Årets første Gehry, yndlingsluen min som er så vanskelig å fotografere.  :o)

 

 

 

http://www.amandaruzin.com/2010/02/gehry-pattern-available-for-download/

 

 

Frøken Dings kom hjem fra skolen i går og trengte en rød lue. Og den måtte være ferdig til torsdag. Så da var det bare å slippe både uvenngarn og prøvestrikking og gå på jakt etter et passende luemønster. Hurra for Ravelry, etter kort leting falt valget på Gehry. Igjen. Det mønsteret er og blir fantastisk.

 

Så var det å finne garn på loftet. Maskinvaskbart og kløfritt var nok best fant vi ut. Så da fikk en haug påbegynte nøster i diverse typer Babyull og tynt strømpegarn bli med ned igjen. Alle i litt ulike rødnyanser.

 

 

 

 

 

Den er ikke lysere på toppen, det er nok bare motlyset som lager den effekten.

 

Med pinne # 7 til bråtet og # 8 til selve luen gikk det unna på noen timer. Jeg strikket med 4 tynne tråder samtidig. Det ble flott melert.

 

Jeg fulgte mønsteret til punkt og prikke denne gangen, når man ser bort fra valg av garn og pinner da. Bare til info, den blir LITEN hvis du bruker pinnestørrelsen i oppskriften.

 

 

Og så var det uvenngarnet. For jeg har på ingen måte gitt meg, hihi.

 

Jeg valgte en annen gammel favoritt, Little Shells.

http://www.ravelry.com/patterns/library/little-shells

 

Det gikk med 2 nøster Cotton Light, og så måtte jeg ta litt av det tredje til avfellingen. Denne gangen strikket jeg det helt etter oppskriften. Det ble passe stort siden jeg brukte tykkere garn og pinner. Pinne # 6.

 

Fargen minner meg litt om blåskjell, derav navnet.

 

 

 

 

Klumpens seng viste seg å være perfekt til blokking av småprosjekter. Nå må jeg bare passe på å få bort alle knappenålene…

 

Jeg klager visst litt mye på det dårlige fotoapparatet mitt. Men her reddet det meg faktisk. Jeg satte meg ned med en god kopp te for å redigere bildene, og hva skuet så mitt øye?

 

Joda, jeg hadde satt nålene feil øverst i den ene spissen.

 

Heldigvis var sjalet fortsatt vått, så da var det full fart inn og rette det opp. Det hadde vært surt å måtte blokke det helt på nytt igjen senere. Så da får jeg heller leve med at de nye bildene jeg tok ble seende SÅNN ut:

 

 

 

 

Overeksponering de lux, hihi.

 

 

I morgen tenker jeg at den unge damen skal få betale for luen med et nytt modelloppdrag. For da er sjalet forhåpentligvis tørt.   :o)

Revepels altså, for FINT skal det være. Ingen kan vel se at dette egentlig er uvenngarn?

 

 

 

 

Den unge damen hadde nok uansett ikke iført seg ekte revepels, den kler reven best selv.

 

 

 

 

– Du kan få ta bilder på rommet mitt, for jeg har RYDDET.

 

 

Jo takk for det. Rydding dokumentet.  :o) 

Og så har jeg fått forbud mot å sitere på dialekt. Så det så.

 

 

 

 

Jeg brukte akkurat ett nøste Big Ball Funny. Et rimelig spesielt garn å strikke med, men det gikk raskt når jeg først hadde funnet ut av tenknikken. Sjalet fikk en grei lengde, og det er tykt og mykt. Det kunne absolutt ha vært verre.

 

 

Fortsatt fin tirsdag. :o)

Eller, noe skrin er det vel strengt tatt ikke da.

 

 

 

 

Alle de bittesmå Järbo-nøstene mine + noen mininøster laget av smårester fikk plass i et Norgesglass. Jeg lager små, faste nøster og trekker tråden gjennom dem med en butt stoppenål. Da går de ikke opp igjen. Og så puttet jeg nedi et sett med korte bambuspinner #2.25. De passet akkurat i størrelse til resten.

 

I fjor på denne tiden satt jeg og mamma ute i solveggen og renset plommer til syltetøy. I år ble det ingen spiselige plommer, regnet ødela dem. Men nå har jeg i alle fall fått syltet ned NOE, hihi.

 

Klumpen & pappaen ringte nettopp, de var på vei for å bade. Det var så vaaarmt i solen. Og Klumpens løse tann hadde falt ut, den aller første…

 

Jaja. Jeg strikker ulltøy til de kommer hjem igjen jeg. Mens jeg synger en liten sang:

 

 

 

Regn, regn, gå din vei.

Sol, sol kom til meg.

Se her sitter jeg

og strikker mens det regner.

 

 

Tro om det hjelper?

 

Så var jeg i gang med uvenngarnet da.  :o)

 

Første prosjekt ferdig ble dette:

 

 

 

  

Garnet er Cotton Light fra DROPS, og jeg brukte 2.5 nøster på pinne #6. Mønster fra Sys Fredens bok “Slå om“.

 

Sjalet ble bra til slutt, men jeg anbefaler ikke mønsteret. Konstruksjonen er ikke god. Det starter nederst i spissen og strikkes oppover, og avfellingskanten blir mye videre enn selve sjalet slik at det buer feil vei. Her er jeg halvveis i avfellingen og lurer på om jeg skal rekke opp igjen hele greien…

 

 

 

 

 

Men det gjorde jeg jo ikke da. Istedenfor tok jeg opp igjen fellingen og strikket en ekstra mønsterrad der jeg utelot kastene. Strikket 6 rette og så 2 rette sammen 6 ganger ut pinnen. Det strammet det såpass opp at det ble OK fasong likevel.

 

 

 

 

Det er et nokså lite sjal, akurat passe som pyntekast over skuldrene eller med spissen fram som skjerf.

 

 

 

 

Fargen minner i grunnen om kanel, kanskje bittelitt kaldere i tonen. Og garnet var mykt og godt, både å strikke med og i bruk. Jeg er veldig glad i bomull/akryl-mix, synes fibrene får fram det beste i hverandre.

 

 

 

 

Det passet kanskje ikke HELT utenpå en tykk strikkegenser da, men fargene matchet i alle fall.

 

Jeg kjøpte en haug med slike blomsterrosetter i ulike farger på KappAhl. De er helt supre til sjal, og de har både nål og klemme på baksiden. Tror de finnes i flere klesbutikker, har sett noen på H&M også.

 

 

 

 

Mamma ble kapret som modell igjen.  Farlig å stikke innom her når jeg blogger. *fnis*

 

 

Det er visst strikkevær i dag også, så da får jeg vel bare fortsette da. Det er mer garn der dette kom fra. ;o)

 

Ha en god ny uke.

 

I følge enkelte jeg bor med strikker jeg nonstop. Og i dette tilfellet stemmer det jo.  *fnis*

 

 

 

Ny Nonstop-trøye, denne gangen til Klumpen. Størrelse 7-8 år på pinne # 4 og i Opal 6 ply. http://www.ravelry.com/patterns/library/non-stop-top

 

Jeg er fortsatt like begeistret for garnet, det er mykt og godt og fungerer supert på såpass tykke pinner også. Fargene er fine, selv om fargeskiftene ikke får samme effekt på et stort plagg som på et par sokker. Vurderer å strikke ny ullbukse av de siste nøstene. Må sjekke tilstanden på de gamle først, om det er noen vits i å stoppe/forlenge dem. Noen har jo vært i bruk siden han var knapt to år, og nå er han 5 1/2. Så kanskje det er på tide å takke for lang og tro tjeneste. Samtidig regner jeg med at dette blir siste sesongen med heimespøta bukser, ser ikke helt for meg at han vil gå på skolen med dem.

 

Mottakeren befinner seg på et sted der han absolutt ikke trenger ullundertøy, men jeg tenker trøyen blir god når han vender nesen hjemover igjen. Overgangen fra 30 grader i skyggen til norsk høst kan bli tøff.

 

 

 

 

Skikkelig blåsbortvær, det var rett før hele trøyen fløy sin vei.

 

Jeg fikk for lite garn til de siste centimeterne, så da måtte jeg spe på med et annet nøste. Samme som på tåen på sokkene faktisk. Det som er veldig fint med Opal er at de ulike fargene er så greie å blande. “Ekstranøstet” har samme blå spetter og gråfarger, bare at det er en slags lysegrå der det andre var grønt. Så selv om det er synlig at jeg har byttet garn glir de veldig fint over i hverandre. Og Klumpen er en laang gutt. Den rosa i størrelse 7-8 år var akkurat passe til ham, så da kunne jo ikke denne være kortere.

 

Jeg kjenner at garnet nok var i tykkeste laget til mønsteret. Den passer bedre som vest enn som undertrøye. Men det kan jo være kjekt å ha uansett da. Tror jeg heller går for tynnere/lettere garn og flere masker neste gang. Men det blir LENGE til, er litt lei av disse akkurat nå.

 

 

 

 

Her snudde den visst ryggen til.

 

Jeg hadde gledet meg til årets plommer, men masse regn og lite sol gjør at de sprekker og råtner før de blir modne. Håper at i alle fall NOEN blir spiselige. Kanskje det blir plommepai til dessert i dag?   :o)

 

 

Noen lærer aldri. Noen er visst meg…

 

Jada, jeg MÅTTE jo melde meg på en ny runde med Hemmelig Uvenn inne på Hobbyboden. Sammen med frøken Dings lette jeg gjennom garnlageret etter grusomheter å sende bort. Hun tviholdt på ekkel akryl og prøvde å putte alpakkaen min i pakken. Kan ikke ha mange av mine gener den ungen, hmpf. Men nå er i alle fall en stakkar ny eier av mitt versteste garn.  Hehe. *hekselatter*

 

Her finner du visningstråden for denne omgangen med HUV.

NB: Sterke bilder kan forekomme. Ikke for sarte sjeler.

http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=73034

 

 

Gleden ble kortvarig. For i dag fikk jeg fikk hentelapp på en NORGESPAKKE. Nesten så jeg ikke våget å åpne. *angst*

 

 

 

 

Måtte innom Kiwi for å kjøpe en sjokolade å styrke meg på hvis innholdet skulle vise seg å bli skikkelig ille. Med skjelvende hender rev jeg av gråpapiret…

 

 

 

 

Og så åpenbarte DETTE seg:

 

 

 

 

Tja, hva skal man si til dette da? Angora Tweed, Lerke, Cotton Light, alt i fine farger. Og jeg samler på mininøstene fra Järbo, de er jo så søte. “Klumpegarnet” har jeg en mistanke om at minst EN annen person i husholdningen vil elske. Et koselig kort avslører såpass mye at jeg har en sterk mistanke til hvem avsenderen er også.  ;o)

 

 

Dette må vel være historiens minst uvennlige uvennpakke, bare fint garn jo. Så jeg takker pent jeg, mens jeg vrir hjernen for å finne ut hvordan jeg skal håndtere saken videre. Kan jo ikke lage noe stygt av dette her. Men NOE lurt skal jeg nok finne på.  Hmmm…

 

Da skal jeg spise sjokoladen min mens jeg sjekker om det har dukket opp nye uhumskheter i visningstråden.

 

Ha en fortsatt fin fredag.

 

 

 

 

 

 

Da var det jammen fredag igjen.

 

Min Weekend Knitting startet i går. Jeg lånte nemlig en haug strikkebøker i sommerferien. Blant annet denne:

 

 

 

 

Den SÅ veldig spennende ut, og legg merke til “skjerfet” modellen har rundt halsen. Men innholdet imponerte i grunnen ikke noe særlig. Det var bare ett prosjekt jeg fikk lyst til å strikke. Og oppskriftene var utrolig omstendelige og fulle av prat og “fyllmasse”.

 

 

 

 

Disse sokkene ville jeg prøve meg på. Oppskriften gikk over hele 6 sider, og på slutten var jeg nesten smådesperat etter å finne neste praktiske opplysning i all pludringen. 

For øvrig gikk nesten en hel side med til å forklare hvordan man KOKER ET EGG i oppskriften til eggvarmere. Da blir det for dumt synes jeg. Tilsvarmende en helside om hvordan man kan rigge seg til med levende lys og oppvarmete håndklær hvis man vil strikke i badekaret. Ingen glupe nye ideer, bare type “Du trenger en panne og ett eller flere egg. Fyll pannen med friskt vann.” Hvis du ikke vet hvordan du kakker toppen av et bløtkokt egg er muligens instruksjonene nyttige. Ellers inneholder boken oversikt over strikkeralaterte bøker og filmer, det var litt artig lesning. Men jeg foretrekker i grunnen at strikkebøker inneholder oppskrifter.  *kravstor*

 

 

 

 

Mønsteret var faktisk veldig fint, og så enkelt at det gikk greit å strikke foran TV-en. Jeg byttet ut brettekanten øverst med en liten vrangbord. Og så valgte jeg MYE tykkere garn & pinner. 52 masker med strømpegarn og pinne # 2,75 hadde nok passet bedre til Klumpen enn til meg.  Derfor brukte jeg raggegarn og pinne # 3,5.

 

 

 

 

Så langt kom jeg. Da hadde jeg aua i både hender og skuldre. Det var mange småfletter som var tunge å strikke, og Trysil Raggegarn er generelt vondt å strikke med. Men det hvite garnet framhever mønsteret veldig bra. Flere fiffige detaljer på sokkene, blant annet små fletter som fortsetter nedover sidene på hælen. Og jippi, en utenlandsk sokkeoppskrift som bruker MIN hæl, den jeg lærte av mamma da jeg var liten.

 

 

 

 

Lure meg startet på sokkene samme dag som jeg fikk purring fra biblioteket. Pyttsann, det var jo bare å fornye lånet. Eller kanskje ikke. For det var visst venteliste på den.

 

Klokken sent i gårkveld satt derfor fruen og skrev av oppskriften. Det ble knapt 1 1/2 side, inkludert diagrammer. Bra noen vet å begrense seg, hehe. Men i dag skal sokkene få hvile. Jeg kjenner at skuldrene mine har lyst på noe lettere å jobbe med, og jeg har lært å lytte til slike små stemmer. Å få så vondt at jeg må ta strikkepause i dagevis har jeg IKKE lyst til. Så da blir det Nonstop-trøye i Opal på den glatte, gode Addi-rundpinnen min. Jeg er ferdig med ermene, så da er det bare rundt og rundt og rundt med 2 rette og 2 vrange i en uendelighet.

 

Fin fredag!

Nå er det like før jeg får alvorlige problemer med romertallene. For Tippehøne # 14 har sett dagens lys. Disse tuppene strikket jeg på samlebånd for snart et år siden. Og ble mektig lei av dem. Men jeg kunne uansett strikke dem i søvne.

 

Niesen min gav bort en slik tuppe til et vennepar. Den ble nesten bortført av svigermoren. Hun bare MÅTTE ha en helt maken.

 

 

 

Vel, identiske ble de ikke. Jeg hadde verken samme garn eller flere av knappene. Men de ligner nå litt i alle fall, selv om den nye er en smule fyldigere enn forgjengerne. Jeg brukte ca 100 gram mer garn enn jeg pleier, og jeg ANER ikke hva jeg har gjort annerledes.  Men etter to runder i vaskemaskinen ble hun passe stor. Så nå sitter hun her og venter på å bli hentet.

 

 

 

 

Hun ser litt skeptisk ut denne tuppefrøknen. Ikke så nebbete som enkelte av de andre. Like greit, hehe.

 

Garnet er Mor Aase med grått magebelte til kroppen, og så måtte jeg bruke Safir til vingene. Knapper fra mammas sybord.

 

 

Det regner fortsatt, så da blir det vel en ny strikkedag da.  :o)

 

 

 

Ny skole = nye klassevenninner = ingen som har haugevis av mine strikkesaker fra før. På slutten var det litt vanskelig å huske hvem som hadde fått hva, og det var jo en smule flaut å gi det samme i bursdagsgave flere år på rad.

 

Førstekvinne ut i år ønsket seg tykke ullsokker. Den var ny. Har aldri truffet på 16-åringer med slike ønsker før. Men sokker skal bli.  :o)

 

Frøken Dings er sær på farger. Og denne venninen var BLÅ. Ikke gråblå, ikke kongeblå men mellomblå. Og vips var 30 liter raggegarn tømt utover gulvet. Valget falt til slutt på grå- og hvit-stripete blåbærvafler, ingen av mine blåfarger var riktige. Og så forsvant den unge damen og overlot både opprydning og strikking til sin mor.

 

 

 

 

Så langt kom jeg. Da hadde nemlig mottakeren funnet ut at hun i grunnen likte best rødt. Utover med garnet igjen. Og denne gangen ble vinneren et nøste rød/grå/hvit Opal. Tynnere pinner, men da slapp jeg i alle fall stripene.

 

 

 

 

Her er fargene bortimot riktige. Favoritt-vinduet mitt dette her, og der jeg oftest tørker støv.  ;o)

 

Pinne # 3, 60 masker og to rette, to vrange. Størrelse 38/39. Og siden jeg bare hadde et påbegynt nøste strikket jeg dem samtidig med begge ender av tråden. De ble ikke helt like men absolutt et par.  :o)

 

 

 

Bittelitt for store til meg og forhåpentligvis akkurat passe til Mari.

 

Jeg gikk tom for garn på slutten, så da rekket jeg opp igjen litt og mixet inn et annet  Opalnøste i samme gråtoner men uten rødt i.

 

 

 

 

Opal var et trivelig nytt bekjentskap, det var godt å strikke med og hadde fine fargskift. Og 6-ply – hva heter det på norsk da tro? – var akkurat passe tykt til å holde seg innenfor smertegrensen min. Tynnere enn pinne # 3 til sokker er IKKE aktuelt her i huset. SÅ mye tålmodighet har jeg ikke fått utdelt.

 

Nå regner det kattunger utenfor, tro om det er Irene som har nådd oss? I alle fall, jeg har garn, pinner & kakao. Så da blir det nok en helt greit dag likevel. *blid*

 

Ha en god onsdag alle sammen.

 

 

Klumpen er verdensmester i å få hull på knærne. Og plutselig var ALLE buksene hans like fillete. Da var det bare å ta grep.

 

 

 

 

En tur på H&M og noen minutter med strykejernet.

 

 

 

 

Jeg er veldig flink til å kjøpe sånne strykemerker. Og jeg er enda flinkere til å spare på dem. Men da var det gjort.

 

Lynet var først ut. Han satt som spikret etter strykingen, men han hang og slang etter en tur i barnehagen. Så da blir det noen sting rundt kantene for å feste dem bedre.

 

Tre “nye” bukser for den nette sum av 39,50, ikke verst.  *fornøyd*