Bedre med ull på pinnene enn hull i tennene. 

 

Og mer var det ikke å si om den saken.  :o)

 

 

 

 

Ha en fin helg, og nyt sommervarmen! 

 

 

Sånn ser det altså ut i mimouna-heimen for tiden. Enhjørninger og garn. 

 

Kunne vært verre.  :o)

 

 

 

Babyull og strømpegarn i skjønn forening. Jeg hadde begynt å bli litt bekymret fordi fargeutvalget stadig minket. Men så kom jeg plutselig på noe!

 

For noen år siden strikket jeg sjal av Wollmeise-rester. Og de alle minste restene ble lagt i en pose. Man kaster jo ikke slike skatter! 

 

 

 

 

Posen ble gjenfunnet på loftet etter litt febrilsk graving. Og her fant jeg gull!
 

 

 

 

Plutselig hadde jeg en helt ny pallett. Og da var det gøy igjen. Lykke!

 

 

Så stort er teppet nå:

 

 

 

 

Trodde jeg skulle gå lei, men dette er fortsatt kjekt.(Men for eventueller lesere som er litt lei av teppet nå, så har jeg en plan! Som involverer garn og strikkepinner. Så bare heng med! :o)

 

AnetteK viste fram strikkepinne-oppbevaringen sin, og utfordret andre til å gjøre det samme:

http://annetteksin.blogspot.no/2016/04/skal-man-strikke-trenger-man-pinner.html

 

Jeg har faktisk nettopp funnet den perfekte løsningen for alle pinner og strikkerelaterte småting som ligger og slenger. Så da passet utfordringen veldig bra. Her er min løsning: Verktøymappe fra Biltema!

 

 

 

 

Ideen har jeg fått fra Greta: http://gretashobby.blogg.no/1458718185_strikkingbiltema.html

 

Mappene koster ikke stort, i alle fall ikke sammenlignet med “ordentlige” strikkevesker. Og de har rom til det meste! Jeg sendte gemalen på Biltema med beskjed om å kjøpe to stykker. Og det kom han hjem med. – En til deg og en til meg. forkynte han fornøyd. 

 

– Trur’kje det, nei! Begge er MINE!

 

 

 

 

Mange rom av ulike typer, og perfekt plass til strømpepinner. Jeg har alt fra #2 til #5.5 i den ene, og fra #5.5 og oppover i den andre. Det er ikke eget rom til hver størrelse av rundpinnene, men det går greit. Jeg puttet pinnemåleren i et av smårommene. 

 

 

 

 

Jeg skrev på pinnestørrelse med svart sprittusj.

 

 

 

 

Det er to store rom. I det andre bor heklenålene mine. De har foreløpig god plass. 

 

 

 

 

Fortsatt er det mange rom uten noe innhold. Så jeg får ta et raid på loftet og grave fram flere pinner og heklenåler. De har en tendens til å flyte rundt overalt. Snodig det der. 

 

 

Hvis noen flere vil adoptere ideen, har mappen det klingende navnet 20 601 Verktøyveske.

 

 

Håper alle får en fin søndag!  :o)

 

 

 

 

 

Jeg tror jeg må ha fått et hekle-virus! Hekler ruter i tide og utide, dropper ting jeg ikke burde droppe (som søvn!) for å bare heke EN rute til. Og enda en, og enda en og…

 

Hybelkaniner er greie husdyr, og posesuppe er også mat! Og strikkepinnene mine er ryddet bort.

 

 

Tro om det er smittsomt? Dødelig? Hjelp!

 

 

 

 

Det med fargene er jo det gøyeste! Tror ikke jeg har klart å lage en eneste stygg kombo, og det er MANGE rare sammensetninger jeg ellers aldri ville ha vurdert.

 

Dagens optimist: Niesen min så teppet jeg holdt på å montere, og spurte om jeg laget 30-årsgave til henne.

 

Kan du tro! Dette blir the One and Only. Og det er MITT! I grunnen bra at jeg ikke forstod hvor mye arbeid det kom til å bli, jeg startet jo i den troen at jeg skulle hekle 150 lapper. Så ble det 300, og nå er det plutselig 600. Mulig det blir flere tepper, men ikke i Babyull. Nå har jeg lært!

 

 

 

Ha en fin fredag!

 

 

Arne og jeg har vært en tur ute i hagen. Og nede ved bøkehekken lyste det gult!

 

 

 

 

Bakken var dekket av skinnende gule smørblomster. Om noen uker har nok hanefot og brennesle tatt over, for dette er et forsømt område i hagen. Men akkurat nå er de små gule solene eneherskere. 

 

 

 

 

Luen er strikket av siste rest etter vottene + det halve nøstet. Tilsammen 48 gram. Og så spedde jeg på med litt ubleket Pickes Tweedy (DET har jeg arvet fra deg, Greta!  😉 Hele luen veier 62 gram, og ble strikket på pinner #4.5. Jeg startet på toppen, og økte ut til 96 masker. Det er vrange lus i det grønne, men det synes ikke på bildene. Byttet til pinne #4 på vrangborden. 

 

 

 

 

Her har han fått selskap av sin hulde viv. Begge bor på toppen av kaminen, og nå har de endelig fått nye hodeplagg. Ikke kjekt å stå barhodet når man mangler hår.

 

 

Ha en super onsdag!

Luen heter “Lille luring“, og det var akkurat det den ble. Liten. 

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/small-and-clever—winter-kit—lille-luring

 

Luen veier bare 28 gram, og jeg strikket den største størrelsen, som skal passe fra 5 til 12 måneder. Det gjørt den i alle fall ikke. Jeg fikk den ikke på Dukkeba, som er på størrelse med en 9 måneders baby. Så da ble det Tippehøne som fikk 5 minutter i rampelyset. 

 

 

 

 

Fornøyd tuppe! Og fargen står jo godt til den røde kammen hennes. 

 

 

 

 

Vil tro dette er en grei nyfødtstørrelse. Jeg har rikelig med garn igjen til en ny og større versjon, men tror jeg vandrer videre til nye beitemarker. Passformen er heller ikke all verden, den faller fort gjennom sammenlignet med Gros djevellue, som jeg har strikket haugevis av. Men den var morsom å strikke!

 

Jeg brukte opp votten med tommel, og litt av den uten. Sier vel noe om størrelsen på både votter og lue, hehe. Garnet er entrådet, og det tåler nok ikke mer enn en opprekking. Ikke spesielt slitesterkt. Men det var lett å spleise, og jeg måtte spleise 4 ganger på luen. Så jeg tror garnet er ren ull. Det fulgte ikke med noe magebelte. 

 

 

Kjekt å få luftet strikkepinnene litt også. Vi får se om det kommer mer, eller om jeg kaster meg over hekleteppet igjen. 

 

 

 

Ha en fin ny uke!

finner gjerne noe helt annet. Jeg var nemlig på jakt etter mer garn til hekleteppet mitt. Istedenfor fant jeg en pose med arvede UFO-er. 

 

 

 

 

Den opprinnelige eieren må nok ha blingset litt, for det er god plass til begge hendene mine inni EN vott. Og rom til minst tre tomler i vottetommelen. Dessuten er de i korteste laget til Klumpen. Det er vel flere gode grunner til at de ikke ble ferdigstilte. 

 

 

 

 

Men garnet er fint. Og jeg begynner faktisk å kjenne på at det er LENGE siden jeg strikket sist. Faktisk har jeg ikke tatt i en strikkepine side 18. april, da jeg gjorde ferdig den siste enhjørningen. Det går jo ikke an! På tide med en liten heklepause. Så får vi se hva ballongvottene blir omskapte til. Jeg har en plan!  :o)

 

 

 

 

Ellers ble heldigvis gjensynet med kong Vinter kortvarig. I dag har vi nydelig sol! Bare synd Klumpen har smittet meg med forkjølelse og sår hals. Vi har ikke vært utenfor en dør siden torsdag, sukk. Satser på at han er i form til å gå på skolen igjen i morgen. 

 

 

Ha en fin søndag!

Navnet på teppet mitt har vel aldri vært mer passende, hehe. Sånn så det ut da vi våknet i dagmorges:

 

 

 

 

Det  snør fortsatt tett, og snøen legger seg også. Ikke noe fristende å gå ut i alle fall.

 

 

 

 

Her var marken dekket av krokuser, hvitveis, påskeliljer mm så seint som i går. Nå er alt hvitt igjen. 

 

 

 

Da er det vel bare en ting å gjøre, da. Hekle videre. :o)

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/flowers-in-the-snow

 

 

 

God helg!

 

 

 

Uri II er ikke helt lik broren. Siden Zeke har fått en venn, måtte jo Harry sjiraff også få det. Og da ble det nødvendig med noen anatomiske tilpasninger. Så denne karen fikk to armer og to bein. 

 

 

 

 

Jeg strikket kroppen av et gråspraglet akrylgarn, bare for å oppdage at jeg hadde sendt resten av nøstene avgårde i HUV-pakken! Så da ble det svart hode og bein. Siste rest av det grå ble ører og man. 

 

 

 

 

Litt skeptiske i møtet med en ny og ukjent verden. Godt at begge fant seg venner fort da!  

 

 

 

Ny dag, nye muligheter. Ha en fin torsdag!  :o)

 

 

 

Nytt mysteriestrikk av samme designer som laget Celeste (the fat cat), Zeke (the baby zebra) og Ollie (the owlet). Denne gangen ble det en enhjørning!

 

 

 

Uri fikk hale og man av rester fra hekleteppet mitt. Jeg samler jo (selvsagt) på alle trådstumpene. Hele han er foresten strikket av restegarn. En lett mix av akryl, ull, viscose mm. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/uri-mystery-kal

 

 

 al

 

 

Her har han fått selskap av zebraen Zeke. Sistnevnte har hatt en liten øyeoperasjon, så nå strirrer han ikke rett opp i taket mer. 

 

 

Jeg holder på med en ny enhjørning, han blir litt annerledes. Kommer snart!