Wilhelm Tell uten en eneste pil. Mer inkognito kan det vel ikke bli, hihi.

Da er endelig Klumpens genser ferdig. Det gikk med 383 gram koksgrått Østlandsgarn. Pinne #3.5 og 4.
Kjedelig å strikke, men rett skal være rett: Den sitter som et skudd! En veldig god oppskrift på ovenfra-og-ned-genser, og perfekt under ytterjakken, siden den er nokså tettsittende. I alle fall ble den det på Klumpen. Den største størrelsen er akkurat passe til en lang og tynn 10-åring.

Jeg er veldig fornøyd med at det er forkortede rekker i halsen, slik at den blir høyere bak enn foran. Mye mer behagelig i bruk.
://www.ravelry.com/projects/mimouna/wilhelm-tell-icelandic-yoke-sweater
Dette er nok en oppskrift som passer best for de som har strikket en del fra før. For den er ikke spesielt detaljert. Mer type “Fell med jevne mellomrom nedover ermene til du har igjen et passe maskeantall til bråtet.” Helt greit for meg, for det gjør jeg stort sett uansett. Men har du ikke strikket ermer før, eller mangler noen å prøve genseren på, så kan det bli litt utfordrende.

Siden dette først er litt fargeløst innlegg, måtte jeg knipse noen bilder fra urskogen blomsterbedet bak tørkestativet. Resten av hagen gløder i rødt, gult og oransje nå. Men disse bladene blekner bare. Litt fascinerende, det også. Begynner å forstå litt av begeistringen for denne årstiden. Når det går an å bevege seg utendørs uten å bli klissvåt/blåse bort, er høsten jammen ganske flott!
God torsdag!