Her er forsiden på boken.  Det viser hvordan Peru-luen egentlig skal se ut.

                                  

                                             

 

Jeg syntes luen ble veldig romslig, så derfor strikket jeg den på ett nr tynnere pinner. Den er såpass tung at den bør sitte godt på hodet. Og jeg "jukset" enda mer: I oppskriften er luen strikket på rette pinner og sydd sammen etterpå. 150 cm glattstrikk fram og tilbake – nei takk! Jeg strikket hele luen på ermepinne og slapp alt monteringsarbeidet.

Lena Blidell skriver i boken at oppskriftene hennes er ment som inspirasjon, slik at man kan videreutvikle dem og lage sine egne modeller. Så da må jeg vel være midt i målgruppen! :o)

Denne luen er strikket etter et mønster i Lena Blidells bok
"strikketøj".  Min variant  er strikket i svart Mor Aase-garn
og tovet på 40 grader. Den passer nok best til et barn etter tovingen.

                            

Lena Blidell har veldig fine modeller, en utrolig kreativ dame!
Dessverre er hun ikke like flink til å få dem forståelig (eller riktig
!) ned på papiret. Det var irriterende mye feil i oppskriften, noe som
førte til en del eksperimentering og opprekking før luen ble som den
skulle. Og den er ikke helt lik originalen nå heller. På bildet i boken
har luen lange øreklaffer. Følger man oppskriften blir de bittesmå.
Regner med at hun glemte å ta med at det skulle strikkes noen pinner
før fellingene begynte. Min variant er en mellomting, jeg liker ikke så
store øreklaffer. Partiet med økninger mellom "halen" og selve luen
stemte heller ikke. Så der måtte jeg også lage min egen løsning.

Konklusjon: Gode designere bør alliere seg med gode korrekturlesere!
Siden hun henvender seg til unge og uerfarne strikkere er det spesielt
viktig at oppskriftene stemmer. Å strikke 130 cm "hale" for så å kjøre
seg fast i en feil i mønsteret og ikke få luen ferdig kan drepe
entusiasmen hos enhver ivrig nybegynner. Og da blir det jo helt imot
sin hensikt.