Sokkene er ferdige og tatt i bruk:

 

 

 

Denne gangen klarte jeg å få nok med to nøster. Irriterende å få en meter for lite på forrige par, så her kortet jeg ganske enkelt ned vrangborden med to runder, et voila. Enklere å telle masker på disse, siden de fikk “reptilmønster” med tynne striper. 

 

 

 

 

Frøken Dings ble fornøyd hun. Og siden jeg ikke klarer å bestemme meg for neste prosjekt la jeg like godt opp til et nytt par. Greit å ha som veskestrikk uansett, man vet jo aldri når man får bruk for et enkelt strikketøy. 

 

 

 

Mønsteret ble faktisk kulest under fotsålene. Ikke så lett å fotografere da…

 

 

 

 

 

Kiwi klarer ikke helt å omstille seg til bergenssommer og regn. Så nå har han fått et nytt skjerf også. Strikket av et bittelite nøste fra sekken fra Hobbyvenn. 

 

 

 

 

Jammen fant han seg en venninne med paraply også.  :o)

 

 

 

 

 

God onsdag! 

 

Tuppen og Lillemor har røket uklare. 

 

Men plutselig en dag kom de opp og slåss,
Nå får du aldri mere komme hjem til oss!

 

 

 

Lillemor har flyttet hjem til min søster

 

 

 

 

mens Tuppen får trøst av Mulle. Lurer på om den luringen har kastet bensin på bålet for å få tuppa for seg selv. Ikke godt å vite hva han er troendes til. 

 

 

 

 

Lillemor tok med seg denne luen også. Kopi av Klumpens sinte fuglelue, men i ull denne gangen. Det er visst flere som liker Angry Birds.  :o)

 

Luen ble strikket på en kveld midt i mai, men den måtte vente over en måned på å få ansikt. Ikke minn meg på vottene som fortsatt ligger og venter, sukk. 

 

 

Lille Kiwi har endelig fått seg lue, strikket av en rest tykt strømpegarn. Og med bjelle i toppen så han ikke går seg bort igjen. *fnis*

 

 

 

 

Pip-pipen er visst av det hardføre slaget. Etter en grundig omgang med såpe og vann er han i fin form, selv fløyten i magen virker like godt. (Akkurat det er nok Klumpen mer glad for enn resten av familien.) Kiwi har alt funnet sin plass i hiarkiet i heimen, og han er såpass søt og uskyldig at selv kaninbanden lar ham være i fred. Men Mulle ble misunnelig og måtte også få bjelle. I snor rundt halsen.

 

 

 

Det er visst enten flo eller fjære med oppdateringene herfra for tiden. Men plutselig var det gøy å blogge igjen. Så da dukker det nok brått opp mer!

 

Ha en fortsatt god kveld.  :o)

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake fra første etappe av sommerferien. Og vi har fått et nytt familiemedlem. Hils på Kiwi:

 

 

 

Betraktelig søtere enn diverse andre beboere med lignende navn heldigvis.

 

Lille Kiwi ble reddet i en fotgjengerovergang i sentrum av Berlin. Så istedenfor å bli kjørt flat endte han opp som nyinnvandret bergenser. Han var ikke spesielt ren, så jeg må innrømme at første tanke var å la ham forsvinne diskret når Klumpen ikke så det. Men så oppdaget jeg at han var reparert. Bittesmå sting med hvit sytråd, både i nakken og oppe på hodet. Og han var skitten på en velbrukt måte, ikke ligge-midt-i-veien-skitten. Noen har nok vært glad i lille Kiwi! Men sjansen for å bli gjenforent med den tidligere eieren var ikke-eksisterende. Så nå bor han hos oss.

 

 

 

Kiwi er grundig vasket og stelt, og er nå trygt installert sammen med Herr Muldvarp. Og Klumpen er lykkelig over at sistnevnte IKKE fikk bli med på ferie men måtte bo hos mormor så lenge. Tenk om det hadde vært Mulle som ble mistet midt i et traffikert veikryss, eller som ble sittende alene igjen på en benk i en park, eller… 

 

 

 

 

Nykommeren må helt klart få seg en garderobe. Lue, skjerf og et lite koseteppe. Og egentlig trenger han vel regntøy og støvler også, for regnet hadde ventet på oss hele uken vi var borte, sukk. 

 

 

 

 

Jeg hadde tatt med det uvennlige klovnespy-raggegarnet i kofferten. Men siden vi var så heldige å få omgangsyke (Klumpen startet å spy i det vi skulle ombord i flyet, urk) ble dette prosjektet helt feil. Så da trøstet jeg meg heller med POLITI av Jo Nesbø. Noen ganger er lykken en bok, hadde nesten glemt det. Og takk og lov for at jeg alltid tar med for mye av både klesskift og tidtrøyte, for det ble mange timer å slå ihjel på hotellrommet. Er heldigvis på bedringens vei nå, men det er neimen ikke gøy å bli syk på reiser.  :o(  Jaja, det kunne vært verre. Og den siste dagen var vi til og med modige nok til å kjøpe oss hver vår is, hehe. 

 

Det første paret med uvennlige sokker ble ferdig før vi dro. Frøken Dings HATER stripete sokker, men dette grå-svarte melerte garnet var visst midt i blinken. 

 

 

 

Min første tanke var at garnet neppe ble noen ny favoritt. Fargen gjør det omtrent umulig å se maskene, og tråden er tynn og slimsete. Burde nok brukt pinne # 3 istedenfor #3,5, men gjort er gjort. Det minner i grunnen om Labbetuss-garnet fra EuroPris, like dødt og uelastisk. Og så deler tråden seg og flusser seg opp, grrr. Håpet bare at det stemte at det var slitesterkt da. Og det var det faktisk. Å overleve en uke på sommerleir med frøkna er intet mindre enn en bragd. Nå ligger de i skittentøyet og venter på en hardt tiltrengt vask. 

 

Den unge damen likte faktisk klovnespy-garnet også. Vi får se hva hun synes når sokkene er ferdige, de blir IKKE vakre. Og nå har jeg i tillegg strikket inn litt dårlige assosiasjoner i dem. Jaja, de blir vel brukanes likevel. 

 

 

Ha en fin tirsdag!  

 

 

 

 

 

 

 

Man må jo fullføre andre prosjekter også, selv om det er HUV på gang. 

 

 

 

To luer til alongen på Uformelt, begge strikket i Alfa på pinne # 5 og 6. Jeg bruker denne luen som utgangspunkt:  http://www.ravelry.com/patterns/library/winters-coming

 

 

 

Alt er restegarn, dvs påbegynte nøster av forskjellig størrelse.  Fikk  brukt opp det hvite og det turkise, og resten av det grå ble vrangbord på denne:

 

 

 

Har hatt det kamuflasjefargete garnet liggende lenge. Ett nøste er for lite til en lue, men med grå vrangbord holdt det akkurat. Måtte felle litt oftere på slutten for å få en stump igjen til å feste. Men det gikk bra! 

 

 

 

Det ble spiralstriper på luen, men det ble jo i grunnen fint.

 

 

 

 

Og så tok jeg meg endelig sammen og festet trådene på disse. Restegarnssokker til lageret på loftet. Alltid kjekt å ha noen par på lur.  :o)

 

 

Da var det jammen lørdag igjen. God helg!  

To skikkelige tullehøner har flyttet inn hos oss:

 

 

 

Tuppen og Lillemor har tatt over hele husholdningen, Hardest har det gått ut over kjøkkenet. Det blir nok lenge til neste gang noen får egg til frokost, sukk. Her RUGES det rett i eggekartongen mens skravla går. 

 

 

 

Tuppenes spede start var nøstene med Gedifra California Like fra HUV-pakken. Jeg hadde spart på innmaten fra noen garnkoner, og sammen med et nøste Sandnes Duett fra Hobbyvenn tok det ikke lang tid før det begynte å smake fugl av det hele. Jeg startet på toppen og økte jevnt fordelt nedover. Strikket bunn til slutt, og vinger som på tippehønene. 

 

 

 

Jeg trodde jeg skulle bli kvitt litt garn, men nei. Det gikk med mindre enn ett nøste av hver sort til begge to.  *mumle* 

 

 

 

Føttene er et lite oransje nøste, fra Hobbyvenn det også. Jeg ELSKER sånne hauger med umerkere smånøster. Dette holdt akkurat til 4 bein, og jeg slapp å sprette et nytt nøste bare for noen få meter. 

 

Knappeøyne og filtnebb, og så er damene klare til å møte verden. :o)

 

 

Tror jeg har oppdratt ungene bra når der gjelder garn. Tenåringen kastet seg over haugen på stuebordet og mente at jeg hadde vært heldig med uvennen min denne gangen også. For her var det jo MASSE fint. Vel, det var smånøstene fra Hobbyvenn hun hadde funnet. Uvenngarnet er pakket ned igjen i kassen sin, og så starter jeg bare å strikke fra toppen. Akkurat nå er det sokker på pinnene. Den samme unge damen likte nemlig det uvennlige raggegarnet jeg hadde fått. 

 

 

Tippehønene liker visst også garn, hihi. Mykt og godt til å bygge rede i. Men det kan de bare glemme. Det er MITT!

 

 

 

Ha en fin fredag!  

 

 

                                       

 

 

Da er HUV-pakken hentet. Og jeg ble bittelitt satt ut, det må jeg innrømme.

 

Den største Norgesesken. Men det er jo innholdet som teller, så jeg hadde fortsatt relativt normal puls før åpningen.

 

 

 

En pen pakke med langt brev på toppen ble lagt til side for å spares til slutt. Det verste først takk!

 

 

 

 

Hmmm, ikke så skummelt dette vel? 

 

 

 

 

Eller OK da, NOE vemmelig var det: 

 

 

 

 

Her er nok FARGENE det jeg sliter mest med. De var – øh – spesielle.

 

 

 

Tør jeg fortelle at jeg har et slikt Sorbè-nøste fra før? Frivillig innkjøpt på garnbutikken. 

 

Og så rosinen i pølsa: SNOWFLAKE!!!!

 

 

Garnet som er så grusomt at det får meg til å skjære tenner. Verre en kritt mot tavle eller gaffel mot porselen. Uææææh!!!

 

Jeg hadde fortrengt at dette garnet eksisterer. Det er faktisk flere ÅR siden de siste nøstene forsvant ut av huset og jeg kunne trekke et lettelsens sukk. Og så blir jeg hjemsøkt av fortiden på denne brutale måten, hulk. Imponert over at uvennen min klarte å finne ut av det. Nitidig lesing av urgamle blogginnlegg, eller rett og slett svartekunster. Hvem vet? Her SLITER jeg altså! Må prøve å strikke med hansker. 

 

 

Fine, håndlagete knapper roet meg litt ned igjen:

 

 

 

 

 Selv om jeg ser at Snowflakene snek seg med her også som nissen på lasset, grøss. 

 

 

 

Og så var det den fine pakken.

 

 

 

 

Oj!!! Skikkelig luksusgarn i helt nydelige farger. Og egentlig en veldig uvennlig ting å gi til meg, for jeg får prestasjonsangst av slikt. Da må jeg jo finne det PERFEKTE prosjektet og ikke bruke det til noe tull. Hmmm…

 

Nå klør det i strikkepinnene her. Masse spennende og kjekt garn, og noen skikkelige utfordringer også. Imponert over at uvennen min har gjort en sånn grundig jobb med å finne akkurat de rette tingene. Takker pent for både tilliten og utfordringen!  

 

 

Noen oversiktsbilder til slutt:

 

 

 

 

 

 

Ha en herlig strikke-onsdag!  :o)

I dag fikk jeg hentelapp på Hemmelig Uvenn-pakken min. Jeg har visst noe å glede meg til, hevdes det. Men jeg har fått noe å kose meg med mens jeg venter også, pent levert på døren av Hobbyvenns minstemann.

 

Tadaaaa:

 

 

 

 

Litt mer:

 

 

 

 

Vaskebaljen min er full av raggegarn.  I posen ligger et knapt kilo marineblått ullgarn. Og så har jeg fått rett i underkant av 1.5 kilo metallstrikkepinner. 

 

 

 

Dette er GØY, og raggegarnet går rett inn i produksjonen. Det begynte faktisk å bli tomt i kassen min, men nå kan jeg tryggt legge opp til en stabel med nye sokkepar. Skal nok finne på noe med resten også. Tusen takk til snille Hobbyvenn! 

 

 

Da er det bare å vente til posten åpner i morgen, så kommer det enda mer! *hyper* 

 

 

Er med på luealong inne på Uformelt.net, og i juni var oppgaven valgfrie luer med prikker og striper. Så da startet jeg med restegarnsstriper.

 

http://www.uformelt.net/bakhagen/showthread.php?t=17603

 

 

 

 

Film på pc-en, en pose smårester av Järbo Mellanraggi + litt grønn pt5, pinne # 3 og 3,5 og 96 masker. Resultat: En lue som ble for lang og for trang på en gang. Passe vid til Dukkeba, passe lang til Klumpen. Og for fast strikket til å bli poselue. Dette ble mer type skorstein. 

 

 

 

 

Snipp. snipp midt i en grønn stripe, og vips! – to halve luer.

 

 

 

 

Da var det bare å strikke oppover på den ene og nedover på den andre. 

 

 

 

 

Perfekt størrelse til Dukkeba.

 

 

 

TO nye luer, og ca 10 cm garn igjen. Det kan man like, selv om det ble fryktelig mange tråder å feste. 

 

 

 

 

Legger man godviljen til er det vel noen prikker her også. Men jeg strikker for sikkerhets skyld en ny lue med ordentlige prikker på. 

 

 

Her er det syndeflod for tiden, så jeg gikk rett inn i høst-og-luestrikking-modus. Jaja…

 

God tirsdag! 

 

 

Det ble visst dårlig med blogging i juni også. Og plutselig var sommeren her. Eller i alle fall sommerferien. Solen og varmen ser vi ikke så mye til. 

 

 

Klumpen er ferdig med sitt første år som skolegutt. Veldig rart å tenke på. Gutten min begynner å bli stor! Vi er så heldige å ha veldig flinke og greie lærere og SFO-personale, så da måtte de nesten få en liten oppmerksomhet før ferien. Dermed fant mor fram kassen med raggegarn.

 

 

 

 

Her oppi er det lett mix mellom hele nøster og rester i alle slags størrelser og farger. Supert utgangspunkt!  :o)

 

 

 

 

De tre første av sju par. 

 

 

 

 

Og så var vi i mål. Pent pakket sammen med sommerlige kort, te og lys. 

 

 

 

 

Da er sokkestrikkebehovet mitt dekket for en stund, hihi. 

 

Vet ikke hvor mye aktivitet det blir her inne i sommer, men det kommer nok noen innlegg innimellom. Har meldt meg på en ny omgang med Hemmelig Uvenn, så det kan jo bli spennende. Venter fortsatt på pakke, håper på det beste men frykter det verste. Uansett – garn er gøy!

 

Nå plaskregner det her, og jeg har funnet meg en varm jakke og et stort krus te. 

 

God sommer!!!

Plutselig var det visst juni. Glemmer alltid hvor fort mai fyker avgårde, det er jo tett i tett med fridager og langhelger. Har knapt fått tid til noen ting, så nå får jeg visst sette meg ned og PUSTE og få oversikten tilbake. Litt sykdom, håndtverkere som kom UANMELDT (grrr!) en 18-årsdag, fotballturneringer, diverse arrangementer på skolen, soldager som avslørte hvor sårt hagen trengte litt stell…

 

Vel, egentlig har det jo skjedd MYE. Men ikke på blogge/strikkefronten, hehe. Vi får støyskjem mot Bybanen, og fikk beskjed om at vi måtte spa opp alle blomster vi ville redde. Så jeg og mamma har lekt anleggsgartnere. Og så kom elektrikerne for å koble til det nye ventilasjonssystemet. Uanmeldt tidlig en mandags morgen etter en regnfull helg. Gjett hvem som panikkryddet og skuffet unna LEGO-klosser, strikketøy, klær og annet som lå og fløt etter en lang hjemme-helg. *flau*  Men nå er i alle fall alt montert og i drift, så da gjenstår det bare å få ryddet alt på plass igjen. Lagringsplassen på loftet er omtrent halvvert, så det skal jo bli morsomt. Her må det visst kastes med hard hånd, sukk.

 

 

Men så var det strikkingen da. Man skal jo fullføre det man har startet på, så nå er jeg visst tilbake på syntet-kjøret, hehe…

 

Klumpen elsker Angry Birds. Vottene ligger i sengen hans, de må nemlig ikke bli skitne. Så derfor fant jeg ut at en lue kanskje kunne være tingen. 

 

Det røde garnet var alt på pinnene da mottakeren erklærte at han ville ha en SVART fugl. Akkurat. Men så kom jeg på at jeg hadde et nøste NORA-garn i riktig kolør. Perfekt!  :o)

 

Jeg fant ingen passende oppskrift på Ravelry, så da strikket jeg i vei etter bildene. 104 masker på pinne # 3.5 og 4. Vrangbord med 2 rette og 2 vrange nederst. Det ble ca 4 cm garn til overs, nok til en maskemarkør. Øynene og nebbet er i Spargarn, øyenbrynene er pompong-garn. 

 

 

 

 

Får dem aldri sinte nok, men Klumpen var heldigvis fornøyd likevel.

 

 

 

 

Fnis…

 

 

 

 

Luen er i bruk innendørs, en ny favoritt ser det ut til. Og gutten har alt fått sommerklippen, så håret holder seg pent på plass selv om det knitrer. Tror IKKE garnet egner seg til luer for langhårete, da blir det glorie når den tas av. 

 

Jeg har funnet ut hvorfor skjerfet mitt begynner å bli slitt i endene. Jeg gnisser underarmene mot det når jeg strikker. Så nå har jeg byttet det ut med et trekantsjal med spissen foran. 

 

Det aller siste NORA-nøstet måtte jo også brukes opp. Og denne har jeg hatt i køen min en stund:

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/dear-liza

 

 

 

Det stod at luene var store i størrelsen, og det kan jeg i alle fall skrive under på. Størrelse 0-6 mndr er vel mer 1-2 år. Minst. Den er for stor til Dukkeba. Dessuten bør den nok få knyttebånd, for den sklir rett av hodet ellers. 

 

 

 

Mønsteret er fint det, og med et stødig bomullsgarn og pinne # 3 istedenfor # 3.5 tror jeg det kan bli bra. Kjapp og grei å strikke var den også. Men jeg måtte altså kjøpe et nytt nøste siden den oppgitte garnmengden var alt for lite. 66 gram veier herligheten, og dermed sitter jeg igjen med en stor rest, grrr. Jaja, jeg finner vel på noe med den også. 

 

Ha en fin mandag og en god ny uke!  :o)