
Høsten 2009 ønsket 14-åringen min seg strikkeveske. Den ble påbegynt i september samme år, i en tråd raggegarn + en tråd Ullteppegarn på pinne #5.5. Kjapt og greit prosjekt, trodde jeg. Men au! Dette var fryktelig tungt å strikke, og vesken ble lagt til side så håndleddene skulle få hvile seg litt.
Dermed skjedde det som fort skjer: Den endte som UFO. Og ble gjenfunnet på tampen av 2016. Da tok det noen dager å fullføre, for jeg fikk fortsatt vondt i hendene. Men en regntung januardag i 2017 var den endelig ferdig. Vasket, blokket og utstyrt med fine, fargerike treknapper. Klar til bruk! :o)

Gjett om mottakeren, nå en smule eldre, ble glad?
Nix. Hun ville ikke ha den. Sånn kan det gå når man må vente i 6 1/2 år, hehe. Så nå ligger den i en av kassene med ting som er til salgs. Mamma fikk et kjapt modelloppdrag først.

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/98-54-bag-with-cable-pattern
Den passer jo fint sammen med pulsvarmerne. Kanskje jeg skal ta den selv? Eller kanskje ullveske ikke er tingen i regnbyen Bergen, sukk.
Ja, ja. En UFO mindre.
Jeg fortstår at det har vært noe krøll med publiseringen av bloggen min. Siste innlegg de fleste har fått med seg, var ugleputen midt i desember. Aner ikke hva som har skjedd, men nå ser det ut til å være i orden igjen. Jeg har blogget hele tiden, men har hatt veldig få treff/kommentarer. Får se om det tar seg opp igjen nå, ble litt stusselig å skrive når det meste ikke fikk noen respons. Takk til de som har vært innom ofte og lagt igjen spor etter seg, det setter jeg stor pris på. :o)