Den heklete ballen utløste visst noe i meg. Plutselig ble jeg en helt grenseløs garn-forbryter, hehe. Resten av raggegarn-stumpene ble til tre nye baller. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/original-design-do-not-steal-2

 

 

 

 

Hmmm….

 

 

 

Er det lov å spise dem, tro?

 

 

 

Sjonglere med dem?

 

 

 

 

Klekke dem ut?

 

 

 

 

Da er nok heller dette den rette damen for oppgaven. 

 

 

 

 

Dette tok visst litt av.Kremt.

 

 

 

 

Hver gang jeg ser et tomt glass, får jeg lyst til å hekle trekk til det. Lurer på om det er farlig? Et syndrom?

 

 

En helt enkel, heklet ball i raggegarn-rester. Jeg kaster som kjent ikke noe, så her gikk det med mange småstumper i diverse farger. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/original-design-do-not-steal

 

Det finnes vel sånn ca en kvart trillion tilsvarende oppskrifter på slike hekleballer. De er noe av det første man lærer når man øver på å øke og felle. Men oppskriften heter altså original-design-do-not-steal!, og var opprinnelig en kommentar i copyright-debatten. Anbefaler å laste ned oppskriften, og å lese kommentarene: http://www.ravelry.com/patterns/library/original-design-do-not-steal/comments 

 

Jeg var nok ikke den eneste som lo så jeg nesten tisset på meg. De seriøse kommentarene type –Jammen, du kan jo ikke copyrightbeskytte noe ALLE har laget! var nesten morsomst. Og så kom denne: 

 

It’s all fun and games until someone puts a sheep on it.

 

Da knakk i alle fall jeg sammen. Og måtte prøve.

 

 

 

 

Sheila prøvesitter ballen.

 

 

 

 

Og så kom Shaun og Shauleene på banen. 

 

Det er strengt forbudt å gi baller heklet etter denne oppskriften til pensjonister eller kjæledyr. Det brydde ikke mamma seg om.

 

 

 

 

Hun gav ballen til katten, så hun fikk se skiløpet i fred.

 

 

 

 

– Mjau! 

 

 

Nå venter jeg på at politiet dukker opp her hvert øyeblik, hehe. 

Det ble visst flere ugler likevel. Hils på Bonbon.

 

 

 

 

Jeg blir stadig modigere når det gjelder å hekle etter mønster. Og like overrasket hver gang det jeg produserer faktisk ser ut som det skal. Så nå jakter jeg på “beginner friendly” oppskrifter på Ravelry, og studerer filmsnutter på youtube. Mye gøy! 

 

 

 

 

Originalen er i fargerik akryl, jeg har brukt ullgarn i litt roligere nyanser. Dessuten laget jeg andre øyne, endret litt på knyttebånd og øre-dusker. Vi må spise masse rødbeter, for de glassene passer perfekt i størrelsen, hehe.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/bonbon-the-owl

 

 

 

 

Bonbon har visst fått øye på noe. Hva kan nå det være, tro?

 

 

Jeg øver fortsatt på hekleteknikker, og på Ravelry fant jeg gratis oppskrift på en søt krage. Nesten som et lite smykke. Den måtte jeg prøve!

 

Her har jeg fått til overflate-hekling!  *stolt*

 

 

 

 

Og så langt kom jeg før dagslyset forsvant. Helt håpløst å jobbe med mørkt garn om kvelden. Jeg ser ikke maskene. 

 

 

 

 

Ferdig! http://www.ravelry.com/projects/mimouna/petals-collar

 

Gullgarnet er en liten rest fra en genser jeg strikker for nesten 10 år siden. Det ble gjenfunnet på loftet. Jeg støvsuger kriker og kroker for spennende smånøster, skatter som er gjemt og glemt. Nå dukker de fram igjen. :o)

 

 

 

 

Dette var forøvrig IKKE noen “beginner friendly” oppskrift, det var mye jeg måtte finne ut av selv. Men desto morsommere å få det til.

 

 

 

 

Den passet nok ikke helt utenpå mammas bomullsgenser med vid hals. Så da tok vi turen ut.

 

 

 

 

Krokus! De matchet til og med i fargene. Men gleden varte ikke så lenge.

 

 

 

 

Store, tunge snøflak.

 

 

 

 

Og så ble verden hvit. Satser på at det smelter igjen i løpet av dagen. 

 

 

Uansett – god søndag!

Restegarnsluer får man aldri for mange av!  

 

 

 

 

Et lite nøste hvit Tuva, pluss litt rosa og lyseblått restegarn som jeg tror er Cotton Sport fra idena. Litt tykkere enn Tuva i alle fall. Pinne #3.5 og 4.

 

 

 

 

Gikk tom for hvitt, så da ble det lyseblå topp. Fortsatt et lite nøste igjen av det rosa. Luen veier 51 gram og passer nok best til et barn.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/scrapyarn-hat-3

 

 

 

 

Samme mønster, men her har jeg brukt et påbegynt nøste svart ullgarn uten magebelte, pluss et lite nøste av noe grønt jeg ikke vet hva er. Det er blankt, og lukter brent hår når jeg tar pyro-testen. Ull/viscoseblanding, kanskje?

 

 

 

Dette ble en poste voksenlue. Pinne #3.5 og 4 på denne også, og den veier 61 gram.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/broken-seed-stitch-hat-2

 

 

God helg! 

Er bedre enn ti på bordet. Eller noe i den duren.

 

 

 

 

Denne lille luringen er en mini-utgave av den største uglen fra forrige innlegg. Jeg har brukt restegarn og pinne #3.5, og uglen er ikke tovet. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/en-ugle-i-handen

 

 

 

 

Blid og fornøyd.

 

 

 

 

Han skal flytte til min søster. Hun ville nesten ikke slippe de store uglene, men de var jo ikke til henne. Denne får være plaster på såret. 

 

 

Da tar jeg en liten pause fra fjærkre, tror jeg.

 

 

Fin fredag!

 

 

Denne trioen har vært på besøk hos oss i noen dager. Heldigvis har de flakset videre, for det ble jammen trangt her!

Den midterste uglen er på Tippehøne-størrelse, den største er støffet med en 50X50 cm sofapute.

 

 

 

 

Gjengen er strikket i Fritidsgarn på pinne #5.5. Måtte grave fram noen rester fra eget lager for å få dem ferdige. 

 

 

 

 

De er en byttehandel med hun som har sydd den flotte ugle-løperen min. (Den har jeg hatt en stund, altså. Jeg byttet til meg strikkepinne-poser.)

 

Får litt prestasjonsangst, for her er alt sydd med millimeterpresisjon. Hun gjør utrolig fint arbeid!

 

 

 

 

Huset fullt av ugler!  :o)

 

 

 

 

Her synes størrelsen litt bedre. Det er gemalen som holder uglen.

 

 

 

Den minste uglen fikk skumle øyne! Så de måtte jeg bytte ut.

 

 

 

Føles som om noen SER på meg!

 

 

 

 

En fin gjeng.

 

 

 

 

Her er de klare til toving. De fikk en runde på 40 grader.

 

I følge oppskriften skulle man klippe bunner av filt og sy på. Jeg plukket opp masker med Smart (superwash) på pinne #3.5 før de gikk i vaskemaskinen, og strikket bunner etter at de var støffet. Mye enklere.

 

 

 

I mars strikker vi halser i Anonyme Garnoholikere på Ravelry. Gøy!

 

 

 

 

Garnet jeg har brukt her er en arvet rest jeg tror er Fame Trend fra Marks & Kattens. Nøstet datt fra hverandre da jeg skulle legge opp, så da var det bare å nøste det om. Skikkelig loddent flokegarn, så jeg tok ingen sjanser. 

 

Pinne #3.5 og 144 masker. Halsen veier 49 gram.

 

 

 

 

Florlett og luftig. I oppskriften strikkes det med tykt garn og tykke pinner, men jeg gikk for en tynnere variant. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/all-of-my-love

 

 

 

 

Regnværsfarger innendørs, det ble veldig blåskjær i bildene. 

 

 

 

 

Akkurat passe stor! 

 

 

 

 

Jeg blokket halsen rundt en stabel håndklær. Da ble det ingen bretter. Den observante leser ser kanskje at halsen og luen fra de to foregående innleggene ble vasket samtidig. De ble mykere, men jevnet seg ikke ut. Garnet er fortsatt like tørt og dødt. Men nå er det i alle fall brukt opp. 

 

 

Ha en fin onsdag!

 

 

Jeg prøvde å strikke en lue av restene etter halsen. I følge infoen på Ravelry skulle de 31 grammene jeg hadde igjen utgjøre 119 meter, altså mer enn jeg hadde brukt til de to første. Var litt skeptisk, for det så veldig lite ut. Og jeg burde jo ha lært å stole på magefølelsen. Det ble selvsagt alt for lite! Måtte ta en kjapp felling for å få nok, og da holdt det med et nødsskrik. Bare såvidt nok tråd igjen til å feste det rosa, og 10 cm igjen av det syrinfargete.

 

 

 

 

En kort og vid barnelue. Ja, ja.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/crevices-hat-2

 

 

 

– HELT mine farger! sier Millie.

 

 

 

 

– Ikke vekk meg! Jeg trenger skjønnhetssøvnen min. 

 

 

Kunne tenkt meg noen ekstra timer på puten jeg også. Plaskregn og grått ute. Men vi får finne på noe kjekt innendørs da.

 

God tirsdag!

 

 

Ny hals av gammelt garn. Dette kom i en arvepose, og har bodd på loftet i noen år. Støvet rosa og syrin. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/cowl-sjoalyckan

 

 

 

 

En viss musefrøken falt pladask!

 

Litt skeptisk til dette garnet, for det inneholder possom-ull (eller pels?) Og det er visst litt tvilsomme metoder som brukes for å skaffe den. Men det føltes dumt å ikke bruke det heller, siden det nå først var laget. Dessuten er det gått ut av produksjon.

 

61 gram på pinne #4. 

 

 

 

 

Garnet var forøvrig superdrøyt, men vondt å strikke med. Tørt og dødt, type oppstrimlet microfiberklut. Det satt liksom fast i fingrene, og trakk ut alt av fuktighet. Vanskelig å få mønsteret jevn og pent, og når jeg drar i halsen, trekker den seg ikke sammen igjen. Spent på hvordan den blir etter vask og blokking.

 

 

Ny uke, nye muligheter. God mandag!