Jeg koser meg skikkelig med alle de små ullgarnrestene. Hver gang en lue er ferdig kommer en ny på pinnene. Utrolig hvor mye man kan få ut av slike smånøster. Den en av vaffel-luene er alt gitt bort, en fornøyd tenåring skulle i bursdagsbesøk og forsynte seg rett fra tørkestativet. Alle luene får seg nemlig en runde med Milo etterhver som de er ferdigstrikkete.

Denne er strikket ovenfra og ned, måtte ha litt variasjon. 120 masker på pinne # 3,5 på alle luene så langt.

Her er siste rest av opprekksgarnet jeg strikket tovavottene av. Jeg har jo god erfaring (eller dårlig, hehe) med hvordan dette garnet oppfører seg i vask. Håndvask i lunkent vann gjorde susen, garnet ble mykt og beholdt fargen. Denne lurte jeg egentlig på om ble brukbar, men den ble faktisk ikke så verst.

Strikket ovenfra og ned med glattstrikk på toppen og vaffelmønster på midten.

Denne valgte Gullklumpen fargene til. Litt voldsomt etter min smak, men den ble i alle fall fargerik.  :o)

Skikkelige sukkertøystriper! Nå er det bare bittesmå rester igjen.

Alle luene er i ren ull. Varme og gode. Hvis denne kulden fortsetter blir de nok ikke liggende på lager her så lenge tenker jeg.

Da var det hverdag igjen. Nesten litt godt. Bare meg og Klumpen hjemme i dag, barneparken stenger når det er under ti minusgrader. I følge langtidsvarselet får vi visst to uker ekstra "ferie" – minst. Ikke akkurat noe å rope hurra for, faktisk kjeder vi oss ørlite. Og gutter som kjeder seg blir veldig kreative med negativt fortegn. Så da gjelder det å finne på noe å aktivisere ham med. Han har alt surret et garnnnøste ørten ganger rundt bordebeina, festelig. Not.

Fruen strikker. Ingen bombe akkurat. Det var mange smårester av ullgarn i noenlunde samme tykkelse i uvennpakken, og det har blitt sortert etter farger som passer sammen. Så langt har det blitt to luer. Pinne # 3.5 og 104 masker.

Luestrikking av restegarn er egentlig nokså enkel matematikk. Jeg bruker sånn ca 75 gram til en slik stripete lue i voksenstørrelse. Så da er det bare å finne fram nøster til man har nok. Jo flere farger jo mindre trenger man av hver. Bruk det største nøstet til ribbekant/bunnfarge og strikk striper med resten. Jeg veier aldri garnet, kjenner på nøstet sånn ca hvor mye det er og bommer i grunnen sjelden. Rart det der, for andre ting klarer jeg IKKE å beregne. Eller jo, jeg vet akkurat hvor mye vannkannen skal veie for at det skal rekke til to krus te + full termos. Der treffer jeg vanligvis på milliliteren, hehe. Det sier vel noe om hva jeg gjør ofte. (Te og garn er to stikkord, hvis du lurte.)

Det var en rest rød Artic i pakken også. Den ble til dette pannebåndet. Perfekt Klumpen-størrelse, men vi ble enige om å gi det til en liten venninne. Kanskje han kan få et i blått senere. Etter et par bomturer til frisøren er han nå grundig klippet. Den lange luggen han stadig fikk i øynene er redusert til ca 2 cm, så da blir det heldigvis lenge til neste klipp. Rart hvor store de plutselig blir etter en tur i frisørstolen. Nix mer baby her, vi har visst en STOR gutt. Men det er kaldt på toppen med lite hår, så da trengs det varme hodeplagg.

Her er mønsteret til pannebåndet. Det var kjempelett & raskt å strikke, flere på vei! http://wildyarn.blogspot.com/2006/05/saving-grace.html

Ha en god dag i kulden!  :o)

En av favorittdessertene mine faktisk, men akkurat denne tror jeg nok ikke at smaker så godt. ;o)

Det hele startet med et fryktelig stort, gult nøste i uvennpakken fra AnitaK.

Jeg falt helt for dette sjalet i siste utgave av Knitty, og da var jo gulfargen helt perfekt. http://www.knitty.com/ISSUEwinter09/PATTcitron.php Sitroner skal være gule de!

Sjalet tok en kvart evighet å strikke. Jeg tok feil pinne i farten, og dermed måtte jeg strikke en ekstra seksjon for å få det stort nok. Fryktelig mange ekstra masker i et garn som lugget og gav motstand hele veien. De siste 6 pinnene (Jeg avsluttet med 3 riller for å unngå at det rullet seg opp) tok en hel kveld.

Så var det vasking og blokking. 85% akryl og lusne 15% mohair lovet ikke godt. Det knirket da jeg vred det opp, selv etter en god bløtlegging i Milo tøymykner.

Fullstendig ublokkbart! Men det ble ikke så verst likevel. Det kjekke med akryl er at det holder formen omtrent uansett hvordan man behandler det. Og sjalet er mykt og lunt det.

Harde fakta: Knapt et halvt nøste Jumbo Mohair, 80-tallslevning bestående av 85% akryl og 15% mohair. Addi rundpinne # 3.5 og fryktelig mye tid. Var det verd det? Tja….

I alle fall har vi rikelig med Tøflus'er her i huset akkurat nå.  :o)

Jeg fant et mønster på Ravelry som jeg falt helt for. Mønsteret kommer fra en eldre japansk dame, og tøflene ser jo absolutt japanske ut. Dessuten er de enkle å strikke og sitter perfekt på foten. Bedre blir det vel ikke? Disse blir det nok mange som kjenner meg som kommer til å tøfle rundt i framover. http://www.tricoquelicot.com/en/ Jeg lånte en liten forbedring av hælen herfra: http://www.ravelry.com/projects/patternwhisperer/mountain-form-slippers-3 (sorry, bare Ravelry-link på denne) Dessuten rundet jeg tåen litt, liker det bedre.

Disse tøflene er strikket på pinne # 4 (de brune) og 4.5 (de røde). Jeg brukte en tråd Mor Aase Raggegarn og en tråd av henholdsvis sort Babyull og rød Mam'sell. Da ble de tykke og faste. En enkel søm bak og vips! ferdige tøfler.

   

Diverse rester fra uvenngarnet ble nok et par. Tynt heklegarn er en grei forsterker. Dobbel tråd tynn 80-tallsmohair, enkel tråd fersken eller hvitt ullgarn, enkel tråd tynn bomull. Pinne # 4.5.

Tadaa!  Disse så da litt japanske ut?

Da takker jeg for følget i 2009 og gleder meg til mange nye, spennende prosjekter i året som kommer.