Håpet er lysegrønt

Jeg datt litt av lasset med både blogging og strikking en stund. Har et par rekke-opp-igjen-prosjekter liggende, inspirasjonen ble bare borte. Er nok ikke den eneste som har kjent at det er litt tungt å komme i gang igjen etter denne sommeren.

 

Men i dag hadde jeg lyst til å blogge. Og jammen fant jeg noe å vise fram også. :o)

 

 



 

Jeg forelsket meg helt i Tant Ulls Vantar som en prinsesstårta. Mønstert måtte bestilles og sendes i posten, men slikt har man jo ikke tålmodighet til.  Så da fant jeg fram garn fra loftet og satte meg ned for å studere bildene.

 

Safir og pinner # 3.5.

 

 



 

Skikkelige marsipanfarger. I følge oppskriften heter hovedfargen faktisk marsipangønn. Deilig. 

 

Mine votter ble ikke helt like, jeg har ulikt bølgemønster og større avstand mellom lusene. Men de ble da brukbare look-alikes likevel. Her finner du originalen: http://koftanskoffert.blogspot.com/2010/02/stickbeskrivning-vantar-som-en.html

 

 



 

Kanskje blir det plommer i år også, selv om de ikke har fått noe særlig med sol?

 

 

Jeg er veldig glad i denne grønnfargen , men jeg kler den absolutt ikke. I alle fall ikke opp mot ansiktet, da ser jeg ut som et spøkelse. Men votter går jo bra da. Og vottene ble – utrolig nok – godkjente av modellen min også. Selv om hun selvagt ALDRI ville gått med dem selv. Jaja…

 

 

Håper du får en fin ny uke.