Det gikk bra denne gangen også!  :o)

                       

Jeg var litt forsiktig og tovet pulsvarmerne på 40 grader. Dermed måtte
jeg håndtove dem etterpå for å få dem passe. Neste ladning går på 60
grader!

Har fått litt dilla på disse, og det ser ut som om andre liker dem
også. Men det blir kjedelig å masseprodusere, så det blir nok noen
variasjoner over temaet etterhvert.

Akkurat nå svømmer disse rundt i vaskemaskinen min.

                    
                   

Alle parene er strikket i Mor Aase på pinne # 7. De stripete er strikket fram og tilbake i riller.

De er raske å strikke, men det tar tid med alle frynsene. I tillegg er
det litt vanskelig å brodere fint på noe som er så løst og elastisk.
Men jeg håper de blir bra etter svømmeturen.

Denne holder jeg på å lage akkurat nå. Ja, jakken altså, ikke babyen! Men hun som som skal få den er minst like søt! :o)

                         

Jeg strikker jakken i totrådet lammeullsgarn fra Nøstebarn. Med rillestrikk og pinner # 3 går det ikke akkurat rasende fort, men jeg er snart halvveis. Og garnet er skjønt å jobbe med. Gleder meg til denne blir ferdig!

Utgangspunktet var tre velbrukte og flekkete ulltrøyer strikket i
Nøstebarn-garn. Alle tre var gulnet og misfarget av tran og gulp.
Spesielt den ene så mindre pen ut. Den hadde i tillegg ett stort og
flere små huller.

Kastes? Å langt ifra!

                                 
 

Det store hullet ble stoppet med rutestopp i strikkegarnet. Deretter
ble alle trøyene tovet lett for hånd i grønnsåpe. Da trutnet de, og de
små hullene ble borte-vekk. :o)

Etter grundig skylling ble de farget med Kool-Aid, en pose per trøye.
Jeg valgte farger jeg håpet ville dekke best mulig over misfargingen.
"Verstingen", som var gulbrun over store deler av forstykket, ble
farget skarp oransje. Den største trøyen ble lilla, og omslagstrøyen,
som bare hadde noen relativt lyse flekker, ble bringebærrød.

Det funket!  :o)
Bortsett fra noen små brune flekker i halsen på den orange trøyen ble
misfargingene nesten helt borte! Med nye knapper er alle tre nå klare
for neste baby. Gleder meg til å levere disse tilbake til eieren som
egentlig hadde tenkt å kaste dem. Jeg ELSKER Kool-Aid! 

Disse luene har jeg "masseprodusert" i løpet av helgen. De er heklet i bomullsgarn og har en stjerne på toppen.

                                    

Det går jo mot lysere og varmere tider, så da er det godt å bytte ut de
tykke ull-luene med noe litt mer lett &
luftig!     :o)

Her er settet mitt ferdig tovet. Det fikk en runde på 60 grader og en omgang med en hard børste etterpå.

                                    

Jeg erfarte at heklede kanter ikke tover så mye som det som er
strikket. Men jeg er bra fornøyd med resultatet likevel. Settet ble
tykt og varmt.

Her er prosjektet mitt ferdig. Det ble en spiss "Baby pixie hat".  (oppskriften finnes litt lenger ned på bloggen)

                         

Luen var enkel å strikke, men det gikk tregt på pinne 2 1/2. Er vant
til pinne # 7 og toving for tiden. :o)  Knyttebåndet tok en halv
evighet.

Mønsteret er egentlig genialt i all sin enkelhet. Det strikkes fram og
tilbake uten verken økinger eller fellinger. Det er de rette og vrange
partiene som former luen.

Luen er strikket i multifarget Siljagarn, fargerik og frisk.

Dette har jeg strikket ferdig i dag.

                         

Regner med at alle ser hva det er for noe?   *fnis*

Dette settet går i vaskemaskinen nå! Så får vi se hva som kommer ut igjen….

                                       

Alveluen er strikket etter Hotte Huer-oppskriften, men på pinne # 7.
Strikket noen ekstra omganger før øreklaffene siden strikketøy tover
mest i lengden. Pulsvarmerne er de samme som de forrige, men uten
frynser.

Aldrimett er død! :o(

En dag fant vi ham død i esken. Han hadde krøpet ut av puppen sin og lå
ved siden av den. En stor, tykk hårete sak med store øyne og små
gråbrune vinger. Tipper han var en slags nattsvermer.

Vi har litt ambivalente følelser til det hele. Trist at han er død. Vi
har jo pleiet ham og fulgt utviklingen hans siden han kom i hus som en
liten grønn larve i november. Det har vært en spennende og lærerik
prosess. Samtidig ble det jo helt feil å starte svermer-karriæren en
februardag med mange minusgrader. Vi kunne ikke ha sluppet ham ut, og
han så ikke ut som noe jeg ville hatt flygene rundt i leiligheten. Så
egentlig slapp vi vel unna et ubehagelig valg.

Frøken Dings tok det hele med fatning. Aldrimett ble fraktet ned til
morfar og behørig studert under leselupen med lys i. Nå ligger han der
med alt tilbehøret sitt i esken; larveskinnet med munn og bein, den
tomme puppen + et mumifisert kålblad. Foreløpig får han ligge der, mens
Frøkna vurderer om han skal begraves eller sendes inn til Newton!

Og så var den soga slutt!