Sokkene ble ferdige til slutt. Og de ble ikke så verst heller.  :o)

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/mad-about-the-gals

 

Jeg strikket rolig, siden jeg ble alt for stresset av forrige par. Klok av skade osv. Dette mønsteret var GØY, jeg koste meg faktisk med det. I alle fall helt til den dumme hælflappen. Litt morsomt, siden jeg ble kjempefortvilet da det ble publisert. Perlene var jo det jeg kvidde meg mest til, men dette var faktisk ikke så ille. Jeg brukte tanntråd og nål til å tre perlene inn på maskene. Ikke noe vanskelig, og det var dessuten bare 20 perler per sokk. 

Jeg hadde nok kommet videre hadde jeg rekket opp igjen og nistrikket utover kvelden. Men jeg syntes ikke det var verd det. Dessuten er det bare 7 som går videre neste gang, så da hadde jeg uansett røket ut. 

 

Ser at flere hadde problemer med å strikke *3 rett sammen, kast, 1 rett i de samme 3 maskene*  Jeg brukte spisse metallpinner, og det gikk greit. Men i madness-forumet var det flere som hadde brukket pinnene sine på akkurat denne maskekombinasjonen. Kjedelig når man strikker med dyre luksuspinner. Eller, det er uansett surt å knekke en pinne. 

 

 

 

Jeg gir meg. 

Det står at man skal strikke hællappen 2 1/4 tomme, eller etter ønske. Og så plukker man opp masker i sidene. Det det IKKE står er at man må plukke opp minst 16 masker for å få nok til den spesielle fellingen. Det oppdaget jeg etter å ha strikket hælen og en god del cm på begge sokkene. Siden jeg har spinkle ankler liker jeg ikke å få masse ekstra vidde over vristen.

Jeg gidder ikke å rekke opp igjen, så dett var dett. Litt surt å ryke ut pga en uklarhet i oppskriften, for jeg har virkelig anstrengt meg for å følge den til punkt og prikke. Ikke så veldig imponert over arrangørene. Flere rakk å strikke en halv sokk før det ble opplyst at man måtte strikke størrelse M eller L. Surt for dem som startet med en gang mønsteret ble publisert, og valgte størrelse S. 

 

Da går jeg heller ut i solen. Ikke så dumt det heller. 

 

Mønster #4 i madness‘en kom en uke før tiden! Her var planen å jobbe i hagen, siden vi endelig fikk fint vær. Og det er akkurat det vi har gjort. Jeg har saget, spadd, beskåret, raket, luket… Sitter her med gangsperr i armene og stikkelbærtorner i fingrene. Merker at jeg skjelver litt på hendene, er ikke vant til slikt hardt kroppsarbeid. Men nå skal jeg altså strikke sokker. Med perler og fletter, og en krativ hæl. Jippi! 

 

Jeg fant garn og perler i Norgesesken jeg fikk fra snille venner på Ravelry. 

 

 

 

 

Og så langt har jeg kommet:

 

 

 

 

Oppskriften ble publisert sent fredag kveld. De to første på gruppen min er forlengst ferdige. Og dette er et mønster som er krevende å strikke. Så vi får se om jeg kommer med videre. Orker ikke å stresse, det får gå som det går. Det blir for dumt å ofre mat og søvn for et par sokker. For ikke å snakke om husfreden.

 

Hvis noen savner meg de nærmeste dagene så er jeg altså opptatt med sokkegalskapen. Hvis jeg ikke er i hagen, da.

 

 

Ha en fin ny uke! 

Nye, flotte oppskrifter i luealongen hos Anonyme garnoholikere på Ravelry. En farlig along, for jeg klarer aldri å velge hva jeg vil strikke. Da blir det fort MANGE luer. 

 

Dette skulle bli en øreklafflue størrelse 6 år. Min ble babylue, selv om jeg brukte riktig pinnestørrelse (#4) og litt tykkere garn. Siden luen ikke var tiltenkt noen spesiell, gjorde det forsåvidt ikke noe. Den ble fin, og fikk perfekt passform. Sitter som støpt på hodet til Dukkeba, som trekker ca 9 mndr. størrelse. 

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/viivin-and-vilman-palmikko-pipo—viivis-and-vilmas-hat

 

 

 

Jeg brukte restegarn, en tråd melert og en tråd ensfarget. Brukte en av hver på rillene, og ensfarget på flettene. Det syntes jeg ble en grei effekt. Droppet knyttebåd, da de var helt unødvendige.  Denne sitter supergodt på hodet! 

 

 

 

 

Jeg måtte jo strikke en til, for å se om jeg fikk orden på størrelsen. Så neste lue ble i to gulfarger på pinne #4.5. Fortsatt dobbel Babyull. Luen ble litt større, vil tro den passer en ettåring. Hmmm… Kanskje pinne #5 er tingen?

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/viivin-and-vilman-palmikko-pipo—viivis-and-vilmas-hat-2

 

 

 

Jeg fant fram lyseblått restegarn, men tenkte at jeg skulle veie de ferdige luene før jeg startet, siden jeg ikke hadde så mye tråd. Det var nok lurt. Den rosa luen veide 48 gram, den gule 55. Og jeg hadde tilsammen 50 gram lyseblått. Så da ble det pinne #4 på denne også. 

 

 

 

Luen veier nøyaktig det samme som den rosa. Gikk tom for ensfarget, så da ble de siste omgangene i toppen melerte. 

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/viivin-and-vilman-palmikko-pipo—viivis-and-vilmas-hat-3

 

 

 

Tre nye babyluer til lageret er ikke dumt. Dessuten er mønsteret enkelt og kjapt å strikke. Men det irriterer meg at de blir så små. Må nok fortsette å prøve.

 

Fortsettelse følger!  :o)

 

 

 

 

Flere enn meg som har siklet på Gros lekre poncho-genser? 

 

 

 

 

Stor, tykk og melert. Og oppskriften finnes til salgs på Ravelry: 

http://www.ravelry.com/patterns/library/arvingen

 

 

Etter å ha brukt en evighet på mannes jakke fristet det med noe på tykkere pinner. Og dette var virkelig tykt: Pinne #7! Likevel gikk det ikke særlig fort. Genseren blir stor og tung, og det sliter på armer og skuldre. Så da må man ta mange og lange pauser. Men jeg fikk i alle fall et nytt TV-strikketøy som kunne bo i sofaen.  :o)

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/arvingen

 

 

 

Jeg brukte en tråd Sandnes Alpakka og to tråder Blackhill Højlandsuld. En grei kombinasjon, og genseren fikk et fint fargespill. Men Højlandsulden var full av spinnolje, og den måtte jo ut før genseren kunne tas i bruk. Google er min venn, så jeg søkte på “spinnolje” og “vask”. Fikk opp flere treff på rett garn også, faktisk. Dette er åpenbart et garn man enten elsker eller hater. Og det ser ut som om noen partier har enda mer olje enn det jeg hadde fått, for folk klaget på fettflekker på klærne mens de strikket, og klissete hender. Noen hadde også opplevd at garnet ble hele 10% lettere etter vask. Da er det mye olje i det! 

 

Jeg fant et råd om å legge plagget i varmt Zalovann, ta det ut og la det avkjøle seg før det ble vasket med ullvaskemiddel. Det tok jeg sjansen på å prøve, og det ble faktisk et fettete skum i oppvaskkummen. Deretter fikk det en runde med Milo, og to skyllevann. Det siste vannet var nesten klart, det første så ut som ferdigblandet saft. Vurderte å bruke eddik, men fant ut at det ikke var nødvendig. 

 

 

 

 

I en blogg jeg var innom ble lukten av garnet beskrevet som “et sykkelverksted om våren”. Treffende! Det stod også at det trenger flere runder med vask før lukten forsvinner helt. Det tror jeg på, for den sitter godt i. Men det ble bedre etter at genseren var tørr. 

 

 

 

 

Kjempefornøyd med det ferdige resultatet! Det er en blanding av genser og poncho, og den er veldig behagelig å ha på seg. Jeg lurte på om det ville bli vanskelig å bevege armene, men det går helt greit. Bortsett fra å strekke dem over hodet, da. Men det får jeg la være å gjøre når jeg bruker akkurat dette plagget.  ;o)

 

 

 

 

Her fikk den nesten riktig farge, burgunder med bittesmå hint av oransje og lilla. 

 

Den ferdige genseren ble tett, myk og jevn. Garnet fluffet seg godt opp. Og kombinasjonen av de to fiberne funket helt supert. Det er umulig å se at den er strikket med tre tråder, de smeltet liksom sammen. Jeg brukte nokså nøyaktig 7 nøster Sandnes Alpkakka, resten er Højlandsull. 

 

Vanligvis veier jeg bare det jeg strikker en gang, som oftest før vask. Greit å ha kontroll på hvor mye garn jeg har brukt. Denne genseren veide jeg to ganger. Og den ble faktisk 12 gram lettere. Den “slanket seg” fra 638 gram til 626. Så da forsvant en god del olje med Zalo-vannet. Bittelitt guffent. Men jeg bruker sikkert opp resten av garnkonen til noe annet senere. Veldig kjekt med garn som blomstrer etter vask. Kjenner at jeg blir mer og mer glad i slik tynn ull, og superwash blir nok kun kjøpt som sokkegarn heretter. Eller til barneplagg som må ofte i vaskemaskinen. 

 

 

Da er det jammen torsdag igjen, denne uken gikk fort! Har et nytt prosjekt på pinnene alt, så titt gjerne innom igjen snart.  :o)

 

 

Ha en super dag! 

Lei av sokker nå?  ;o)

 

 

 

 

Jeg har oppdaget at det å strikke enkle strømper på pinne #2.5 er veldig behagelig. De bare vokser fram av seg selv mens jeg ser på TV, hører på strikkepod’er eller prater. Det går i grunnen fort også, strikker fint et par på to dager uten å stresse. Og tar det lengre tid er ikke det noe problem heller. Nå ligger det alltid et påbegynt par i sofaen. Bare å plukke opp og strikke noen omganger når jeg har tid. 

 

 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/plain-socks-2

Dette paret ble ferdig 1. april. Og det er helt sant!  :o)

 

 

 

 

På Ravelry får alle morsomme hatter på 1. april. I fjor fikk Kiweke (som er min avatar) røde horn. Meget passende. I år fikk hun propell-lue, det ble ikke tatt vel imot. Langt under hennes verdighet, hun ville heller ha en tiara. Men sånn er livet. (Måtte bare ha med den stilige fez’en til Huldr også, hihi. Veldig kledelig!)

 

 

 

 

Siste rest av Opal-garnet holdt til et par sokker størrelse 1 år. Da måtte jeg klippe & lime litt, men de ble nesten helt like. 

 

 

 

 

Mor og barn-sokker, hehe.

 

 

 

 

Sa jeg siste rest? Det var ikke helt riktig. Jeg satt igjen med tre lange tråder på tilsammen 4 gram.

 

 

 

Sånn, DA er jeg ferdig.En bitteliten sokk. De siste 5 centimeterne ble til en maskemarkør. 

 

 

Den nye uken startet med snø. Vi får se hva som skjer videre.  :o)

 

 

Dette sjalet måtte jeg bare strikke! Garnet er Rasmilla Uld-Cashmere, 284 meter/50 gram. Garnet var godt å strikke med, og det fyller bra. Så det gikk helt fint med pinne #3.5. Jeg kunne nok ha gått opp til #4 også. 

 

 

 

Det første nøstet var nesten nok, jeg gikk tom 3 rader før avfellingen. Men jeg syntes det var litt kort, så jeg la til en ekstra mønster-rapport. Da gikk det med 73 gram. 

 

 

 

 

 

Fotografering på en regntung gråværsdag, derav lampelys, blitz og tykk villmarksgenser. Men man ser i alle fall mønsteret.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/nurmilintu

 

 

 

Jeg liker den organiske formen dette sjalet får, så jeg valgte å ikke blokke det med rette kanter. Istedenfor strakk jeg det bare i form etter vask. Det er såpass stort at det ikke trenger å blokkes større uansett. 

 

Ermet på boleroen snek seg visst med også. Her vaskes og blokkes flere ting samtidig når man først er i gang. Og siden vannet ikke blir skittent av slik oppskylling får noen plagg fra skittentøyskurven også en tur i Milo. Men tørkestativet får dere ikke se bilde av, hihi. Der henger sokker og en butikk-kjøpt ullgenser. 

 

 

Her duskregner det, og det frister ikke så veldig å gå ut. En fin strikke-søndag.  :o)

 

 

Bolero til en liten frøken som skal være brudepike i foreldrenes bryllup.

 

 

 

Mønsteret er fra Debbie Bliss, og min gullfiskhjerne hadde selvsagt glemt at hun er verdensmester i manglende kantmasker og knotete montering. Så det kom noen mindre pene gloser mens jeg strevde med nål og tråd. Selve strikkingen gikk heldigvis greit da. Det gikk med 75 gram mykt ullgarn på pinne #4.5 og 5.

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/baby-shrug

 

 

 

Her ligger boleroen til blokking:

 

 

 

Den ble veldig søt, men jeg tror den ble for stor. Først etter å ha strikket ferdig begynte jeg å lese andres erfaringer med mønsteret. Det var kommentarer type – Strikket størrelse 9-12 mndr til toåringen min, likevel ble den i største laget. Jipp! 

 

Dermed ble det panikk-strikking av en annen oppskrift, denne gangen i dobbelt garn på pinne #6. Kjapt og greit mønster, men kanskje litt for røff til en finkjole? Uansett, begge er avlevert. Så får vi håpe at minst en av dem kan brukes. 

 

 

 

Denne veier 59 gram og er en god del mindre. Rakk ikke å vaske og blokke den før avlevering, så kantene ruller seg litt. Men det klarer de nok å fikse selv. Litt morsomt å strikke små plagg i rooosa. Blir ikke mye av det ellers her i huset.

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/quick-knit-baby-shrug

 

 

 

Begge boleroene ligger som gratismønstre på Ravelry, så det er bare å følge linkene.  :o)

 

 

 

Da er det GOD HELG! 

– All the leaves are brown and the sky is grey

 

Tenåringen gikk og sang på denne i helgen, og plutselig oppdaget jeg at jeg nok er en smule lettpåvirkelig. For søndagen var himmelen virkelig trist og grå, og pulsvarmerne jeg strikket med bladmønster hadde blitt – vel – brune.

 

 

 

 

Garnet er arvet, et litt stivt ullgarn. Det manglet magebelte, men var litt sånn tretrådsgarn-aktig å ta i. Det ble tett og godt på pinne #3.5. Jeg strikket den minste størrelsen, likevel ble de store og romslige. Litt for vide til meg, perfekte til mamma. De veier 48 gram, og jeg har bare et lite restenøste igjen. Det ender i “malerskrinet” mitt – en liten eske med ullgarn i alle mulige farger. Når den begynner å bli full strikker jeg stripeluer. Gøy! 

 

 

 

 

 

Det er en feil i mønsterer, det forskyver seg etter første runde på kantborden. Jeg strikker feil forrige gang, og jeg strikket feil denne gangen. Grrr! På begge to, for sikkerhets skyld. Etter å ha fikset den første strikket jeg samme feil på den andre. Og måtte rekke opp igjen istedenfor å feste tråder. Men de ble da ferdige til slutt likevel. 

 

Mønsteret er veldig enkelt, så du forstår hva du skal gjøre når du kommer til feilen. (Pinnene skal starte med ssk og ikke yo.) 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/leafy-cuffs-2

 

Jeg felte av vanlig og heklet picotene. Ellers synes jeg kanten oppe ble for slapp. Byttet også ut picot-opplegget med to omganger ribbestrikk. Liker ikke at kantene ruller/brettter seg. Nå skal disse få seg et bad i Milo med tilhørende tøymykner, og blokkes lett. Så får vi se om noen vil ha dem. 

 

 

Ha en fin fredag! 

 

 

For å starte med det viktigste: Sokkene er ferdige!

 

 

 

 

Jeg felte av i sekstiden i gårkveld, etter å ha strikket hele dagen. Og halve natten. La meg 02.30, da klarte jeg ikke å holde øynene åpne mer. 4 1/2 timers søvn er IKKE tingen for damer i min aldersklasse, gjesp. Jeg slet virkelig utover dagen, og alt gikk i slow motion. Så jeg hadde nok vært mye mer effektiv med noen flere timer på puten. Humøret nærmet seg frysepunktet et par ganger også, og jeg glefset etter diverse familiemedlemmer som lurte på om jeg ikke hadde tenkt å gjøre annet enn å strikke. Å døgne for å strikke sokker er nok for spesielt interesserte, og høster rare blikk heller enn applaus blant “folk flest”. (les familiemedlemmer) Heldigvis er det god stemning i Sock Madness-trådene både på Ravelry og Uformelt, så der får man i alle fall masse oppbacking. 

 

 

 

Gruppen min, team Tvåändsstickning, er helt utrolig. Den består stort sett av skandinaver med 4 armer og uten søvnbehov. I skrivende stund er det 7 ledige plasser igjen av 25. På de fleste andre gruppene er det ingen som er ferdige. Dette går hysterisk fort! Jeg kjenner at det går FOR fort for meg, det blir mer stress enn moro. Når man må droppe både nattesøvn og mat for å komme i mål blir det litt slitsomt. Men vi får se, det er to uker til neste runde. Og da er det bare 17 som kommer videre per gruppe. Mulig jeg har kommet til hektene igjen, og er klar til dyst da. Men til finalen kommer jeg ikke. De kjappeste poster ferdige sokker etter 7-8 timer. Da rekker de ikke do-pauser engang. 

 

 

 

 

 

Da sokkene endelig var ferdige streiket pc-en som har bilderedigeringsprogram. Så derfor er bildene ubeskåret og litt på halv åtte. I grunnen passende til dette prosjektet. Etter å ha lagt dem inn på Ravelry, sendt mail til arrangørene og postet et par skrytebilder på diverse fora, stupte jeg inn i dusjen. Da jeg var ferdigspylt var internett nede, og kom ikke igjen før sent på kvelden. Nokså vanlig her i huset, det skjer ofte om kvelden når det er stor traffikk på linjen. Hadde nok fått et lite hysterisk anfall hvis det hadde skjedd FØR jeg hadde fått registrert sokkene mine.

 

 

Jeg forstod at det kom til å bli en kjapp runde med en gang vi fikk oppskriften. Helt greie tå opp-sokker med short row-hæl og et enkelt hullmønster. Da ble det hurtigstrikke-konkurranse, siden det ikke var noen store tekniske utfordringer å bryne seg på. Her er et (obligatorisk) underveisbilde:

 

 

 

 

Jeg brukte 65 gram Fabel på pinne #2.5. Strikket den minste størrelsen, og de passer perfekt til mine føtter. Det ble et par småfeil underveis, og vanligvis hadde jeg nok fikset dem. Men i en konkurranse er det bare å kjøre på. Små skjønnhetsfeil er akseptert, dersom arbeidsmengden er den samme. Nå finner jeg dem ikke igjen, så da er det forsåvidt greit. Sokkene ble fine, de.  :o)

 

Fortsatt litt tung i hodet i dag. Og vondt i armene. Så det blir nok ingen store utskeielser de første timene. Får kanskje starte med oppvasken, og så fortsette med jakt på hybelkaniner. Det er rikelig med begge deler i området rundt sofaen, hehe. 

 

 

Ha en fin torsdag!