Da er sokkegalskapen i gang! Første mønster ble lagt ut søndag formiddag. Og jeg kastet meg over kassene (jepp, jeg har to) med strømpegarn. Masse tynt, flerfarget garn. Og en haug mer eller mindre enslige nøster Sisu og Silja. Hjelp!
Mønsteret passer til ensfarget garn, eventuelt noe med rolige fargeskift, siden det er et strukturmønster. Masse farger og “bråk” ødelegger effekten. Jeg fant et helt og et påbegynt nøste gul Sisu, som kunne ha vært nok hvis jeg ikke hadde strikket gule detaljer på Rye-sokkene mine. (grrr!) Jeg tenkte at jeg kunne bruke hvitt til vrangbord, hæl og tå, men det var ikke lov å bruke flere farger. Så da gikk den planen i vasken.
Tre nøster svart Silja da? Jeg startet optimistisk, men innså raskt at det var umulig å se mønsteret. Dessuten ble sokken størrelse barnelue i vidden. Panikken steg, og jeg begynte å planlegge en utflukt til nærmeste DROPS-butikk mandag morgen. En hel strikkedag bortkastet!
Kassene ble endevendt nok en gang, og ut trillet to påbegynte og delvis opprekkede nøster Regia Stretch Color i melert lyseblått. De fikk en tur på kjøkkenvekten, og jeg fant ut at det kunne holde akkurat. I alle fall verd et forsøk. Så da nappet jeg ut pinnene av prøvesokkene og satte i gang.
Foreløpig ser det lovende ut, og mønsteret er både enkelt og pent. O lykke! Da blir det i alle fall ett madness-par, og jeg får resten av oppskriftene. Så får vi se hvor lenge jeg henger med. Ca 14 timer etter at mønsteret ble publisert var førstemann ferdig, og siden har det dukket opp flere par i visningstråden på Ravelry. Litt tullete, etter min mening. For vi har to uker til å fullføre den første runden. Så hvorfor nistrikke uten tid til så mye som en tissepause da? Bedre å satse på Northug-metoden – ta det rolig og la de andre trekke. Og så setter man inn ekstragiret i innspurten. Kan gjerne sitte oppe og strikke hele nattet i en finaleomgang, men det er maaange par igjen før vi kommer så langt. Tviler uansett på at jeg henger med så lenge, det er for mange racere der ute. Dessuten er reglene nokså rare, (og urettferdige) etter min mening. Man blir delt inn i lag basert på hvor raskt man strikker. Så de som har vunnet eller kommet langt i tidligere runder kommer i “racer-gruppen”. Og så graderes det nedover helt til “sneglefart-gruppen.” Til slutt er det EN igjen i hver gruppe. Så det vil si at de fleste superstrikkerne har falt av lasset lenge før finalen, mens en av “sneglene” fortsatt har sjansen til å vinne. Dersom en som egentlig er rask klarer å “gjemme seg” i en treg gruppe er det jo bare å slå til på slutten. Så det er minst like mye taktikk som strikkeferdighet det handler om. Poster du første par samme dag som mønsteret kommer ut, får du beundrende kommentarer, men egentlig har du jo skutt deg selv i leggen. For da havner du i “racer-gruppen” og må holde samme tempo gjennom alle 8-9 parene for å ha en sjanse.
Vel, vel. Jeg har tenkt å fylle sokkeskuffen, ikke å vinne noen finale. Og dette mønsteret kommer jeg nok til å bruke flere ganger. Minus en rapport blir det passe til raggegarn og pinne #3.5, som er litt mer min greie. Så da har jeg uansett fått noe bra ut av å melde meg på. Et nytt alternativ til blåbærvaffel-mønsteret er ikke å forakte, og dette er grei tankeløs strikking som funker både som medbragt veskestrikk og foran TV’en.
Da strikker jeg videre. Ha en fin ny uke! :o)
Mimounas Hobbyblogg 