
Full panikk i hønsegården, for plutselig hadde en ny unge tatt over hele redet. Kyllinger og egg lå strødd!

Hun bet meg i fingeren da jeg løftet henne ut. En farlig liten sak, denne her. *grøss*

Ikke var hun potte-trent heller. Jeg måtte finne fram hvitt bomullsgarn og strikke bleier.
– Vær så god, bestefar. Denne hører nok til flokken din!

Bestefar visste heldigvis råd. Litt sjokolade roet ned dette lille monsteret også.

Sa jeg LITT??? Hun tok hele platen! Ikke engang bestefar fikk smake, hun glefset etter ham også. Her trengs det nok litt dressur, ja. Men det får monsterne ta seg av selv.
Det ble gulrøtter og brokkoli som helgekos for oss andre. Det likte hun ikke.





























