Det ble ikke så stort, men akkurat passe å surre rundt halsen. 

 

 

 

Jeg fant en rest matchende Finull, akkurat nok til picotkant og en liten blomst. Blomsten har dobbel funksjon – den hindrer spissen fra å rulle seg opp. Og så er den jo perle-pyntet. :o)

 

 

 

Nesten kamuflasjefarger! Her synes det fine fargespillet i garnet. Og det har til og med kopiert rimfrosten, med glitrende angelina-tråder. 

 

 

 

Jeg valgte å ikke blokke det. Det hadde ikke blitt så veldig mye større uansett, og jeg liker bevegelsen og fleksibiliteten i ublokket rillestrikk.

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/quaker-yarn-stretcher-boomerang-2 

 

 

Da er det  bare å gå påjakt etter flere perler. Får grave litt dypt i kassene mine. 

 

 

Ha en fin torsdag!

I gruppen Anonyme Garnoholikere på Ravelry driver vi (selvsagt) med lagerslanking. Og temaet for januar er “Perlestrikk”. Det er ikke med rette og vrange masker denne gangen. Oppgaven er derimot å plukke ut en vellagret garnperle fra lageret. Et nøste (eller flere) som er så fint at det har blitt spart på alt for lenge. Nå skal det brukes!

 

 

Jeg har en hel roller fullt av slikt garn. Flere rollere, når jeg tenker meg om. Triplex og Perlekrepp, Wollmeise, silkealpakka, håndfarget lace, kashmir… Fikk bittelitt panikk ved tanken på å bruke noe av det, så sånn gikk det: 

 

 

 

Raggsokker med restegarnsstriper. 

 

 

 

TO PAR raggsokker, faktisk. Og “stripegarnet” er arvegarn, sikkert 20-30 år gammelt. Minst. Men nå hat jeg ryddet vekk alle Mor Aase-nøstene mine. 

 

 

 

Jeg har fundert og vurdert, båret dyrebare nøster og hesper ned fra loftet, og opp igjen. Men så kom løsningen, nokså uventet, i posten!

 

 

 

Jeg ble trukket ut som en av to vinnere i vottealongen. Og premien var 64 gram luftig, håndspunnet garn med angelina i. Sauebrunt/grått med sennepsgult og oransje. Det kjennes mykt ut mot halsen, så da blir det nok til et sjal. Må bare velge hvilket. Siden jeg ikke vet hvor mange meter det er, går jeg nok for en strikk-til-du-går-tom-for-garn-oppskrift. Fikk te og et koselig kort også. Perfekt kombinasjon, jeg drikker bøttevis med te mens jeg strikker. 

 

Dette garnet er jo ikke vellagret, da. Men en liten perle må det vel kunne kalles. I alle fall nå:

 

 

 

Det er rundt, og det glitrer. Perlegarn!  :o)

 

 

Tusen takk til Elise /Mamoth for super premie! 

Da var det hverdag igjen.  :o)

 

 

Jeg har meldt meg på flere alonger, i 2016 og faktisk også et mysteriestrikk. Skal strikke votter på pinne #2.5 med 5 farger (gisp!) og bruke opp et nøste vellagret luksusgarn. Dessuten blir det kanskje en ny runde Hemmelig Uvenn. Dette kan bli bra! 

 

For å få en myk start, fortsetter jeg litt med raggegarn. Får starte på de litt mer spennende sakene når alt og alle er i rute igjen med skole og jobb.

 

To nøster mørkegrått/svart raggegarn uten magebelte fikk følge av en rest i lysere grått/svart på bråtet. Litt usikker på om sistnevnte faktisk er raggegarn, for det kjentes mykere og tynnere ut. Derfor våget jeg ikke å bruke det i foten. Fikk likevel et par sokker i størrelse 40-41. 

 

 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/raggsokker-13 

 

 

 

Siden kulden endelig kom også, blir det nok bruk for varme sokker. Og heldigvis starter hverdagene pent og rolig med en helg. Så da får vi nyte siste rest av ferien, og jeg kjenner det blir godt å komme tilbake til faste rutiner igjen på mandag. (Klumpen er IKKE enig i det, hehe.)

 

 

God lørdag! 

Vi hadde en rolig avslutning på året, med kaker og kaffe hos mamma. Stakkars pus var vettskremt fra de første rakettene ble skutt opp i femtiden, til de siste etternølerne gav seg i totiden om natten. Neste år blir det en tur til dyrlegen for å få noe beroligende, for det er ikke noe kjekt med dyr som blir så redde. Full panikk hver gang det kom julebukker, for han prøvde å komme seg ut. 

 

 

 

Årets siste strikketøy ble fullført like før klokkene slo midnatt. Det ble et par votter, som i utgangspunktet skulle være et enkelt restegarnsprosjekt. Først ble de for smale, så jeg rekket opp igjen en halv vott. Så strikket jeg feil, og måtte rekke opp en halv vott en gang til. Og så gikk jeg tom for hvitt garn. Rekket opp igjen fellingene og strikket dem to omganger kortere, da gikk det akkurat. Men tomlene måtte bli grå. 

 

 

 

Siden jeg hadde planlagt hvite tomler, hadde jeg strikket inn en tråd midt i et hvitt felt. Så det måtte fikses, slik at mønsteret stemte. Jeg fikk akkurat nok garn til en omgang hvitt med trådstumper jeg klippet av her og der på vottene. Passende med en stor trådfest på nyttårsaften, hihi. 

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/slip-stitch-mittens 

 

 

Vottene ble helt OK, de. Men de er litt små. Passe til en liten damehånd. De ender på lageret så lenge.  

 

Jeg brukte til sammen 72.5 gram tynt “arvegarn” holdt dobbelt. Vet ikke hva det er, bortsett fra at det er glatt ull. Pinne #3 og 3.5.

 

 

 

Og så leker jeg visst Pippi Langstrømpe i dag. Fant plutselig ut at beina mine ikke matchet, hihi. INGEN har kommentert det, ikke engang mamma da jeg var nede hos henne en tur i morges. Så nå beholder jeg det umake paret, og ser om noen oppdager det til slutt. 

 

 

Vinden har roet seg, så jeg lurer på om jeg skal prøve å få noen med meg ut på tur. Frisk luft hadde vært deilig. 

 

 

Håper du også får en fin start på det nye året!  :o)

Den store, flotte asaleaen min fra i fjor slapp plutselig nesten alle bladene, etter å ha blomstret i flere måneder. Dette var om våren, så den ble plassert ut i hagen. Og der stod den hele sommeren og høsten. Den ene greinen var helt vissen, på den andre var det noen få grønne blader. 

 

Så kom den første frostnatten i november. Blomsten stod fortsatt ute. Men jeg tok den inn, og lot den “aklimatisere seg” noen dager i gangen før den flyttet opp på kjøkkenet. Der falt mesteparten av de gjenlevende bladene av. Neste stopp komposthaugen.

 

Men så ble den glemt, slik ting ofte blir. Og da jeg endelig skulle kaste den ut, hadde den fått to knopper. Og sånn ser den ut nå:

 

 

 

Det er faktisk knopper i de to nederste bladkransene også. 

 

 

 

 

Denne her hadde visst ikke tenkt å gi seg! Når den har blomstret ferdig skal jeg potte den om, så får vi se. 

 

 

Skikkelig blåsbort-dag i dag. Håper det roer seg snart. Storm og fyrverkeri ikke er den beste kombinasjonen. Men den nest-siste dagen i 2015 tror jeg vi holder oss inne. Holdt på å lette på vei ned til postkassen, hehe. 

 

 

Ha en fin avslutning på året!  

Jeg strikket like godt en ny hals, jeg. Tredobbel tråd arvegarn, tror dette er strømpegarn?

I alle fall er det spraglete i rød-oransje toner, med noen små innslag av svart. (!)

 

 

 

Denne ble større enn den første, så garnet var nok en del tykkere. Men den har mer “sprett”, og jeg tror den kommer til å holde fasongen bedre. Det var litt garn igjen, så jeg satset på at det holdt til en picotkant med dobbel tråd. Det gjorde det. Satt igjen med to stumper på tilsammen ca 20 cm. :o)

 

Halsen veier 143 gram, altså nesten det dobbelte av den første.

 

 

 

 

Den går godt opp over ørene, og langt ned over skuldrene. Men er den bare min?

 

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/just-for-you-two-2 

 

 

 

 

Så visst ikke! Tippehøne mener nemlig at HUN eier både skinnfellen og halsen. Som slett ikke er noen hals, men en hønse-poncho. Hønsestrikk er nemlig det store i år, hevder hun. Og da er det selvsagt høna som er mottakeren. 

 

 

 

Og der forsvant den grønne også. Må jeg strikke en tredje hals, tro? Eller tar hun den også?

 

Jaja. Så fornøyd som hun klukker nå, blir det nok egg til frokost i morgen.  

 

 

Ha en fin tirsdag!  :o)

Jeg pleier å være skeptisk til mysteriestrikk. Noen ganger kan det bli veldig bra, andre ganger legger man ned mye arbeid i ting som blir helt mislykket. Selve mønsteret kan være fint, men garnvalg og farge(r) viser seg å bli helt feil når man er ferdig og ser hva det skulle bli. 

 

Må innrømme at jeg ofte jukser. Jeg venter og ser hva de andre har strikket før jeg bestemmer meg. Noen prosjekter dropper jeg helt, andre ganger tilpasser jeg garn, pinner og farger etter å ha sett på flere ferdige prosjekter. Siden jeg strikker kjapt, kommer jeg vanligvis i mål selv om jeg starter for sent. Denne halsen er et slikt “jukseprosjekt”.  :o)

 

 

 

Den skal strikkes på pinne #6.5. Og jeg så at flere av de som hadde valgt et tykt, fast garn fikk veldig store og klumpete plagg. Så jeg gikk for et tynt, fluffy ullgarn fra “arvekassen”. Måtte ha det firdobbelt for å få det passe. 

 

 

 

Hulda poserer, Tippehøne observerer.  :o)

 

 

 

Tippehøne ble sjalu. Og halsen fungerer visst bra som poncho også. 

 

 

 

Jeg blir nok aldri noen ny selfie-dronning, hihi. Men halsen er myk og deilig. Den veier bare 72 gram, så jeg har faktisk nok garn til to. Får se om jeg gidder å strikke en til. 

 

Grønnfargen er lett melert. Og garnet hadde tovet seg på nøstet, så denne må nok vaskes veeeldig forsiktig. 

 

 

 

I dag har jeg vært på tur i sol og snø. Luksus! Satser på at det varer en stund.

 

Ha en fin ny uke! 

 

Han her luringen dukket plutselig opp i heimen. Men han var bare på visitt, for han skal egentlig bo hos en venn av Klumpen.:o)

 

 

 

Klumpen har en monstervenn fra før. Og man kan jo ikke gjøre forskjell, så da fikk han også ny lue. 

 

 

 

To gode venner! Det er vel mulig de treffes igjen innimellom også. 

 

 

Her ser det ut til å bli en kald dag med gløtt av sol. Uventet, men deilig. Ha en fin dag du også! 

 

 

Ikke meg som har laget ham, men jeg måtte bare vise ham fram likevel:

 

 

 

Skulle gjerne hatt  bilde av ansiktsuttrykket til mamma da hun pakket opp. *fnis*

 

 

 

Hvis noen andre lurer: Det ER Rudolf! Han har jo rød neste og horn, ser du vel. Og ellers er han dekket av gullglitter over det hele. Skjerfet hans, som tydelig blafrer i vinden, er egentlig neon-oransje. 

 

Kjenner jeg ble litt stolt over avkommet nå, hihi. Han er hakket mer utradisjonell og kreativ enn opphavet. 

 

 

 

Rudolf fant seg raskt til rette i sitt nye hjem. 

 

 

Klumpen har laget mer:

 

 

 

Marsipankuler dyppet i smeltet sjokolade. Og en marsipan-kakemann, som fort ble spist opp. 

 

 

Her har freden senket seg. Deilig! Og vi slo nedbørsrekorden også. Så da kan det i grunnen bare fortsette å regne. Vi koser oss innendørs resten av året!  :o)

 

En trivelig gjeng har okkupert kjøkkenbordet mitt. I følge oppskriften er de kork-alver, men to av dem ser da virkelig ut som snømenn. Ja, ja, kunstnerisk frihet. 

 

Jeg tok meg flere friheter, for det er dårlig med korker her i huset. Så disse er stappet med polyestervatt. Og så plukket jeg opp masker nederst og strikket bunn. 

 

 

 

Jeg plukket opp maskene i første omgang av selve kroppen, slik at de kan stå på rullekanten. 

 

 

 

Han her luringen er visst sjefen. Han vil i alle fall alltid stikke seg fram. 

 

Her finner du dem på Ravelry:

http://www.ravelry.com/projects/mimouna/christmas-cork-elves–pals 

 

Oppskriften er gratis, og kun på engelsk. 

 

 

 

Snømannen har lue i dobbelt strømpegarn. Ellers har jeg brukt smårester av Safir, Vestlandsgarn og Heilo. Skjerfene er fra posen med trådstumper, det går med ca en halv meter til hvert. Jeg tvinner dem til snorer, mye kjappere (og penere) enn å legge opp masker og felle av. Jeg broderte øyne og gulrotneser også, syntes de måtte få litt ansikt.  

 

 

Gjengen bor ikke hos meg mer, de har reist ut i verden. Hvis du vil følge dem, finner du dem igjen her: 

http://gretashobby.blogg.no/1450078798_6_smnisser_har_flytta.html#comment 

 

 

Ha en fin tirsdag!