolig deilig å kunne bevege seg uten å stavre avgårde som en 90-åring med gikt.

 

Dagens prosjekt blir å lappe alle Klumpens ullbukser.

 

Sånn, da har jeg skrevet det. Så da må jeg gjøre det også. Sukk. Hull på knærne på ALLE, men nå vet jeg i alle fall hva jeg skal kjøpe neste gang. Har forhørt meg litt inne på HobbyBoden, og der var det mange med lignende erfaringer. Så nå er det ut med Janus og inn med Devold, hehe. Sistnevnte skal visstnok tåle litt røffere behandling.

 

Ha en fin dag da!  :o)

Eller helst ikke.

 

Her har vi gått fra asken til ild…eh…isen i dag. Utsikten fra kjøkkenvinduet:

 

 

 

 

Det lysegrå i bakken er stålis dekket av et tynt lag våt snø. Lyst på en luftetur? Nei???

 

Jeg og Klumpen holder oss hjemme i dag etter å ha sett stilen på de som prøvde seg på å komme ned bakken. Tenåringen krøp til skolen, og jeg kjenner at jeg har litt vondt i magen når far i huset setter seg i bilen for å dra på jobb. Heldigvis er det mye bedre forhold nede i hovdveien. Men fortauene frister ikke akkurat til å legge ut på tur.  

 

 

 

Og her er kablene til Tullenor. De har ligget slik i en måneds tid nå. Fine å snuble i. Og takket være grøftene deres går det ikke an å gå ut på siden i bakken heller. For der er det bare et stort hull. Grrr!

 

Resultatet av ringerunden min ble forresten EN ny plastkjegle. Fantastisk! (Eller kanskje de bare satte på plass igjen en av de som hadde blåst vekk. Ikke godt å si…)

 

Jaja, vi har da LEGO, barne-TV og masse garn. Og mat i kjøleskapet. Så da klarer vi oss nok. :o)

 

 

 

 

Har fått tilbakemelding om at vottene var gode å kaste snøball med, hehe. Og TV-serien med Fjordsteamers er utsatt til månedsskiftet februar/mars. Men det kommer innslag om den under ski-VM. Så da får vi kikke etter duskeluene! Her finner du forresten et fint luebilde: http://madsb.net/tn/oransje-no

 

Mads ønsker seg fortsatt genser, i første omgang bare èn. Så hvis noen føler seg kallet så ta kontakt! 

 

 

God ny uke til alle som titter innom.  :o) 

 

Man må jo bruke ny-ord som kommer inn i det norske språket. Og akkurat nå er jeg visst litt stuck in Reykjavik.

 

Lue # 2 er ferdig. Jeg strikket så langt garnet rakk og endte opp med en nokså posete sak. Fin på et voksent hode, litt voldsom på en fireåring. Så jeg tror kanskje at jeg rekker opp igjen fellingene og gjør den om til en litt smalere og spissere modell. Tror jeg.

 

 

 

 

Mens jeg funderer på dette har jeg lagt opp til lue # 3, denne gangen i brun Mor Aase. Satser på å teste ut formen på denne først, og blir det bra så omarbeider jeg den blå. Har omtrent like mye garn av begge fargene. 

 

 

 

 

Og så har jeg strikket ferdig nok et par diamantpulsvarmere. Hadde akkurat begynt på dem da jeg snublet over luemønsteret. Så da endte de opp under en sofapute, hehe. Men nå er de altså ferdige.

 

 

 

 

 

Dette garnet startet sin karriære som et gensererme i en arvepose. Jeg rekket det opp igjen, og det rosa holdt akkurat til et par pulsvarmere. Dvs jeg har noen meter igjen siden jeg droppet vrangbordene øverst.

 

Tror kanskje dette er den “gamle” utgaven av Gullgarn, den er tynnere enn den som selges nå. Det er i alle fall noe ull/akryl-mix. Pinne # 3.5 på disse også, men de ble litt større siden garnet var tykkere. Babyull til picotkantene.

 

 

Da håper jeg du får en koselig søndagskveld! :o)

 

Noe ganger forelsker jeg meg hodstups i et mønster. Reykjavik Hat er et slikt tilfelle. Plask, der lå jeg!

 

 

 

 

Mønsteret er designet av Kirsten Kapur, og det finnes også votter som hører til. http://www.ravelry.com/patterns/library/reykjavik-hat

 

Men det var ikke originalmønsteret som fikk strikkehjertet mitt til å slå fortere. For se på DENNE luen da!  *hjerter i øynene*

 

http://www.ravelry.com/projects/yayayarn/reykjavik-hat-2

 

 

Jeg liker mye bedre “ordentlig” vrangbord enn slike vertikale striper i perlestrikk, og uten striper kom dessuten husene mye mer til sin rett.

 

Kjærlighet!  *sukk*

 

 

 

 

Den røde luen fra i går er ferdigstrikket. Nå venter den bare på vasking & blokking + at jeg skal bestemme meg for hvilken dusk den skal få. Rund pompong som originalen eller en “tassel” (hjelp, hva heter det på norsk da?) som den grå? Og skal den være hvit eller flerfarget? Alle valg man må ta, sukk igjen.

 

 

 

 

Mens jeg filosoferer over slike eksistensielle spørsmål har jeg lagt opp til en ny lue. Klumpen ville nemlig ha den røde, men den var for stor til ham. Og jeg hadde ikke mer rødt garn i passe tykkelse. Dessuten har jeg en liten plan om å teste ut mønsteret i flere farger, hehe. Har alt funnet fram noe brunt.

 

 

 

 

 

Dette blir visst en langhelg i Reykjavik ja. Billig tur det. Det røde og blå garnet er arvet, de andre fargene er smårester fra tippehønene. Min søster ville ikke ha det som ble igjen, så det endte opp i mine kasser. Og der kan det jo ikke bli liggende!

 

Ha en trivelig helg du også! Uansett hvor du er.  ;o)

Et stille hus.

 

En stor kopp te.

 

Et nytt strikketøy.

 

Snart er det helg.

 

 

 

  

  

God fredag!

Og denne gangen strikket helt etter oppskriften. http://www.ravelry.com/patterns/library/diamond-handwarmers

 

 

 

 

 

Auberginefarget Heilo, pinne # 3.5 og størrelse B. Det blir liten damestørrelse med min strikkefasthet.

 

Pulsvarmerne veier irriterende 55 gram. Litt kortere vrangbord, så hadde jeg nok klart meg med ett nøste.

 

 

 

 

 

Begge parene mine fikk en tur på kjøkkenvekten. De forrige veier akkurat 50 gram. Og jeg synes faktisk at de ble finest. Likte godt picotkanten. Så da blir det nok den versjonen jeg lager neste gang.

 

 

 

 

 

Nå har jeg slanket bort 530 gram garn hittil i år og 6645 gram tilsammen siden jeg startet å veie i september i fjor. Og da har jeg ikke regnet med prosjekter av garn som er nyinnkjøpt, slik som Tippehønene, duskeluene, Hello Kitty-sitteunderlagene +++.

 

Tror jeg snart må be om kvantumsrabatt på garnbutikken, hehe… Eller egentlig har jeg ikke kjøpt så mye garn i det siste. Jeg har ARVET posevis med alskens rarieteter, og jammen har det meste vært brukbart til noe. Slikt er gøy!

 

Ha en trivelig kveld du også! Her er oppvasken tatt og det er tid for en stor kopp te med tilhørende bloggsurfing.  :o)

 

 

Nytt strikkeforum på nettet, og det må jo selvsagt testets ut: www.strikkeverden.net 

De har en egen Facebook-side også: http://www.facebook.com/pages/Strikkeverden/186446061366320

 

Dette er et forum for de som strikker og hekler, men de har også et “søsterforum” som heter Sykroken.

 

Ser spennende ut så langt, litt annet oppsett enn de andre forumene jeg er inne på. Og en del nye (for meg i alle fall) folk + en god del “gamle kjente”. *vinker til *Stargirl*

 

 

Noen som husker hvor jeg la søknadsskjemaet for å få utvidet døgnet?

 

 

 

Og så har jeg – etter 6.5 år med SprayBlogg – endelig funnet ut hvordan man legger til lenker i margen. Nå finner du alle forumene “mine” under arkivet på høyre side. Tro om det er mer jeg ikke har oppdaget? Hehe…

 

I dag er mannen på jobb, tenåringen på skolen og Klumpen i barnehagen. Lykke! Og ingen brukne bein på veien heller, selv om jeg har vondt i muskler jeg ikke engang visste at jeg hadde. Vi seilte avgårde på isete fortau, utrolig at det gikk bra. Tok en lang omvei for å slippe de verste bakkene. Nå SNØR det, det blir nok enda gøyere. For da ser vi ikke hvor den glatteste isen er. Jaja, det er flere timer til jeg må ut igjen.

 

Ha en fin dag!  :o)

 

 

 

Det går i kjappe småprosjekter her for tiden. Veldig greit med ting som blir ferdig på noe timer. Instant gratification heter det vel på fint utenlandsk. ;o)

 

 

 

 

 

Denne luen ble faktisk strikket i desember, men den er ikke blogget før fordi den var helt håpløs å få tatt brukbare bilder av. Mørkebrunt garn krever godt lys! Spesielt hvis man vil vise fram det fine flettemønsteret. Dessuten løper alle når jeg kommer med kamera og luer. Snodig.

 

Kakekoksen løper heldigvis ikke så fort.

 

 

 

 

Modellen heter Little Warrior Hat og er egentlig en barnelue. Men Mono hadde strikket den i tykkere garn slik at den passet til et voksent hode. Hennes versjon ble kjempefin! Så da kopierte jeg frekt og freidig.  :o)

 

 

 

 

Min versjon er strikket av 80 gram Fritidsgarn på pinne # 5.5. Ingen endringer i forhold til mønsteret, den ble perfekt i passform og størrelse helt av seg selv. Veldig greit med slike oppskrifter som ikke trenger noen omregninger.

 

Mono har strikket 4 slike luer, du finner dem på bloggen hennes: http://monamono.blogspot.com/

Ta en titt på hennes versjoner, de er superfine!

 

 

Bilen vår ble forresten reddet. Omsider. Bybanefolkene fant ut at det ikke var deres grøft likevel, noe de visst ikke syntes det var nødvendig å informere oss om. Så vi ventet. Og vi ventet. Og bilen seg nærmere og nærmere avgrunnen…

 

Jeg var nok en SMULE hissig da jeg ringte opp igjen etter to og en halv time, så de lovet å prøve å finne ut hvem sin grøft det var. Og gjett hva, det var en underentreprenør av TULLENOR!  *frese*

 

En gjeng naboer hjalp til med å lempe bilen ut i bakken. Ellers hadde den nok blitt stående der til i morgen tidlig. For DA skulle de nemlig komme og se på det. Gjett hvem som kommer til å ringe med jevne mellomrom utover dagen hvis de IKKE dukker opp og dekker til det digre hullet sitt? Jeg har mobil fra NetCom, så jeg skal nok komme gjennom uansett. Trenger ikke summetone en gang!

 

Nå skal jeg finne meg et roe-ned-og-stabilisere-blodtrykket-spøt. Puh!