Jeg har jo GLEMT å blogge det andre Darling Darling-sjalet mitt jo. Det var ferdig for snart to uker siden. Men her kommer det endelig:

 

 



Jeg brukte ca 150 gram Labbetuss og pinne # 5.5. Tenkte at det kanskje fikk tyngde nok til å ikke trenge blokking når jeg brukte et såpass tungt garn. Men det funket ikke. Og selv om fargene i garnet er relativt rolige ble inntrykket rotete. Så jeg endte opp med å blokke det likevel.

 

 



 

Tror nok jeg foretrekker ensfarget garn til denne modellen.

 

 



 

Lurer på hvorfor jeg fikk vondt i øynene etter blokkingen?  Underlaget var kanskje ikke det helt smarteste valget, hehe…

 

Mønsteret er tilgjengelig nå: http://www.ravelry.com/patterns/sources/back-to-mono

 

 

Ha en fortsatt god uke.  :o)

Jada, jeg strikker i akryl jeg. Har til og med fått det ærerike tittelen Chef de Acryl inne på et forum. Men noen ganger er det ikke så dumt da.

 

Jeg fikk to digre nøster selvstripende garn i sendingen fra Tireb/Berit. “Homespun” het garnet så fint, men fibrene kom nok fra den sjeldne og eksklusive amerikanske akrylsauen. *fnis* 98% akryl og 2% polyester.

 

Opptil flere familiemedlemmer siklet på de nøstene, og etter å ha fullført flere prosjekter på pinne # 2.5 og 3 følte jeg for noe kjapt og enkelt. Dermed fant jeg fram det ene nøstet og rundpinne # 12.5.

 

 



 

Og sånn ble det. Et diiigert sjal i glattstrikk med et par hullrader som pynt. Jeg brukte ikke mønster, men det har samme type økninger som rosejalet mitt.

 

Fargene er så fine synes jeg, og sjalet ble lett og luftig. Det luner faktisk godt også.

 

 



 

Fotografert ute i sønnavind og duskregn. Derav navnet.  :o)

 

 



 

Det når meg nedenfor den kroppsdelen man sitter på bak og nesten til knærne foran. Bra størrelse med andre ord.

 

 



 

Da jeg tilfeldigvis dumpet over noen nøster akryl i en butikk i går fikk et lilla bli med meg hjem. Det ble perfekt som heklekant rundt, og sjalet fikk bedre stabilitet også. Nå siger det ikke mer ut.

 

Jeg har et helt nøste igjen, så det ryker nok til i løpet av dagen. Jakter på et passende mønster først.

 

Må bare ta med beskrivelsen av garnet fra produsenten sin hjemmeside:

 

“Soft, silky and beautiful! A uniquely textured yarn that works up quickly and easily. From shawls to sweaters to throws, this yarn can’t be beat for softness and sheer touch-ability. With solids, heathers, and beautiful self-striping “painterly” colors, Homespun comes in gorgeous shades you’ll love.

Made in the USA.”

 

 

SÅ fantastisk er det nå ikke da, men men. Sjalet er OK det, og det blir nok brukt også.

 

 

Ha en fin sommerhelg.  :o)

 

Ny dag i hagen.  :o)

 

 



 

Strikketøyet mitt er ferdig. Og så fikk jeg besøk av en gammel venn. Kan det bli bedre da? 

 

 

 

 

Mønsteret finner du her:
http://www.ravelry.com/patterns/library/the-age-of-brass-and-steam-kerchief

 

Min versjon er strikket i Opal Cotton, tror jeg i alle fall. Og siden jeg måtte bruke litt tynnere pinner laget jeg en ekstra mønsterrepetisjon. Det ble uansett ikke så stort, akkurat passe som et lett kast over sommerkjolen eller skjerf rundt halsen.


 

 

 

De små rosene og picotkanten la jeg til for egen regning. Sommerlig og søtt synes jeg, gyselig ifølge en viss ung dame som ikke ville stille som modell. Pyttsann, jeg har jo Herr Mus. Og vi to er stort sett enig om det meste.

 

Jeg likte foldene sjalet la seg i, det brettet seg fint i hullmønsterradene. Så da droppet jeg å blokke det.

 

 




 De ekte rosene er uten tvil vakrest. Og så dufter de av barndommens somre.

 

 

 

 

Hvite roser. De aller nydeligste.

 

Nå duskregner det her, men det er greit. Det har vært en varm og deilig dag, og Klumpen ser barne-TV mens jeg planlegger en sen middag. Da er det sommer likevel da.  :o)



Nesten i alle fall. Er det over 10 grader og opplett teller det som sol og sommer. Klesvasken blafrer i vinden, og jeg sitter ute uten ullundertøy. Men selvsagt MED strikketøy.

 

 



 

Nytt sjal på pinnene, denne gangen i Opal Cotton. Fortsettelse følger.  :o)

 

 



 

Gammeldagse roser med duft, nydelig.

 

 

 

Og en helt ny stripelue. Denne er laget av smårester i FreeStyle, “arvet” fra Tireb/Berit. Jeg elsker jo slike fargerike restenøster, og her fikk jeg brukt opp nesten alt. De siste restene skal få bli en fargerik dusk på en ensfaget lue senere.

 

Jeg har forresten funnet ut at jeg ikke liker dette garnet. Det er sigete, knirkete og hardt. Luen ble helt OK, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe mer FreeStyle nei.

 

 



 

Da spøter jeg videre jeg.

 

 

Håper du også har en fin sommerdag.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kerttu er en av mine yndlings-sokkeoppskrifter. Mønsteret er så nydelig, og så er det enkelt å strikke.

 

Jeg “arvet” masse garn av snille Tireb/Berit, deriblant 3 nøster Perfect. Har hørt mye positivt om dette garnet men ikke prøvd det før. Det ene nøstet kom fra et annet parti, så da satset jeg på å få en sokk av ett nøste. Det gikk knirkefritt det, de passer helt perfekt, hehe.

 

 



 

 

– Hvorfor strikker du det fine mønsteret i den stygge fargen? lurte mamma på.

 

HVA – stygg farge??? Men tenåringen mente faktisk det samme. Hun likte heller ikke eplegrønt.

 

 



 

Jaha, da vet jeg hvilken farge jeg skal velge heretter, sånn at jeg får ha sokkene mine i fred. Synes de ble friske og fine jeg.  :o)

 

 



 

Da var jeg og pinnene mine klare for nye eventyr.

 

 

 



 

 

Og bare sånn til slutt: Jeg skal la være å klage på været denne gangen. Men her er et bilde av oktober-kaktusen min som står i vinduet i gangen. Den BLOMSTRER. Lett å ta feil.  ;o)

 

 

Ha en god mandag.