Det tok ikke lange tiden før de første prinsesse-luene dukket opp på Ravelry. Samtlige “hjemmesnekret” etter bildene, og mer eller mindre like originalen. Jeg måtte prøve meg, og valgte en gratisoppskrift på norsk. (Ser at den koster penger nå. )

 

 

 

 

25 gram Babyull på pinne #2.5. Den passer til en liten nyfødt baby.

 

 

 

 

Jeg oppdaget raskt at noe ikke stemte, for mønsteret er jo opp-ned! Fletten kom på helt feil sted. Så jeg snudde luen og strikket ny løpegang langs siden med rillene. 

På kanten langs ansiktet felte jeg 10 masker jevnt fordelt for at den ikke skulle blir veldig vid. Kunne nok ha gjort det på løpegangen også, for den blir liggende i folder og klumper rundt nakke og hals. Er redd dette ble en lue som fort sklir av hodet, den har ikke spesielt god passform.,

 

 

 

 

Formen oppå hodet er veldig firkantet. Her burde det nok vært konstruert på en annen måte, kanskje med forkortede rekker?

 

 

 

Alt i alt ikke spesielt fornøyd. Luen skulle ha I-cord som snor, men det gadd jeg ikke. Det tar jo en evighet på tynne pinner, og når luen ikke ble vellykket uansett gikk jeg heller for den enkle løsningen: Tvunnet snor. Den ble litt lang, så jeg tror jeg stusser den litt. 

 

Originalluen er jo søt, så det dukker nok opp flere varianter med bedre passform etterhvert. Den som følger med får se. 

 

Her er det kaldt i dag, det blåser og regner. Brrr! Klumpen druknet nesten på fotballtrening i går, stakkar. Så i dag blir det ekstra varm te og ullgenser. 

 

 

Ha en fin torsdag!  

 

 

Arvingen II er strikket av tre tråder Garnudsalgs Superbløde Lammeuld, 750 meter/100 gram + en tråd tynn alpakka. Sistnevnte vant jeg i en giwe away for flere år siden, men jeg har aldri funnet ut hva jeg skulle bruke den til. Her passet den perfekt!

 

 

 

 

Genseren ble lettere enn den forrige, bare 481 gram. Jeg strikket noen ekstra cm på bolen, så den var større enn forgjengeren før vask. Det var den fortsatt da jeg la den til tørk, for jeg målte dem for sikkerhets skyld. Men dette garnet trakk seg masse sammen i tørkeprosessen, og den fortsatte å trekke seg sammen i bruk. Så etter en dag var den blitt mye mindre enn den første, og ermene var for korte. Dumt, for genseren ble veldig fin ellers. 

 

 

 

Jeg hadde alt lagt opp til et nytt prosjekt med resten av garnet, så jeg ble litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Valgte til slutt å strikke ferdig, og satse på at det ble litt tråd igjen til å forlenge ermene. Og det ble det. Jeg plukket opp avfellingen og strikket videre på vrangbordene, ca 6-7 cm. Da var det slutt på alpakkaen. Gidder ikke vaske genseren på nytt nå, så det synes at den er skjøtet på. Men det jevner seg vel ut etterhvert. Garnet blir mykt og deilig, og får enn litt tovet overflate etter vask. Det blir mye tettere også, liker det veldig godt. Men det var litt overraskende at 750-metersgarnet oppførte seg så ulikt det med løpelengde 500 meter. Jeg så jo at det var litt annerledes i spinningen, men tenkte ikke så mye over det. Jakken jeg strikket av det tykkeste garnet verken krympet eller vokste i vask, mens Arvingen krympet masse.Og den fikk ikke engang “Zalo-kuren”, siden garnet ikke inneholder spinnolje. Den ble bare vasket forsiktig for hånd i kjølig Milo-vann. 

 

  

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/arvingen-2

 

 

Her regner det trollkjerringer i dag, skikkelig øs-pøs.  Så da er hageprosjektet satt på vent. Fikk luket omtrent alt av løvetann i går, så den jobben er i alle fall gjort. Da er det bare resten igjen. ;o)

 

 

Ha en fin onsdagskveld! 

 

Ny lue i alongen på Ravelry. Denne er gratis hvis du følger lenken: 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/baa-ble-hat

 

 

 

 

Garnet er Jaeger Pure Botany, et mykt ullgarn som har gått ut av produksjon. Jeg brukte det dobbelt. Nøstene er små, 25 gram og 110 meter. Det er ikke merket med superwash, men jeg lurer litt på om det er behandlet likevel. For istedenfor å bli tettere ble luen slapp og mistet spensten etter vask. Litt skuffende, siden garnet er veldig godt å strikke med. Har noen nøster igjen på loftet. Da går jeg nok ned i pinnestørrelse, og velger oppskrifter som ikke trenger så mye stretch. 

 

 

 

Det synes kanskje ikke så godt på bildene, men dusken ble også litt pjuskete etter vask. Noe som forsterker superwash-mistanken, siden dusker i ubehandlet ull vanligvis puffer opp og blir lubne og tette etter en runde med Milo. Heldigvis kom den seg da den ble helt tørr og jeg fikk “frisert” den litt. Klumpen likte sauene, så da kan hende luen ender opp i hans etter hvert omfattende luesamling. 

 

 

 

 

Her regner det igjen, etter en helg med nydelig sol. Sånn er livet. 

 

 

Ha en fin ny uke!  

Eller, egentlig satt hun i bokhyllen. Sammen med strikkebøkene mine, faktisk. Men hun var den første jeg fikk øye på da jeg gikk på jakt etter en modell til min tredje babyvest. Dukkeba ble for stor, den andre dukken vi har ble for liten. Men Tippehøne var perfekt!  :o)

  

 

 

 

Se se kry hun ble! Hun føler seg nok riktig fin i ny kjole. 

 

(At den ikke gikk rundt henne, men er festet med knappenåler på skuldrene, kan forbli vår lille hemmelighet.)

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/barselsgave—1250-3

 

 

 

 

Denne versjonen fikk striper istedenfor hullmønster, men jeg beholdt feltene med glatt- og rillestrikk.Og jeg TRODDE at jeg hadde speilvendt overdelen, slik at den ble guttekneppet. Det hadde jeg absolutt ikke, den ble jentekneppet denne også. Så da ble det picotkanter og hjerteknapper for å feminisere den litt. 

 

Litt morsomt, for jeg sitter ofte og hører på Stickpodden mens jeg strikker mønstre som ikke er kompatible med TV-titting. Og svenskene er veldig opphengt i det der med at alt skal være kjønnsnøytralt. En av jentene fikk kjeft fordi hun mente at den rosa babytunikaen hun strikket nok passet best til en liten pike. Så jeg hadde vel blitt lynsjet for dette innlegget, hehe. Siden jeg vokste opp på 70-tallet er jeg absolutt ikke ukjent med kjønnsnøytrale farger og modeller, men alt med måte. Klumpen arvet rosa pyjamaser fra søsteren,  og han har brukt strikkejakker med “feil” knepping også. Men med mindre barnet selv ønsker det, går grensen ved plagg som gjør at man blir tatt for å være av motsatt kjønn. Synes jeg, i alle fall. En baby bryr seg nok ikke, bare plagget er behagelig å ha på. 

 

 

 

 

Garnet er et tynt, arvet ullgarn. Det kjennes litt sånn spelsau-aktig ut, glatt og en smule stivt. Der klør ikke, men det er ikke spesielt mykt heller. Jeg hadde håpet at det skulle jevne seg ut i vask, men det gjorde det ikke. Så denne vesten ble ikke like fin som de to første. Men den gjør nok nytten uansett. 

 

Jeg glemte knapphullene, så da ble det hemper til knappene. Like greit, det fungerer i grunnen bedre til formen på hjertene. 

 

Her er det nydelig sol i dag, men kaldt. Uansett er det deilig med fint vær, og luksus at det kom når det var langhelg. 

 

 

Ha en flott dag, alle sammen!  :o)