Jeg har begynt å studere luer igjen, på bussen og på vei til og fra barneparken. Med både barneskole og videregående på strekningen blir det noen luer å se på. I det siste har det vært få bare hoder, brrr…

I dag satt jeg bak en godt voksen dame på bussen. Hun hadde på seg en tykk lue i flerfarget garn med hekleblomster. Fine farger på garnet, og luen var helt enkel i dobbel perlestrikk med en liten vrangbord. Blomstene var ensfargete i noen av fargenyansene i garnet. Det burde jo være en helt OK lue det?

Nix. Den så skikkelig kånete ut, selv bakfra når man bare så hodet og skuldrene. Og dermed brukte fruen resten av bussturen til å filosofere over hvor linjen går mellom kul og – ja nettopp – kånete. Hadde luen sett bedre ut på et annet hode? Den skar seg totalt med fargene på den rutete kåpen hennes, men det er neimen ikke alle komboer tenåringene går med som matcher like bra heller. Måten hun hadde tatt den på seg på? Hadde den sett bedre ut hvis den hang litt tungt bakpå hodet?

Tror faktisk ikke det. Den var rett og slett bare helt feil. Og jeg kjenner jeg er superfrustrert over å ikke kunne sette fingeren på HVORFOR.

Den grønne luen jeg var i tvil om noen i det hele tatt kom til å bruke blir visst drukntet i komplimenter på skolen i følge tenåringen. DEN er åpenbart KUL. Luen jeg strikket i gårkveld (eller i natt) mens jeg så på Hercule Poirot som løste mordgåter trodde jeg var en innertier. I dagslys ser den jammen kånete ut. Sukk.

Kan noen gi meg fasiten på hvor forskjellen ligger? Da blir jeg glad!

Til slutt en lue fra Ravelry-prosjektlisten min. I grunnen greit å ha noen bilder å plukke derfra, hehe. I dag har jeg nemlig ikke strikket ferdig noe.

Hollywood Hat er strikket av diverse tråder uvenngarn i ymse kvaliteter. Det som – bokstavelig talt – stikker seg mest ut er en rest Hollywood, glitrende 80-talls nylon/akryl-pusegarn. Denne var jeg veldig i tvil om, men den ble faktisk fin. Fargene var nydelige sammen, og det syntetiske ble nesten borte i all ullen. Den sitter godt på hodet og er tykk, varm og deilig.

Her er utgangspunktet:

 

Kveldens prosjekt er et par votter. En annen mamma i barneparken sukket henført over Klumpens restegarnsvotter. De var så fiiine, tenk om hun hadde kunnet strikke slike. Vel, JEG kan. Så da blir dagens par rosa. :o)

Klumpen skal få noen ekstra par han også, men i dag har jeg vasket så da er forhåpentligvis morgendagens forbruk sikret. Og så skal jeg hekle blomst til kåneluen min. Sukk. Den går kanskje på neste års messe på eldresenteret?

Ha en fin tirsdagskveld!

hylte modellen min og rev av seg luen.  :o(

Og den som ble så fin. Fargen er en dus melert rosa, og kontrasten mellom den blanke merceriserte bomullstråden og den litt lodne, matte ullen synes jeg ble lekker. (Drept av blitzen som vanlig da…)

Så måtte mor selv trå til igjen. Ikke det mykeste jeg har hatt på hodet, men ikke SÅ ille heller. En runde i MILO med tilhørende tøymykner fikser nok biffen. *optimist*  Men denne ender foreløpig på loftet, tror ikke den egner seg som chemo cap.

   

Nevnte jeg at det var uvenngarn?  :o)

Ull/bomull er faktisk en fin mix, i alle fall når man kan mixe det selv, hehe. Bomullsgarnet er fra en tidligere runde, ullgarnet kommer fra AnitaK.

Og så har jeg strikket et nytt par votter. Noe må ha kortsluttet da jeg valgte fargene. HVITT og lysegrønt til unge herr rulle-i-sølen. *himlermedøynene* Tror jeg bare ble så lykkelig over å finne to restenøster i passe størrelse. Jaja…

Samme mønster som de forrige, og det går med ca 40 gram/80 meter til et slikt par.  Med den erfaringen i bakhodet tror jeg det blir noen ekstra runder vrangbord neste gang. For det blir nok flere. Samtlige par vi har ligger enten i skittentøyet eller til tørk i skrivende stund.

Den "fine" blomsten er et ugress! Jeg tok inn en liten rot eplemynte i håp om å berge den over vinteren. Den visnet, men en lite grønn spire som hadde sneket seg med i potten vokste seg kjapt stor og sterk. Slik livskraft får man ta vare på, så nå står den i kjøkkenvinduet trygt borte fra snø og kuldegrader.

Da er neste prosjekt GULLFISKER. Vent og se!   :o)

– "Mamma, du FORSØMMER bloggen din!" erklærte Gullklumpen. – "Du er jo nesten bare på Ravelry for tiden."

Det er jo ikke helt sant da, jeg blogger stadig vekk jeg. De siste dagene har jeg faktisk blogget flere ganger om dagen. Men jeg må innrømme at det ligger noen ting på prosjektlisten min på Ravelry som aldri kom hit inn. Den unge damen KLØR dessuten etter å shine opp utseendet på den stakkars bloggen. ROSA er jo bare totalt ut. – "Det var sikkert kult den gangen du begynte å blogge for 100 år siden. Eller kanskje ikke…"

Taktfull er hun, det skal hun ha. Høh.

Men jeg vet ikke helt. Bloggen min er nok ikke av de mest spennende sånn visuelt sett, og jeg skulle gjerne hatt teller, linker og mange andre fikse duppeditter i margen. Men det er litt skummelt å begynne å endre på ting, og jeg må nok bytte blogg for å få en del av de tingene jeg har lyst på. Vi får se. *beslutningsvegring*

Å blogge kommer jeg uansett til å fortsette med. Ravelry er kjempekjekt, masse inspirasjon, fine oppskrifter og hjelp å få til det meste. Men det er stort og litt upersonlig, man drukner fort i mengden. Og vi som ikke har et kjent navn, fikse mønstre, eksklusivt garn eller er kjempeflinke med fotograferingen blir fort anonyme. Det er så mye lekkert der at man blir helt bortskjemt, "vanlige" ting er liksom ikke så spennende mer. Da er blogging mye hyggeligere. Og så har jeg jo akutt skrivekløe da, har ofte mye mer på hjertet enn de tørre faktaene man legger ut på Ravelry. Av samme grunn er en bloggsurferunde fortsatt veldig hyggelig. Jeg koser meg minst like mye med en velskrevet tekst som med flotte bilder og prosjekter. Ravelry appellerer til systematikeren i meg, alle tingene mine pent ordnet i kronologisk rekkefølge med oversikt over garntype og mengde, pinnestørrelse, endringer i mønsteret osv. Men blogging er KOS. Jeg kan slenge ut et prosjekt på noen minutter, men et blogginnlegg tar tid. Noen ganger kommer de rekende mens jeg sitter på bussen, eller midt på natten for den saks skyld. -" DET har jeg lyst til å skrive om!" Det trenger jo strengt tatt ikke ha så mye med håndarbeid å gjøre i det hele tatt, små hverdagstanker og store verdensproblemer finner også sin plass her.

Sier ja takk begge deler jeg, blogg og Ravelry. Men døgnet kunne godt hatt noen ekstra timer…

Og sånn på tampen legger jeg ut et prosjekt jeg visst helt hadde glemt å blogge. Så får vi både strikking og bilde med i dag også.  ;o)

Denne halsen ble til i romjulen. Garnet har jeg hatt liggende lenge. Det er mykt, halvsyntetisk og tungt å strikke med. 

Hele halsen er i glattstrikk. Jeg la opp 80 masker på pinne # 7 og strikket 20 omganger. Deretter felte jeg 5 masker jevnt fordelt hver 11. omgang 3 ganger. Strikket 20 omganger til slutt og felte løst av.

Der der fikk dere jammen oppskriften også! *ler* Og vil dere ha flere fakta vet dere hvor de finnes. (Det begynner på R)

Halsen stakk forøvrig mannen min av med. Jaja, da holder han også seg varm.

En bitteliten tilsåelse til slutt: Jeg har fått en del bloggutfordringer og awarder i det siste, og de setter jeg stor pris på. Men selvinnsikten min slo brått og brutalt til: Jeg er håpløs til å sende slikt videre. Jeg tenker og planlegger, men der stopper det stort sett opp. Så da sier jeg tusen takk til de som har funnet meg verdig til slike utmerkelser, og jeg er litt flau over at de stopper opp hos meg… *huffda* 

Solskinnsluen ble ferdig den. :o)

Den ble abslutt ikke barnestørrelse da, den er stor til meg. Men den er myk og god og strammer ikke noe sted. Kan dras godt ned over ørene også. Får fortsatt solskinnsfølelse av den, så den ender i pakken til St. Olavs. Håper den kan gjøre noens dag litt lysere.

Klumpen fikk seg nye votter også.

Hvem trenger å gå ut når man har strikkete snømenn inne?

Her har de vært i nærkontakt med ekte snø, Klumpen og pappaen var ute og måkte. Våte og skitne en knapp time etter at trådene ble festet. Sånn kan det gå. Et nytt par er alt på pinnene, disse er nok ikke tørre igjen til han skal i parken i morgen.

Det gikk med knapt et nøste Safir på pinne # 3.5. Mønster her:
http://needlesnotesandnews.blogspot.com/2006/11/no-swatch-no-gauge-mittens-for-kids.html#links

Håper du har hatt en fin helg og er klar for en ny uke!

Det SNØR her! Hvite filler som dekker over den skitne 0-graders-slapsen fra i går. Håper det holder seg kaldt en stund da, sånn et par minusgrader blir bra.

Frøken Dings subber rundt i nattkjole og GRØNN LUE, og jeg strikker en ny lue som erstatning. Skikkelig solskinnslue denne gangen, av dobbel gul Jumbo Mohair + gult bomullsgarn. Ble så fascinert av det lille gule nøstet at jeg måtte ta bilde før jeg strikket det opp.  :o)

Dette blir en barnelue, litt vel gul for en voksen tror jeg. Samme modell som den grønne forøvrig, liker veldig godt den fasongen. De blir litt baggy på toppen og sitter godt på hodet på grunn av den lange vrangborden. Blomst blir det nok også en råd med. På pinne # 6.5 går det raskt unna. Bra det, for jeg må visst strikke et par votter til Klumpen også. Med det været vi har nå går det med noen par om dagen, de blir fort våte. Og han nekter fortsatt å bruke annet enn hjemmestrikkete ullvotter. Så da får han vel få det da.

Ha en super søndag!

Jeg klarte endelig å få overtalt tenåringen til å stille opp som luemodell. Og hva skjer?

Joda, hun stikker av med den grønne luen. Luenapping! Og den som var med i innsamlingen til St. Olavs og allting.

Jaja, erstatningslue er alt på pinnene. Den blir ikke grønn da, men det gjør vel ikke så mye.

Jeg fikk ikke vaske den engang, for da hadde hun jo ikke noe å ha på seg i morgen. Stakkars liten da. Jeg husker kanskje feil når jeg mener å ha strikket ørtenogfjørti luer til henne de siste årene? Ja, sånn er det når man blir gammel og glømsken.

Da finner luestrikkedamen loppekassen! Ha en god natt og en fin søndag i morgen.  :o)

(Egentlig er det jo litt kjekt da, at ungene ungdommene vil ha det man strikker. Men ikke si det til henne!)

Hvis du ikke har fått med deg innsamlingen kan du lese om den her: http://mimounashobby.sprayblogg.no/1262955542_chemo_caps_til_st_ola.html#comment

Jeg har strikket 3 nye luer, så nå har jeg 7 totalt. Tror ikke jeg er den som har laget flest, det er mange engasjerte bidragsytere. Kjempeflott!

Den grønne luen er strikket av et nøste tynn superwash-ull, tror det er det samme som det røde jeg alt har strikket opp. Nøstet så helt fint ut, men under et glatt ytre skjulte det seg opprekksgarn med knuter i. Jaja, luen ble ferdig den og ikke så verst. Å feste tråder har man da erfaring med etterhvert, hehe. Etter en vask tenker jeg den blir glatt og fin.

Frk. Badegakk/Lena har laget en fin oppskrift på heklete rosetter. http://frkbadegakk.blogspot.com/2009/05/en-blomst-som-aldri-visner.html Jeg hadde for lite garn, så min versjon ble mye mindre. Jeg måtte rekke opp igjen og gjøre såpass mange endringer at jeg nok ikke kan skryte på meg å ha heklet en av hennes evighetsblomster. Men den ble jo ikke så verst likevel?

Jeg synes denne fargen er vel skarp, men Gullklumpen likte den. Og hun har vanligvis bedre peiling enn meg, så da så. Luen ble i alle fall godkjent. :o)

Neste lue er strikket av BEVER fra SparKjøp. Gammelt garn som ikke finnes i handelen mer, dette har jeg arvet. Det består av akryl og "syntetiske fibre" som jeg tipper er hovedsaklig viscose. Det kjennes i alle fall sånn ut. Garnet har jeg fått fra en eldre dame som synes det er fint at jeg strikker til gode formål. Hun har massevis av smårester liggende og er nok samme type som meg som ikke klarer å kaste garn. Et helt nøste + en liten rest ble nok til en ribbestrikket lue med blomst.

Jeg har mange smårester av akryl liggende. Det grønne og hvite her er rester etter henholdsvis Victoria-luen og den hvite ribbestrikkete som mamma adopterte. Det grå fant jeg i posen sammen med BEVER-garnet i luen over her. Tre små rester holdt akkurat til en glattstrikket lue størrelse Klumpen. Jeg var litt i tvil om denne ble bra, men i følge frøken Dings var den kjempefin. Nok en bekreftelse på at det er FARGER og utseende som teller, ikke fiberinnhold. Det er det visst stort sett bare vi strikkere som er opptatt av.

Ren akryl klør ikke, så det synes jeg fungerer greit. "Pusegarn" styrer jeg unna, alt hårete garn vil nok irritere uansett om det er syntetisk eller naturfibre. Så alle luene mine blir "klø-testet" før de blr lagt i haugen. Superwash-ull synes jeg også går greit, men luene jeg har strikket i ubehandlet ull bør nok få andre eiere.

Her er alle 3 på ett brett. Klumpen vil også være med;  – "Du kan ta bilde av hendene mine mamma."  Men å være modell med lue på hodet nekter begge ungene nå. Og luer liggende flatt på et bord ser stort sett teite og uformelige ut. Må visst skaffe meg et utstillingshode etterhvert.

Jeg tenker at disse luene blir delt ut på sykehuset, og de skal vel stort sett brukes innendørs av mennesker som har mistet håret. Derfor har jeg fokus på at de skal dekke godt og ikke være for voldsomme i mønstre og farger. Strikker dem litt lange så de går ned over ørene og unngår hullmønstre. Men alle slags mennesker får jo kreft, så smaken er nok like variert blant dem som hos folk ellers. Tenker å strikke litt herre/gutteluer nå, det kom mest dameluer forrige gang vi hadde en slik innsamling. Gutta må jo få de også!

Hva lager man av ørten store nøster tynt heklegarn i tildels knalle farger tro? Jeg hekler jo litt sånn innimellom, men kompliserte duker og brikker er ikke helt min greie.

Noe av garnet har blitt brukt sammen med ullgarn som forsterkning når jeg har strikket tøfler og sokker. Det fungerer i grunnen greit. Men det er fortsatt mye igjen.

På en liten bloggsurferunde fant jeg et fint heklet armbånd hos Marie. http://www.mariefriis.com/  Hun hadde lagt ut link til oppskriften, og vips var jeg i gang. Hele formiddagen gikk med til å lage søte, sommerlige armbånd. Det første ble heklet pent og pyntelig etter mønsteret, deretter tok jeg visst litt av, hehe. Men de ligner da litt. De med bare fastmasker vrir seg, synes halvstaver ble finere.

Det mangler i alle fall ett armbånd på bildet, Klumpen var kjapp til å forsyne seg. Knapper og gilde farger virker som magneter på små klåfingre. Woody fikk som vanlig gjennomgå.

Her er oppskriften:
http://karenklarbaeksverden.blogspot.com/2009/08/sadan-hkler-man-mine-armband.html Karen har forøvrig en flott blogg som er vel verd et besøk.

Da det gikk opp for meg at en hel dag hadde gått bort til tull og fjas panikkstrikket jeg et par barnesokker til kvelds. En dag uten strikkepinner går jo ikke!  *skremt*

Et påbegynt raggegarnsnøste, pinne #3,5 og ca passe til en ettåring. Jeg måtte spe på med litt hvitt på tåen. Og jeg tilstår: Denne gangen var det JEG som spjåket ut den stakkars cowboyen. Sorry Woody.

Nevnte jeg at alt er laget i uvenngarn? Det er det nemlig.  :o)

kan bli til noe de og. :o)

Dukkeba er visst den heldige for tiden. Men det spørs hvor lenge hun får beholde det nye tilbehøret da. Det er fortsatt kaldt ute, brrrrr!

Tre smånøster i tykk, myk ull og strømpepinner # 6. Akkurat her var jeg spent på om det ble nok, men det gikk heldigvis akkurat. Likte så godt fargene sammen.

Samme pannebånd som i forrige innlegg, men dette ble stort nok til en voksen. Siden Dukkeba er ca størrelse 6 mndr ble det belte til henne. Garnet var er liten rest av noe nydelig, loddent turkis ull-(mohair?)garn med tweed-effekt. Nydelige farger som selvsagt forsvant på bildet. Pinne # 4.5.

Ny lue i vevstrikk. Utrolig fin effekt synes jeg, selv om dette ikke ble helt perfekt da. Vi får kalle det en prøveklut. Jeg fant i alle fall ut at man bør bytte til et halvt til ett nummer tykkere pinner på dette mønsteret, for det blir fort veldig stramt og uelastisk. Luen her er strikket med de siste smårestene av ullgaret mitt, derfor ble det som det ble. Pinne # 3.5.

Bortsett fra bunnfargen i den siste luen er alt strikket i uvenngarn. Selvsagt.  :o)

For en tid tilbake var vi mange som strikket luer til SUS. http://luesus.blogspot.com/

I år strikker vi luer til St.Olavs Hospital i Trondheim. Det er Wims som arrangerer dette inne på HobbyBoden, og alle som vil kan delta.  Som en liten "gulrot" blir det et hespe Woolmeise i premie til den som strikker flest luer + et annet nøste av samme garn til en tilfeldig uttrukket av deltakerne. Link til konkurransen: http://forum.hobbyboden.com/showthread.php?t=50076 Luene må sendes inn innen utgangen av mars 2010. Bare luer som er produsert i mellom 09.11.2009 og slutten av mars 2010 teller i konkurransen, men man kan sende inn luer som er laget tidligere også.

Luene må være myke og ikke klø, så syntetisk/bomull/ekstra myk ull eller alpakka kan brukes. De kan strikkes, hekles, sys eller lages i andre teknikker.

Jeg fant to påbegynte nøster i uvennsekken min. Det ene var i lys beige/of-white ull/akrylblanding og det andre i rød superwash-ull. Begge var myke og gode, så nå har de blitt til to helt enkle luer i glattstrikk. Tenkte først å pynte dem med noe, men det kan sikkert være like greit med helt enkle luer uten for mye dill. Da er de mer anvendelige også.

Denne er såpass lang at den blir litt baggy. Eller så kan man brette vrangborden dobbel. Voksenstørrelse.

Denne passer akkurat til Klumpen. Det røde nøstet var ikke så stort, så da ble det en barnelue.

Begge to er strikket på pinne # 3,5 ovenfra og ned. Nå skal de bare vaskes så er de klare.  :o)

Jeg fant to andre luer som også skal få være med. De ble strikket i desember og skulle egentlig bli gaver. Victorialuen ble for stor til mottakeren, hjerteluen hadde feil farge i følge Gullklumpen. Så da får de flytte til Trondheim og forhåpentligvis få nye eiere der.

    

Begge luene har vært blogget tidligere, så da blir det bare små bilder i dag. (De blir store hvis du trykker på dem da.)

Kanskje du også vil bidra med noen luer? De blir satt stor pris på!