Restene av det blå “pusegarnet” holdt til et  nytt pannebånd, men det ble for smalt til strykemerket. Derfor fikk det en heklet rose. Jenter liker vel også blått. 

http://www.ravelry.com/patterns/library/ahimsa-cabeza-band

Blått er det nye rosa!  (håper jeg, hehe…)

Det blå/hvite garnet kommer fra Hobbyvenn. Akkurat nok til et pannebånd, det veier 35 gram. 

Her strikkes det på flere prosjekter samtidig nå, så vi får se hva det neste blir.  :o)

God helg til alle som titter innom!

Tippehøne er  ferdigpyntet og klar til avmarsj. :o)

Knapper fra min søsters gamle gardiner og føtter av et restenøste fra Hobbyvenn. Ser jeg må flytte på den øverste knappen. Det jeg liker minst med disse tuppene er monteringen. Det er litt styr å få sydd alt beint på. 

Traktorer er visst populært for tiden. 

Jeg heklet kammen på før toving denne gangen. Det gikk bra det, og var i grunnen enklere. 

Brune gjenbruksknapper i ryggen. 

Mens jeg var på loftet og lette etter sytråd til øynene og nebbet hadde Klumpen det morsomt. Klovn med fletter, hihi.

Neste tuppe er fortsatt under produksjon. Garnet støver og loer voldsomt, så nå har jeg såre øyne og tett nese. Og kost og feiebrett er fast stasjonert under bordet der jeg sitter. Har kostet opp blå og brune hybelkaniner to ganger hittil i dag. Så jeg må muligens ta en liten pause og finne noe litt mindre fiberrikt, hihi.

Og hvis noen ble bekymret: Det går bra med Mulle. Han slikker sårene sine mens vurderer nye karriæremuligheter. Livet som kongelig var nok ikke tingen for ham uansett.

Ha en fin fredag!  :o)

Dette innlegget trenger vel knapt noen forklaring. 

Kongen har abdisert. Rabbit power!!!

Jeg har jo vært så heldig å “arve” masse garn fra både Hobbyvenn og Greta. Kurante nøster med magebelter har flyttet inn til artsfrender i rollerne på loftet. Men det er fortsatt masse gøy igjen! Her troner Mulle på en haug godsaker fra Hobbyvenn. 

Der fant han seg et lite nøste gullgult garn, og bestilte sporenstreks en krone. Kongen på haugen!

Men jeg tror han skal passe seg litt, regjeringstiden kan bli kort.  

Damen i bakgrunnen ser ikke helt god ut. Best å være forsiktig, Mulle! Man utfordrer ikke Kiweke ustraffet. 

Da får vi bare håpe på at dette likevel blir en relativt god torsdag. Og kanskje finne fram førstehjelpsskrinet. 

Artig at jeg får flere kommentarer på innlegg om møllspist garn enn på innleggene med sjal i luksusgarn. Men det bekrefter vel bare at jeg har funnet nisjen min, hihi. Damen med det rare garnet. Og helt ærlig – det er det jeg koser meg mest med. Ingenting er så kjekt som å se garn som egentlig var modent for søppelkassen bli til noe bruktbart. Og det brune, møllspiste garnet viste seg å ha skjulte kvaliteter.

Det er lenge siden jeg hadde storproduksjon av tippehøner. Men plutselig fikk jeg ønske om to nye. Og da passet jo det brune garnet perfekt. :o)

Siden sist har Sandnesgarn sin oppskrift blitt lagt ut gratis på nettet: http://www.sandnesgarn.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=2cb3f080-ecaf-4e76-8c03-64696268e719 

Så da bestemte jeg meg for å teste den ut, greit å sammenligne med min egen. Dessuten passet pinne # 5.5 bedre til garnet mitt. 

Jeg klarte selvsagt ikke å la være å endre noe. Siden jeg tover mine tippehøner hardere enn det ser ut til at Sandnes sine toves, så la jeg opp 8 masker ekstra. Jeg rundet også av hodet for å ikke få det så spisst. Dessuten strikket jeg vingene litt større. (økte til 35 masker)

– I believe I can fly…

(Vel, tuppa fikk seg i alle fall en svømmetur i vaskemaskinen, hehe. )

Heklete hemper i ryggen.

Jeg startet friskt med alle smånøstene. Selv om det ble mye spleising gikk det rimelig greit. Men da jeg kom til bunnen var det bare småstumper igjen. Det var ikke fullt så morsomt, men da var jeg jo uansett snart ferdig. Og dessuten var det greiest at eventuelle klumper kom der de ikke syntes. 

Etter en runde på 40 grader sammen med diverse skitne dongeribukser kom tuppa ut helt perfekt! Tykk, lodden og helt jevnt filtet uten antydning til klumper. Jeg trengte faktisk ikke å stuffe henne med plastposer en gang,  Det holdt med det obligatoriske fatet i bunnen, tennisballen i hodet og en drikkeflaske som “ryggrad” Nå skal hun få tørke til i morgen, så er det tid for pynting og fjas. 

Med en så smekker hals må hun kanskje få et perlekjede istedenfor knapper? Vi får se.

I samme pose lå en blå hespe i samme kvalitet. HELT samme kvalitet.  Bortsett fra at denne var enda mer møllspist. Og litt mindre. 

Ferdig “oppnøstet”.

Tro hva dette garnet kan bli?  

Fortsettelse følger!  :o)

Arvegarnet fra Gretas nabo inneholdt mye spennende, blant annet en del ren ull i nesten antikvariske kvaliteter. Tar vare magebåndene, synes slikt er gøy å samle på. 

En flokete, sauebrun hespe med litt stivt og tykt garn fenget min interessse. Det burde jo fungere bra til toving.

Flokete hesper har man vunnet over før. Men her hadde noen andre kommet meg i forkjøpet og riktig kost seg. Da jeg begynte å nøste røk garnet til stadighet. Noen hadde spist på det, sikkert en gjeng sultne møll. (Jeg sjekker ALLTID gammel garn for levende insekter/egg når det kommer i hus. Heldigvis ingenting i denne ladningen. )  

Gi opp og bare kaste elendigheten? Absolutt ikke! En liten time senere satt jeg igjen med en haug smånøster + en haug stumper på alt fra 1/2  til flere meter. 

Da var det bare å finne seg et glass vann, hehe.

Spit felting er en genial måte å spleise tovbart garn på. Man flusser opp garnendene, væter dem, legger dem i håndflaten så endene overlapper og ruller hardt fram og tilbake til det begynner å bli varmt. Og vips! sitter man igjen med en sammenhengende tråd 

Den spleisete tråden blir litt tykkere enn resten av garnet, men til toving gjør ikke det noe. Alternativet – å feste ørtenogfjørti tråder – er i alle fall ikke aktuelt. 

Det skumle er å drive med dette når man samtidig drikker te. Fort gjort å få en munnfull lunket vann fullt av garnfibre. Det smaker IKKE noe godt. 

Det gjelder å dyppe i riktig glass! Tungen beint i munnen med andre ord, hihi.

Da var det nye luer i alongen på Uformelt: 

http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=18116&highlight=luer+2013

Den ene modellen var inspirert av en lue fra en koreansk såpeserie. Og siden det var et kjøpemønster valgte jeg også å la meg “inspirere”. 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/korean-soap-hat

Min versjon er strikket av et nøste tykk, mørkeblå ull fra Gretas nabo. Pinne # 5.5, og jeg brukte opp nesten alt garnet. Sparte bare litt til dusken. Der blandet jeg inn en haug smårester i lignende blåfarger, slik at den ble melert. 

I oppskriften skal det flettes på vrangen, siden luen skal brettes opp. Jeg valgte heller å vrenge luen til slutt. Det var jo bare to rette, to vrange hele veien. Passet bare på å tenke motsatt på fellingen øverst. Jeg flettet hver 4. omgang, men det ser ut til å være flettet tettere på originalluen.

Her finner du en grei veiledning til å lage store dusker:

http://www.homemade-gifts-made-easy.com/how-to-make-pom-poms.html

Luen veier 120 gram, og hespen veide 100. Så da er dusken 20 gram+. Det merkes, den er tung! Men det er vel litt av poenget, ellers hadde toppen av luen stått rett opp. 

Luen brukte en kvart evighet på å tørke etter vask. Jeg valgte å brette den opp og la den tørke på en ballong. Den massive dusken tørket senest. Men med “årgangsgarn” vasker jeg alltid det ferdige plagget. Og både luen, og spesielt dusken, blir jo mye jevnere og finere etter en runde med såpe og vann. 

Her er det solgløtt midt i regnet nå, så da løper jeg ut i hagen med flere ting som skal fotograferes.

Ha en flott tirsdag!  :o)

Jeg har teststrikket et sjal for designeren  av Quaker Yarn Stretcher. Dette heter Little Waffles, og mønsteret er nå publisert her: http://www.ravelry.com/patterns/library/little-waffles

Jeg brukte dobbel tråd silke-tweed på pinne #6. Sjalet veier 175 gram og er nokså stort. 

Her ble fargen mer riktig. Og vaffelmønsteret synes godt. Det er fint på vrangen også, et stort pluss. 

Samme boomerangform som på de to andre sjalene. Og jeg liker måten kantene lages på, de blir både stødige og pene. Har sansen for oppskrifter som har slike små lure finesser, finishen gjør jo mye av et plagg. 

Bladene i bakgrunnen levner ingen tvil om at høsten har kommet., Jaja, høst er jo strikketid. Og årstiden for lune sjal. Så det kunne ha vært verre. 

Ha en fin ny uke!

Mens resten av landet nyter de siste sommerdagene har høsten meldt sitt inntog på vestlandet. Og her i Bergen betyr det regn. Masse regn. 24/7 i en uendelighet av dager. Sånn er det bare.

Jeg elsket FARGENE høsten byr på. Og drømmer om et litt tørrere klima. Men nå har jeg sannelig strikket min egen høststorm:

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/storms-eye-hat

Mønsteret var så morsomt å strikke at jeg hadde kommet langt avgårde før jeg oppdaget at jeg hadde byttet om på fargene. Pyttsann. Synes i grunnen det ble like bra med svart bunnfarge. 

Det økes og felles for å få de runde kurvene. Resultatet ble en fryktelig bulkete lue som måtte blokkes grundig. Men man har da ballonger i hus, så det gikk helt greit.  :o)

Tøff stjerne i toppen!

Jeg brukte pinne # 3.5 og 4, og garnet er flerfarget Safir og svart Ullteppegarn. Det gikk med noen få meter mer enn ett nøste av det svarte. Og hele luen veier 76 gram. 

La opp 104 masker og økte til 112 etter vrangborden, noe som gav 7 mønsterrepetisjoner. 

Her blir der nok mer striking i dag, for det øs-pøser ute. 

God søndag! 

I posen fra Greta fant jeg et nøste 80-talls pusegarn. Masse rusk og rask (og ja, det var her jeg fant fluevingene) på utsiden. Men jeg dro fram tråden fra midten av nøstet, og inni var det kremhvitt og rent. Så da ble det til en lue. 

Frøken Dings inspiserer plommetreet.

Den som sparer den har. (Masse visdomsord i dag, hehe…) Og jeg har en roller på loftet med diverse rester av mer eller mindre syntetisk mohair. To av den ble mønsterborder. 

Luen ble litt stor og posete. Mamma har et relativt flatt bakhode, på meg blir det ikke så mye “slouch” bak.  

Pinne # 3.5. Jeg la opp 104 masker og strikket 10 runder vrangbord med 3 rette, 1 vrang. Deretter økte jeg til 112 masker og fulgte mønsteret. Luen så ut til å bli litt kort, så jeg strikket 15 runder etter den siste borden før fellingen. Hele luen veier 37 gram.

Her finner du veien til gratis oppskrift: http://www.ravelry.com/projects/mimouna/java-cloche

God lørdagskveld!